De unge spør . . .

Hvorfor er jeg ikke mer utadvendt?

«Det å være sjenert har en lammende virkning. Det er som om frykten fanger deg. Det er så virkelig.» — Rikard.a

«Jeg hadde store problemer med sjenerthet i oppveksten. Det var som om jeg befant meg i min egen lille verden.» — Elisabeth, 18 år.

«ER DET noe galt med meg? Hvorfor er jeg ikke mer utadvendt?» Hender det at du stiller deg selv slike spørsmål? I likhet med Rikard, som er sitert ovenfor, blir du kanskje nervøs og engstelig når du treffer nye mennesker. Kanskje du føler deg underlegen når du er sammen med personer som har myndighet. Eller det kan hende du bekymrer deg så mye for hva andre mener om deg, at du blir stum som en østers når du får anledning til å si hva du føler eller mener. «Jeg synes det er veldig vanskelig å gå bort til folk som jeg ikke kjenner så godt, og snakke med dem,» innrømmer en ungdom som heter Trine.

Hva er det som ligger bak slike følelser? Det å forstå hva problemet består i, kan være det første skrittet mot å overvinne det. (Ordspråkene 1: 5) En kvinne sa: «Jeg skjønte aldri hvorfor jeg følte meg usikker og unnselig når jeg var sammen med andre. Men nå som jeg har funnet ut hva problemet består i, kan jeg arbeide med det.» La oss derfor se på noen av grunnene til at noen ungdommer synes det er vanskelig å være utadvendte.

Problemet med sjenerthet

Sjenerthet er sannsynligvis den vanligste grunnen. En utadvendt ungdom har vanligvis en rekke venner han kan være sammen med, mens en sjenert, tilbakeholden ungdom kan føle seg ensom og isolert. «Jeg hadde store problemer med sjenerthet i oppveksten,» sier den 18 år gamle Elisabeth. «Det var som om jeg befant meg i min egen lille verden.» Dina husker de påkjenningene hun ble utsatt for det første året på videregående skole. «Jeg likte ikke å bli lagt merke til. Jeg hadde en lærer som ville at vi skulle vurdere hvor viktig vi syntes det var å være populære. På en skala fra null til fem stod null for ikke viktig i det hele tatt, og fem stod for viktig. Alle de jentene som var populære på skolen, skrev fem. Jeg skrev null. For meg var sjenerthet nesten frykt for å være populær. Du ønsker ikke å bli lagt merke til eller å være gjenstand for andres oppmerksomhet, fordi du er redd for at andre ikke skal like deg.»

Det er naturligvis ikke noe galt i å være litt sjenert. Beskjedenhet — det å være klar over sine begrensninger — er nær knyttet til sjenerthet. Bibelen gir oss faktisk befaling om å ’vandre beskjedent med vår Gud’. (Mika 6: 8) Det er lettere å omgås en som er beskjeden eller til og med litt sjenert, enn en som er arrogant, aggressiv eller krevende. Og selv om det er sant at det er «en tid til å tale», er det også «en tid til å tie». (Forkynneren 3: 7) Det er kanskje ikke noe problem for sjenerte mennesker å tie. De er gjerne ’snare til å høre og sene til å tale’, og andre vil derfor ofte sette pris på dem fordi de er gode tilhørere. — Jakob 1: 19.

Noen unge er imidlertid så stille, sjenerte eller forlegne at de har vanskelig for å få venner. Og i noen ekstreme tilfeller kan sjenerthet føre til det en skribent omtaler som «en slags nevrotisk, selvpålagt innesperring» — sosial isolasjon. — Ordspråkene 18: 1.

Sjenerthet — et vanlig problem

Hvis du plages av sjenerthet, så vær klar over at det er et vanlig problem. En undersøkelse blant skoleelever og studenter viste at «82 prosent av dem hadde betraktet seg selv som sjenerte på et eller annet tidspunkt i livet». (Adolescence av Eastwood Atwater) Også i bibelsk tid var sjenerthet et problem for noen. Fremtredende menn som Moses og Timoteus kan ha hatt dette problemet å stri med. — 2. Mosebok 3: 11, 13; 4: 1, 10, 13; 1. Timoteus 4: 12; 2. Timoteus 1: 6—8.

Tenk på Saul, den første kongen i Israel i fortiden. Saul var vanligvis en modig mann. Da farens dyreflokk kom bort, drog Saul modig av sted for å lete etter den. (1. Samuelsbok 9: 3, 4) Men da han ble utnevnt til konge over nasjonen, ble han plutselig grepet av sjenerthet. I stedet for å stå fram foran den jublende folkemengden gjemte han seg blant oppakningen! — 1. Samuelsbok 10: 20—24.

Vi synes kanskje det er rart at Saul tilsynelatende manglet selvtillit. Bibelen beskriver ham tross alt som en påfallende pen ung mann. Ja, «han var høyere enn alt folket, fra skuldrene og opp». (1. Samuelsbok 9: 2) Guds profet hadde dessuten forsikret Saul om at Jehova ville velsigne hans styre som konge. (1. Samuelsbok 9: 17, 20) Likevel var Saul usikker på seg selv. Da han fikk vite at han skulle bli konge, svarte han beskjedent: «Er ikke jeg en benjaminitt, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min slekt den mest ubetydelige av alle slekter i Benjamins stamme? Hvorfor har du da sagt noe slikt til meg?» — 1. Samuelsbok 9: 21.

