De unge spør . . .
Hvordan skal jeg forholde meg i en konferanse?
«REDD! Det var det jeg var i konferansen,» sier Sal. Han søkte jobb for første gang. «Jeg var redd for at jeg ikke skulle greie det, siden jeg ikke hadde noen erfaring i arbeidslivet.»
Er det sånn du føler det når du søker på en jobb? Du er ikke alene om det. Bare det å tenke på konferansen kan få mange — både unge og gamle — til å kaldsvette, særlig hvis det er deres første. Og nesten alle som har en jobb, har hatt sin første konferanse. Men de overlevde, og det kan du også gjøre.
Det er stor arbeidsløshet blant de unge — det er riktig. Det finnes færre jobber enn det finnes ungdommer som vil ha dem — det er riktig. Det betyr at det ikke er noen vits i å forsøke å få en jobb — det er GALT! Pass på at du ikke tenker: ’Jeg har ikke noen sjanse.’ Sjansen kommer av seg selv hver dag hvis du bare er villig til å se etter den. Du trenger kanskje en heltidsjobb på grunn av personlige forpliktelser, eller det kan være at du vil ha en deltidsjobb. I begge tilfelle kan det være du som greier konferansen og får jobben, hvis du tar initiativet. Og initiativ er noe av det første en arbeidsgiver ser etter hos folk han overveier å ansette. Du må ta det første skrittet.
Betrakt ikke hindringene på veien til en vellykket konferanse som uoverstigelige. Betrakt dem isteden som hindringer som kan overvinnes. Et bibelsk ordspråk sier: «For den late er veien som en tornehekk, men de ærlige har en ryddet vei.» Den late betrakter enhver utfordring som en uoverstigelig «tornehekk». Dermed blir ingenting gjort. Men for den forstandige er veien «ryddet»; den virker så jevn og bred som en motorvei hvor alle steiner og alt annet som utgjorde en hindring, er blitt fjernet. De forstandige er villige til å gå på og ta imot utfordringen. — Ordspråkene 15: 19.
Før du går
Kjenner du dine sterke og dine svake sider? Vær ærlig overfor deg selv, for det å ha et realistisk syn på dine sterke og dine svake sider er en del av den forberedelse som er nødvendig når du søker arbeid. Denne kunnskapen kan hjelpe deg til ikke å være selvsikker og krevende. Yrkesveilederen Cleveland P. Jones sier om en holdning mange ungdommer har: «De vil ha en jobb som krever så lite arbeid som mulig, men hvor de tjener så mye som mulig. I dagens verden lar det seg ganske enkelt ikke gjøre. De må huske at de skal begynne nederst på stigen.»
Å bli overflyttet til en bedre jobb er noe du må gjøre deg fortjent til. Men først må du få deg en jobb. Ved at du utfører dine plikter på en god måte og får verdifull erfaring i arbeidslivet, får du ikke bare større selvtillit, men din arbeidsgivers tillit til deg vil også vokse. Nå er du rede til å påta deg større ansvar.
Det er ikke nok å ønske seg en jobb. Du må finne ut hva arbeidet krever, og så forberede deg med tanke på å kunne oppfylle disse kravene. Hvis du ikke kan etterkomme noen av arbeidsgiverens anmodninger, vil du nok gå glipp av muligheten til å få en bedre jobb. Disse kravene tjener som en slags målestokk for hvor mye du eventuelt vil være verd som ansatt. «Jeg vet om folk som har fått sparken,» sier Jones, «fordi de har sagt til arbeidsgiveren: ’Vel, hvis jeg ikke får høre på radio, kan jeg ikke arbeide.’»
«Før du går til en konferanse, bør du huske at førsteinntrykket teller veldig mye,» sier Jones. Han advarer mot å ha på seg olabukser og joggesko når en skal i konferanse, og understreker hvor viktig det er å være ren og velstelt. ’Men jeg har rett til å ha på meg det jeg vil,’ sier kanskje noen. Arbeidsgiveren har også rett til å ansette den han vil. Han har jobben, og du er den som søker på den. Enten det er rett eller ikke, kan arbeidsgiveren trekke den konklusjon at den måten en person kler seg på, forteller hva slags arbeider han vil være.
En vil derfor som regel være på den sikre siden hvis en kler seg konservativt til alle slags konferanser, enten det gjelder en kontorjobb eller en fabrikkjobb. Når du søker på en kontorjobb, bør du kle deg slik som en forretningsmann eller -kvinne kler seg. Når du søker på en fabrikkjobb, bør du ha på deg ordentlige, pressede bukser, en ren, nystrøket skjorte og skikkelige sko. Hvis du er kvinne, bør du kle deg sømmelig og spare på sminken. Og hvis du søker på en kontorjobb, bør du ha på deg strømper og pene sko. Det hører med til en konservativ klesdrakt.
Er det alltid nødvendig med skriftlig søknad? Mange ganger, for eksempel når du søker på en fabrikkjobb, er det kanskje ikke det, men det forlanges ofte hvis det gjelder en kontorjobb.
