Dere foreldre, hva kan dere gjøre?

«INGENTING hjelper!» «Han får simpelthen ikke tak i det!» Slik lød det fra de skuffede foreldrene. Hvordan kan du trenge igjennom til et barn som har lærevansker? Og hva kan du gjøre med hyperaktivitet hvis det er det som er problemet?

Et barn som har lærevansker, trenger det samme som alle andre barn, nemlig at foreldrene viser at de er glad i det, forstår det og godtar det. Men et slikt barn krever også ekstra tid og oppmerksomhet. Det forstår kanskje selv at det er «noe i veien» med det. Det må bli fortalt om og om igjen at det er normalt begavet og ikke mentalt tilbakestående. Det trenger bare lengre tid til å lære enn andre.

Mange steder er det mulig for slike barn å få spesialundervisning. Det krever spesiell dyktighet å undervise et barn som har lærevansker. Det er ofte vanskelig for foreldrene å undervise et slikt barn; de er altfor følelsesmessig engasjert. Noen steder finnes det organisasjoner som hjelper foreldre som har slike barn.

I tillegg til dette er det mye dere foreldre kan gjøre for å forbedre forholdene hjemme. Hvis dere sørger for at det er god orden og en kjærlig atmosfære i hjemmet og står fast for det som er rett, vil barnet føle seg trygg og glad. Samtidig bør dere huske at barnets måte å oppføre seg på kan være en direkte følge av at det har lærevansker. Det kan være at det forsøker å få avløp for sine skuffelser. Hensikten med de forslagene vi kommer med her, er å hjelpe dere til å få kontroll over barnet, ikke å helbrede dets lærevansker.

Hvis barnet har problemer med høreevnen, bør du forvisse deg om at det ser på deg før du begynner å snakke. Snakk langsomt og kom ikke med for mange instrukser samtidig. Be barnet om å gjenta det du sa. Husk at det ikke alltid «hører» hva du sier. Slike barn hører i virkeligheten ofte feil. Du kan også prøve å skrive ned instruksene på en lapp papir og putte den i en lomme i barnets klær. Det kommer kanskje til å gå rundt med lommen full av papirlapper med instrukser, men det vil i det minste huske hva det skal gjøre.

Å tukte et barn som har lærevansker og kanskje er hyperaktiv, er på ingen måte lett. Martys mor sa: «Jeg kom til at Marty ikke kunne lære å skjelne mellom rett og galt. Jeg begynte å unnskylde hans oppførsel. Men etter et år hadde jeg fått enda større problemer, og han hadde ingen respekt for meg.»

Gi derfor ikke opp! Ordspråkene 29: 15 kommer med dette forstandige rådet: «Ris og refsing gir visdom, men en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» Men hvordan kan du trenge igjennom til et slikt barn?

Sandra, som har en datter med lærevansker, sier: «Når det gjelder min datters oppførsel, forsøker jeg å lære henne så godt å kjenne at jeg er i stand til å skjelne mellom hva hun ikke kan, og hva hun ikke vil. Da vet jeg om jeg må behandle problemet med forståelse eller med fasthet.»

En slik innsikt vil vise barnet at du er rimelig og står fast for det som er rett. Dette kan være en svært virkningsfull måte å trenge igjennom til barnet på.

Hva med å straffe barnet? En straff av lang varighet, for eksempel at barnet ikke skal få se på fjernsyn en hel måned, er vanligvis virkningsløs. Hvorfor? Jo, for når det har gått 14 dager, husker barnet ikke hvorfor det blir straffet. Men å advare det om at det ikke blir noe av den turen til dyreparken som er planlagt (eller noe annet som det ser fram til), hvis det fortsetter å oppføre seg dårlig, er vanligvis mer virkningsfullt. Barnet må naturligvis være klar over at du mener det du sier. Du må være konsekvent. «La et ja være ja og et nei være nei!» sier Bibelen. (Matteus 5: 37) Har dette en god virkning?

Martys mor forteller følgende: «Når han var slem, måtte han sitte alene et bestemt sted i fire minutter. Hvis han ikke gjorde som det ble sagt, i løpet av et rimelig tidsrom, hvis han uten videre tok leker fra andre, eller hvis han fikk et raserianfall, ble han straks plassert på dette stedet. Det var ytterst virkningsfullt.»

Noe annet som er svært viktig, er en bestemt rutine og god organisering. Dette er nødvendig for slike barn. Rutine og organisering gjør forvirringen mindre. En bestemt tid til å spise, til å gjøre lekser, til å stå opp og til å legge seg og så videre hjelper slike barn til å få gode vaner. Og når du først har laget en bestemt timeplan, bør du forsøke å holde den.

Noen ord om barnets følelsesmessige velvære: Som det ble nevnt i den foregående artikkelen, opplever et barn med lærevansker ofte flere skuffelser og nederlag enn andre barn. Hva kan du gjøre? Barn lærer mye gjennom andres eksempel. Hvis barnet får se at du kan le av dine egne feil, kan det hjelpe det til også å le av sine feil. Å få barnet til å gi uttrykk for hva det føler, kan også være en hjelp. Hvis du deler dine følelser med barnet, vil det gjøre det lettere for barnet å dele sine følelser med deg.

Hva med hyperaktivitet?

