Har barnet ditt problemer med å lære?

Det sies om hundretusener av barn at de har manglende evne til å lære. Er det noe som blir sagt om altfor mange barn? Hvordan kan du vite om barnet ditt har lærevansker?

MANGLENDE EVNE TIL Å LÆRE er et uttrykk som er blitt mye brukt i det siste tiåret eller deromkring. Det betegner forskjellige forhold som gjør det vanskelig for barn som ellers er utstyrt med normal intelligens, å mestre én eller flere av de ferdigheter som er viktig for å kunne tilegne seg lærdom. Slike barn har normalt syn og normal hørsel, og de har ikke noe synlig fysisk handikap. Likevel er det stor avstand mellom disse barnas muligheter og deres prestasjoner.

Hva er årsaken? Dessverre er de undersøkelser som er blitt foretatt, ennå ufullstendige. Men visse ting tyder på at det kan være tale om en funksjonsfeil et eller annet sted i hjernen som er forårsaket av skader før, under eller etter fødselen, for tidlig fødsel, sykdom hos moren under svangerskapet, langvarige veer eller en vanskelig fødsel. Manglende evne til å lære har således ofte tilknytning til mindre funksjonsforstyrrelser i hjernen. Den kan også være forbundet med en defekt i oppfatningen, det vil si at barnet kan ha vanskelig for å tolke de opplysninger som oppfattes gjennom sansene. Det er også noe som tyder på at problemet kan være arvelig. Det ser dessuten ut til at det er mange flere gutter som har dette problemet, enn piker.

Tegn og symptomer

Uansett hva årsaken er, har et barn med manglende evne til å lære et virkelig problem. Og det kan gi seg utslag på mange forskjellige måter. Det er naturligvis ikke noe enkelt atferdsmønster som er typisk for et barn med manglende evne til å lære. Det finnes ikke to barn som lærer eller oppfører seg på nøyaktig samme måte. Her følger noen av symptomene, som kan variere fra milde til alvorlige.

● Problemer med synsevnen: «Jeg kan ikke se tavlen,» sier barnet. Synsprøver viser imidlertid at det har normalt syn. Er det en unnskyldning for dårlig utført arbeid? Hvis barnet har lærevansker, kan det skyldes at det har problemer med synsevnen. Det vil si, det har vanskelig for å tolke det det ser. Selv om vi ser med øynene, forstår vi det vi ser, med hjernen, ikke med øynene.

Å lese og skrive kan således være et problem for barnet. Når det skal lese, hopper det kanskje over visse ord. Ord som begynner med den samme lyden, blir kanskje forvekslet med hverandre. Barnet snur kanskje om på bokstavene når det leser («far» blir til «fra»). Når det skal skrive, forveksler det kanskje bokstaver («b» blir til «d») eller hele ord («ås» blir til «så»).

● Problemer med høreevnen: «Jeg hørte ikke hva du sa,» svarer barnet når du spør det om hvorfor det ikke gjorde som du bad det om. Høreprøver viser imidlertid at det har normal hørsel. Hørte det virkelig ikke hva du sa? Eller er det vanskelig og ulydig med vilje?

Hvis barnet har problemer med høreevnen, er det på en måte døvt — innvendig. Det hører kanskje bare et sammensurium av det andre sier. «Støyen» som barnet hører, gjør det forvirret og får det kanskje til å reagere aggressivt. Hvis det får flere instrukser, hører det kanskje i virkeligheten bare én av dem. Men så til andre tider blir alt hørt og oppfattet av hjernen. Det hele er nokså tilfeldig.

● Språkproblemer: Vi lærer å uttrykke oss ved hjelp av det vi hører. Men et barn som har problemer med høreevnen, har antagelig aldri hørt fullt ut eller normalt. Som følge av dette kan det ikke gi så godt uttrykk for sine tanker. Ord og tanker blir av og til forvekslet. «Bilen kjører baklengs, mamma,» sier det kanskje, mens bilen egentlig kjører framover.

● Problemer med å huske syns- og hørselsinntrykk: Et barn som har problemer med enten synsevnen eller høreevnen, har vanligvis også problemer med å huske syns- og hørselsinntrykk. Det er kanskje derfor ikke i stand til å huske hva som er blitt sagt til det, eller i hvilken rekkefølge det skulle gjøre visse ting. Når barnet har problemer med å huske det det ser, vil det ha vanskelig for å huske det det leser, og hvor det legger fra seg forskjellige ting.

● Fortapt i tid og rom: Et barn som har lærevansker, kan ha problemer med å huske forskjellen mellom opp og ned, mellom høyre og venstre, mellom over og under eller inn og ut. Eller for å si det på en annen måte: hvordan kan barnet forstå at hyllen er der oppe, hvis det ikke er helt sikker på at føttene er der nede? Eller hvis du for eksempel ber barnet om å legge papiret i esken, legger det papiret under esken.

Et slikt barn er også tilbøyelig til å ha en utilstrekkelig oppfatning av sin egen kropp. Det kan ikke finne ut hvor mye plass kroppen tar opp. Som følge av dette feilbedømmer det ofte seg selv. Det er derfor ikke så merkelig at det ofte er klosset og ubehjelpsomt — langt mer enn andre barn på samme alder.