I konferansen
Når du går til en konferanse, bør du alltid gå alene, sier Jones. Arbeidsgiveren vil snakke med deg og høre hvorfor du vil ha jobben, ikke hvorfor vennen din synes du bør få den. Hvis du tar med deg moren din eller en av vennene dine, kan arbeidsgiveren få inntrykk av at du er umoden.
’Hva skal jeg svare hvis arbeidsgiveren spør meg om jeg har praksis fra tidligere arbeid?’ spør du kanskje. Ikke bløff. «Vær ærlig,» sier Sal. «De merker om du lyver eller dikter opp en historie.»
Selv om dette skulle være din første jobb, kan det hende at du uten at du er klar over det, har praksis fra før. Hvordan det? Har du noen gang hatt sommerjobb? Eller har du sittet barnevakt? Eller har du hatt en fast arbeidsoppgave hjemme? Har du hatt det ansvar å ta deg av bestemte plikter i det religiøse møtelokalet du går til? Har du øvelse i å tale offentlig? Hvis du har det, kunne du nevne disse tingene i en konferanse eller ta dem med i søknaden for å vise at du kan bli pålagt ansvar.
Noe annet som arbeidsgivere er svært opptatt av, er hvor interessert du er i deres firma og i den jobben de tilbyr. Derfor må du overbevise dem om at du vil og kan gjøre arbeidet, og at du gjerne vil ha mulighet til å bevise det. Hvis du bare er på utkikk etter de fordeler du kan oppnå, vil arbeidsgiveren ganske fort miste interessen for deg. Han er interessert i hva du kan gjøre for firmaet, ikke i hva firmaet kan gjøre for deg.
Å søke på og å få en hel- eller deltidsjobb er en utfordring som du kan ta imot og greie. Og når jobben blir brukt som et redskap til å hjelpe andre, ikke bare deg selv, kommer du til å føle stor tilfredshet.
[Ramme på side 24]
(Se den trykte publikasjonen)
OLE JACOB HANSEN
Villaveien 11
OSLO 3
Oslo, 20. juni 1983
Strøms Jernvareforretning
Jan Nielsens vei 52
OSLO 2
Jeg har sett Deres annonse i «Aftenposten» for i dag og tillater meg å søke den ledige stillingen som ekspeditør i Deres forretning.
ALDER:
Jeg er 18 år og ugift.
UTDANNELSE:
Examen artium ved Oslo Handelsgymnasium 1983. Den gjennomsnittlige standpunktkarakteren var 4,5. Før øvrig viser jeg til vedlagte kopi av vitnesbyrd.
PRAKSIS:
Sommerjobb juli og august 1979 i Finns Dagligvareforretning, Villaveien 27, Oslo 3. Arbeidet bestod i sette ting på plass i hyllene. Fra september 1978 til juni 1979 gikk jeg med “Aftenposten”s morgenutgave.
ANDRE OPPLYSNINGER:
Jeg går på et kurs i talekunst hver uke. De siste ti årene har jeg hver sjette uke holdt en femminutters tale for cirka 95 tilhørere i Jehovas vitners Rikets sal, Bogstadveien 39, Oslo 3.
De siste tre årene har jeg vært med på vedlikehold av Rikets sal.
REFERANSER:
Butikksjef Finn Johnsrud, Liljeveien 2, Oslo 2.
Erik Ås, presiderende tilsynsmann, Nansegaten 3, Oslo 2.
Fru Anne Halvorsen, nabo, Villaveien 13, Oslo 3.
Jeg ville sette pris på å komme i betraktning.
Med vennlig hilsen
Ole Jacob Hansen
Vedlegg
[Ramme på side 25]
Hva du bør gjøre i en konferanse:
● Opptre voksent, forretningsmessig. Vis arbeidsgiveren den rette respekt. Bruk høflige tiltaleformer. Vær ikke familiær.
● Sitt rett i stolen, ha føttene plantet på gulvet og vær oppmerksom. Hvis du på forhånd har tenkt igjennom situasjonen, vil det hjelpe deg til å være rolig og likevektig.
● Tenk før du besvarer et spørsmål. Vær høflig, nøyaktig, ærlig og åpen. Gi alle opplysninger. Ikke skryt.
● Ha med en liste over alle jobbene dine, når du arbeidet, hva lønnen var, hva slags arbeid du utførte, og hvorfor du sluttet.
● Vær forberedt på å vise hvordan din utdannelse og yrkeserfaring vil hjelpe deg til å utføre det arbeidet du søker på.
● Oppgi som referanser navnet (og fullstendig adresse) til et par pålitelige mennesker som kjenner deg og ditt arbeid.
● Vær tillitsfull og begeistret, men bløff ikke. Bruk godt norsk og snakk tydelig. Men snakk ikke for mye.
● Hør nøye etter; vær høflig og taktfull. Begynn framfor alt ingen diskusjon med din framtidige arbeidsgiver.
● Arbeidsgiveren er bare interessert i hvor godt du vil passe til jobben. Nevn ikke personlige problemer, familie- eller pengeproblemer.
● Hvis det ser ut til at du ikke vil få jobben, bør du be arbeidsgiveren om råd når det gjelder andre ledige stillinger som kan dukke opp i firmaet.a
[Fotnote]
a Kilde: Brosjyren How to «Sell Yourself» to an Employer, utgitt av New Yorks arbeidskontor.