Selv om ikke alle barn med lærevansker er hyperaktive, er det ganske mange som er det. Dette gjør naturligvis en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere. Graden av hyperaktivitet kan i likhet med graden av manglende evne til å lære variere. Noen er mer hyperaktive enn andre. Av og til kan rastløsheten bringes under kontroll ved å skifte tempo, ved å gå over til en annen form for aktivitet. Men hvordan kan hyperaktivitet ellers best bringes under kontroll?

Ved hjelp av medikamenter: I noen tilfelle har leger foreskrevet amfetamin (stimulerende medikamenter). Stimulerende medikamenter? Ja. Paradoksalt nok har de en beroligende virkning på hyperaktive barn. De bringer aktiviteten ned på et normalt nivå og forbedrer konsentrasjonen. Hvis du overveier en slik form for behandling, bør du tenke over de mulige bivirkningene: nervøsitet, søvnløshet, overfølsomhet, svimmelhet, hjertebank, appetittløshet og veksthemming. Noen autoriteter anbefaler forsiktig bruk av slike medikamenter under tilsyn av en lege. Andre stiller seg imidlertid mer skeptisk og sier at en ennå ikke vet nok om hvor trygt og effektivt det er å bruke stimulerende midler over lengre tid for å behandle hyperaktivitet. Du må derfor selv ta avgjørelsen.

Unngå tilsetningsstoffer i matvarer: Allerede i 1973 mente dr. Ben Feingold, som er barnespesialist i allergi ved Kaiser-Permanente Medical Center i San Francisco, at en diett som er fri for kunstige fargestoffer og andre tilsetningsstoffer, vil resultere i en oppsiktsvekkende bedring i oppførselen til minst halvparten av hyperaktive barn. En mente at disse barna var allergiske overfor tilsetningsstoffer og kunstige fargestoffer i matvarer, og at dette hadde en ugunstig innvirkning på deres oppførsel.

Men siden 1973 har ekspertene ført heftige diskusjoner og diskutert dette spørsmålet fram og tilbake. Dr. Stanford Miller, som er knyttet til den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll, har følgende kommentarer til denne diskusjonen: «Undersøkelser tyder på at det finnes en viss sammenheng mellom oppførselen til noen barn og innholdet i matvarer, men på grunnlag av det vitnesbyrd vi har, må jeg trekke den slutning at saken ennå ikke er avgjort.»

Store vitamindoser: Noen hyperaktive barn er blitt behandlet med store doser vitaminer, utelatelse av sukker i kosten og en omhyggelig tilførsel av de rette næringsstoffer. I noen tilfelle har resultatet vært at hyperaktiviteten er blitt betydelig nedsatt.

Men heller ikke når det gjelder denne behandlingsmåten, er alle eksperter enige. Noen hevder at det ikke ser ut til at store vitamindoser har noen virkning på lærevansker eller hyperaktivitet, og de påpeker at store vitamindoser kan ha skadelige bivirkninger. Hvordan forklarer de så at barn som er blitt behandlet med store vitamindoser, er blitt bedre? De sier at det skyldes at familien viser barnets problemer større oppmerksomhet og går inn for å hjelpe det.

De som er tilhengere av behandlingen med store vitamindoser, hevder på den annen side at de bivirkninger som av og til inntrer, har tilknytning til dosens størrelse og forsvinner når dosen minskes.

Det er tilrådelig å konsultere en lege, spesielt en barnelege, både for å få stilt en diagnose og for å gjennomføre noen av de ovennevnte behandlingsmåtene.

Det er klart at det ikke finnes noe enkelt botemiddel. Men én ting er sikkert. Manglende evne til å lære og hyperaktivitet er virkelige ulemper som er forårsaket av én eller flere faktorer, og som ikke bare skyldes et barns uvilje mot å sitte stille eller å lære noe. Et slikt barn trenger spesiell hjelp for å overvinne sitt spesielle handikap. Og framfor alt trenger det foreldre som forstår at det er «annerledes». Dette innebærer en virkelig utfordring for foreldrene, noe den neste artikkelen viser.

Men hva med framtiden? Mange av disse barna kan leve et normalt og produktivt liv hvis de får den rette opplæring. Leonardo da Vinci, Thomas Edison og Albert Einstein hadde i sin tid lærevansker som det lyktes dem å overvinne.

Men det finnes en enda større grunn til å nære forhåpninger. Oppfyllelsen av Bibelens profetier viser tydelig at vi lever i de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1—5) Vi nærmer oss raskt enden på denne onde tingenes ordning. Hva vil følge etter den? En rettferdig, ny ordning som Gud skaper, og hvor slike handikap som manglende evne til å lære vil bli fjernet. Tenk deg det! Da vil det ikke lenger være noe som hindrer et menneske i å utnytte sine muligheter og yte sitt beste. Slike barn som Marty vil ikke lenger føle seg som en firkantet plugg som skal passe inn i et rundt hull. — 2. Peter 3: 13; Åpenbaringen 21: 1—4.

[Uthevet tekst på side 8]

«Barnet ditt ønsker å lære! . . . Dets dårlige oppførsel er en normal reaksjon på nedtrykthet. . . . Med sin dårlige oppførsel forsøker det å si: ʼSe på meg! Jeg har problemer med å lære. Jeg trenger hjelp!ʼ» — Dr. Robert D. Carpenter

[Bilde på side 9]

Forsøk å skjelne mellom kan ikke og vil ikke

[Bilde på side 10]

Han trenger oppmuntring