Fra våre lesere
Førstehjelpsspesialister
Deres artikkel «En førstehjelpsspesialist forteller» (8. juni 1983) gav en forholdsvis nøyaktig beskrivelse av begivenheter som kan inntreffe fra dag til dag, men enhver førstehjelpsspesialist med respekt for seg selv ville ikke drømme om å bruke sin stilling til å påvirke tidligere pasienter med sin religiøse overbevisning. Deres artikkel er en fornærmelse mot min profesjon. En virkelig førstehjelpsspesialist ber ikke om og venter heller ikke at pasientene skal vise takknemlighet.
J. W., førstehjelpsspesialist, Australia
Vi synes ikke at Larry Marshburn bruker sin stilling til å påvirke pasientene med sin religiøse overbevisning, men snarere at en i sitt privatliv fortsetter å vise vennlighet og interesse overfor sine medmennesker utover å gjøre det som hans stilling tilsier. Han forteller dem om håpet om et liv de det ikke lenger vil være sorg, lidelser, sykdom eller død. — Utgiverne.
Jeg har nettopp fullført et kurs i utvendig hjertekompresjon (hjertemassasje) og fikk vite at den korrekte stillingen når en skal gi hjertemassasje, er å legge seg på kne ved siden av offeret. Illustrasjonen på førstesiden viser at førstehjelpsspesialisten står bøyd.
A. V., Michigan, USA
Illustrasjonen er laget på grunnlag av et fotografi i et førstehjelpsblad. Vi forstår det slik at en kan gi hjertemassasje enten i knelende eller stående stilling, men at det vanligvis blir anbefalt og mest brukt å innta en knelende stilling. — Utgiverne.
I en konferanse
Kvelden før jeg skulle gå til en konferanse, leste jeg deres artikkel «Hvordan skal jeg forholde meg i en konferanse?» (22. juni 1983) Jeg merket meg de forslagene som ble gitt med hensyn til hva en bør gjøre før konferansen, under konferansen og etter konferansen. Noe som ble sagt i artikkelen, og som virkelig gav meg selvtillit, var at selv om det er andre som søker den samme jobben, kan det være du som får den. Jeg fulgte de forslagene som ble gitt, og det var jeg som fikk jobben. Vær så snill å fortsette med slike artikler. Vi som er unge, trenger disse artiklene, slik at vi kan løse de problemene vi står overfor.
M. F., Pennsylvania, USA
Deres artikkel om hvordan en skal forholde seg i en konferanse, er en svært nyttig artikkel i en tid med stor arbeidsløshet. Jeg tenkte imidlertid at dere kanskje ville være interessert i en artikkel som stod i Seattle Post Intelligencer om en ung kvinne i Seattle som nylig ble myrdet. Det ser ut til at folk har forandret mening med hensyn til det å være ledsaget av en annen når en går til en konferanse, på grunn av den farlige tiden vi lever i.
J. R., Washington, USA
I vår artikkel siterte vi en yrkesveileder som sa at en ’alltid bør gå alene’. Avisartikkelen forteller om en ung kvinne som ble myrdet da hun møtte opp til en konferanse for å søke stilling som resepsjonist som var lyst ledig av et ikke-eksisterende firma. Hun hadde ringt til kontoret for Better Business Bureau i Seattle for å finne ut om annonsen var satt inn av et hederlig firma, men ingen opplysninger var tilgjengelige. Talsmannen for byrået sa: «Hun gjorde rett i først å kontrollere annonsen, men hun skulle også ha tatt noen med seg da hun gikk til en konferanse. Vårt råd til alle kvinnelige arbeidssøkere er: Gå aldri alene til en konferanse hvis det ikke er om dagen og konferansen ikke finner sted på kontoret til et anerkjent firma.» Vi bringer med glede denne opplysningen videre til våre lesere. — Utgiverne.