Når en person som Saul manglet selvtillit, er det ikke så merkelig om du kan ha litt lav selvfølelse fra tid til annen. Siden du er ung, er du på et stadium i livet hvor kroppen din er i rask forandring. Du har nettopp begynt å lære hvordan du skal fungere i de voksnes verden. Da er det bare naturlig at du føler deg forlegen og usikker av og til. Dr. David Elkind skrev i bladet Parents: «I sin tidlige pubertetsalder har de fleste unge mennesker en periode da de er sjenerte, da de lager seg det jeg vil kalle et innbilt publikum — de tenker seg at andre holder øye med dem og er veldig opptatt av hvordan de ser ut, og hva de gjør.»

Unge mennesker blir ofte bedømt av sine jevnaldrende etter hvordan de ser ut, og mange er derfor svært opptatt av sitt ytre. (Jevnfør 2. Korinter 10: 7.) Men det å være altfor opptatt av sitt utseende er usunt. En ung kvinne i Frankrike som heter Lilia, forteller hva hun selv opplevde i den forbindelse: «Jeg hadde et problem som mange unge har. Jeg hadde akne — kviser! En tør ikke å nærme seg andre fordi en skjemmes over hvordan en ser ut.»

En ond sirkel

Fordi sjenerte mennesker ofte blir misforstått, kan de lett gå i den fellen at de isolerer seg. Boken Adolescence sier: «Sjenerte ungdommer har vanskeligere for å skaffe seg venner fordi de ofte blir misoppfattet av andre på en negativ måte. Sjenerte personer blir gjerne betraktet som reserverte, likeglade, uinteresserte, nedlatende, kalde og uvennlige. Når andre behandler dem deretter, føler de seg kanskje enda mer isolert og nedtrykt og enda mer ensomme.» Da er det ikke til å unngå at de blir enda mer sjenerte, noe som naturligvis bare forsterker den misoppfatning at de er snobbete eller overlegne.

De kristne er som kjent «et skuespill for verden», og du bør derfor være opptatt av hvilket inntrykk andre får av deg. (1. Korinter 4: 9) Unngår du øyekontakt når du snakker med andre? Viser du ved din holdning og ditt kroppsspråk at du ønsker å være i fred? Da skjønner du sikkert at andre kan feiltolke deg og ha en tendens til å unngå deg. Dette kan gjøre det enda vanskeligere å utvikle nye vennskap.

Andre faktorer

Et annet vanlig problem er frykten for å mislykkes. Det er helt normalt om du føler deg litt usikker eller nøler når du gjør noe nytt, noe som er utenfor ditt erfaringsområde. Men noen ungdommer går til ytterligheter når det gjelder dette. En ungdom som heter Gerd, hadde det hun selv kaller sosial fobi. Hun sier: «Jeg svarte aldri i timene. Og foreldrene mine ble bombardert med slike uttalelser som: ’Hun rekker ikke opp hånden. Hun sier aldri noe.’ For meg var det ubehagelig og stressende å gjøre det. Vet du, selv nå er det fortsatt vanskelig for meg.» Frykt for å mislykkes kan ha en lammende virkning. «Jeg er redd for å gjøre feil,» sier en ungdom som heter Peter. «Jeg er ikke riktig sikker på det jeg gjør.» Brutal erting og kritikk fra jevnaldrende kan forverre personlig frykt og være til varig skade for en ungdoms selvtillit.

Mangel på sosiale ferdigheter er et annet vanlig problem. Kanskje du nøler med å presentere deg for en du ikke kjenner, bare fordi du ikke vet hva du skal si. Det vil kanskje overraske deg å høre at også de voksne føler seg sosialt ubehjelpelige fra tid til annen. En forretningsmann som heter Fred, sier: «I forretningsverdenen vet jeg ganske godt hvordan jeg skal forholde meg. Hvis jeg bare snakker om forretninger, er jeg ikke i tvil om at jeg gjør et godt inntrykk. Men når jeg begynner å prate om andre ting med de samme menneskene, blir jeg usikker. Jeg kan nok karakteriseres som kjedelig, formell, altfor teknisk eller ikke særlig interessant.»

Enten du er sjenert, forlegen eller bare sosialt ubehjelpelig, vil det være en fordel for deg å lære hvordan du kan bli mer utadvendt. Bibelen oppfordrer de kristne til å «gjøre større plass» og bli kjent med andre. (2. Korinter 6: 13) Men hvordan kan du klare det? Det vil bli tatt opp i et senere nummer.

[Fotnote]

[Bilde på side 26]

Sjenerte mennesker blir ofte betraktet som reserverte

[Bilde på side 26]

Frykt for å mislykkes får noen ungdommer til å trekke seg bort fra andre i sosial sammenheng