Også når det gjelder tid, er et slikt barn vanligvis nokså desorientert. Du spør deg selv om det noensinne vil lære rekkefølgen av ukens dager eller årets måneder.

● Dårlig koordinering av musklene: Et barn med lærevansker kan også ha problemer med å kontrollere muskelbevegelsene. Det kan være svært vanskelig for det å fargelegge og tegne noe eller å skjære ut noe. Det lærer først lenge etter andre barn på sin egen alder å knytte skoene sine, kle på seg og skjære opp maten sin. Forskjellige former for idrett er også vanskelig. Det kan for eksempel ha problemer med å treffe en ball med et balltre.

● Sta og ubøyelig: Et barn med lærevansker er også tilbøyelig til å være sta og ubøyelig. Det vil ha det det vil ha, med én gang, uansett om det passer eller hva som foregår omkring det. Det ser ikke helheten i tingene; det ser detaljene og mister oversikten. Og det blir svært engstelig når den vanlige rutinen blir forstyrret.

«Kan du ikke gjøre noe med det barnet?»

Det er ikke så merkelig at et slikt barn blir sint, skuffet og hissig. Når alt kommer til alt, er de opplysningene det får tak i, nokså overfladiske. Det er ikke i stand til å samarbeide og blir kalt dum av sine skolekamerater. Det verste er at foreldrene eller læreren kanskje ikke forstår det.

Det skal innrømmes at det ikke er lett å omgås et barn som har slike problemer, og som synes å være «utenfor» det meste av tiden. Foreldrene blir kanskje oftere utsatt for bekymringer og skuffelser enn andre foreldre. Dessverre blir de også ofte kritisert. «Kan du ikke gjøre noe med det barnet?» sier kanskje en kritisk iakttager.

En far eller mor føler kanskje at det er noe i veien med barnet, men kan ikke finne ut hva det er. Det er imidlertid viktig å finne ut hva det er som er i veien, på et tidlig tidspunkt. Hvis ikke et slikt barn får hjelp, kan det bli tilbakeholdent og avvisende og aldri få utnyttet sine muligheter.

«Mitt barn har alle symptomene, doktor»

Dette sier kanskje en bekymret far eller mor og henviser til en artikkel om barns manglende evne til å lære. Det sies om bokstavelig talt hundretusener av barn at de har «manglende evne til å lære». Når det gjelder noen av disse barna, er dette naturligvis nok tilfellet. Men kan det tenkes at altfor mange barn er blitt anbrakt i denne kategorien?

«I mange barns tilfelle er det med urette blitt hevdet at de mangler evnen til å lære,» sier psykiateren Thomas P. Millar. Hvorfor har de havnet i denne feilaktige kategorien? En av grunnene er «feilfrie foreldre», sier Millar. De bekymrede foreldrene sier: «Grunnen til at vårt barn ikke lærer så godt, er ikke at vi kommer til kort som foreldre. Nei, grunnen er at det mangler evnen til å lære.» Men gjør det det? Kan det tenkes at det er foreldrene som «mangler evnen til å være foreldre»?

Eller er det kanskje læreren som «mangler evnen til å undervise»? En anerkjent autoritet på området, dr. Barbara Bateman, sier: «Betegnelsen ’manglende evne til å lære’, er blitt en utrolig populær unnskyldning for at de offentlige skolene har kommet til kort med hensyn til å undervise de barn som virkelig trenger god undervisning.»

Et annet vanlig uttrykk som blir brukt, er hyperaktivitet, som ofte blir forbundet med manglende evne til å lære.a Hva er hyperaktivitet? Ifølge en rapport som ble offentliggjort av et psykiatrisk akademi, er det «fysisk aktivitet som ser ut til å være drevet av en slags ’indre tornado’, slik at aktiviteten ligger utenfor barnets kontroll, sammenlignet med andre barns aktivitet». Hva er symptomene? Oppmerksomheten holdes bare fangen en kort tid; barnet har lett for å bli distrahert, beveger seg impulsivt fra sted til sted, har vanskelig for å konsentrere seg om én ting av gangen og kan ikke sitte stille.

«Det høres ut som vårt barn,» sier kanskje noen foreldre. Men trekk ikke forhastede slutninger. Det faktum at barnet er rastløst og energisk eller urolig, behøver ikke nødvendigvis å bety at det er hyperaktivt. Det kan være andre årsaker — det kan være allergisk overfor en bestemt slags mat, mangle søvn eller ha problemer med hørselen eller synet.

Det har riktignok vist seg at manglende evne til å lære og hyperaktivitet ofte hører sammen, selv om antall tilfelle er blitt overdrevet. Hva bør du gjøre hvis du har mistanke om at ditt barn har lærevansker? Søk råd hos fagfolk. En kan ikke fastslå om et barn har «manglende evne til å lære», før det har gjennomgått grundige prøver.

Snakk med barnets lærer. Vær ikke redd for å stille spørsmål. Forviss deg om at det er tale om manglende evne til å lære og ikke manglende evne til å undervise. Finn ut hva problemet er, og hva som kan gjøres med det. Undertiden kan bare det å forstå et problem være til hjelp. Hva kan en så gjøre når diagnosen er blitt stilt?

[Fotnote]

[Bilde på side 6]

Skuffet og motløs — hvorfor?