Gjør forurensningen deg syk?

VISER Millies tilfelle, som vi beskrev i den forrige artikkelen, at miljøforurensningen er forklaringen hver gang du føler deg irritabel, er deprimert eller har problemer med helsen? Slett ikke.

Kroppens immunapparat kan bekjempe forurensningen. (Salme 139: 14) Men på grunn av arvelige faktorer og ulike levevaner reagerer hver enkelt forskjellig. Legevitenskapen har imidlertid påvist at selv små mengder kjemiske stoffer som forurenser, kan ha innvirkning på folks helse.

Allergi overfor kjemiske stoffer

«Etter å ha behandlet over 20 000 pasienter for ulike allergiske reaksjoner i løpet av en periode på 30 år tror jeg at det kjemiske problemet hurtig er i ferd med å bli problem nr. 1, hvis det ikke allerede er blitt det,» sa dr. Theron Randolph i Chicago til Våkn opp! «Den belastning vi blir utsatt for fra miljøet og vår industrialiserte kost, blir stadig større. Ikke alle reagerer på disse stoffene med en gang. De som tar størst skade av de kjemiske stoffene, er de som blir utsatt for dem over en periode, kortere eller lengre.»

Men bør ikke kroppens immunapparat kunne motarbeide disse stoffene? Dr. Alan S. Levin, en immunolog i San Francisco, forklarte: «Kjemiske forurensende stoffer svekker immunapparatet ved å forgifte og dermed redusere tallet på visse ’T-celler’ [en type hvite blodlegemer] i blodet, som virker som ’bremser’ for immunapparatet. Som følge av dette virker immunapparatet helt ukontrollert og overreagerer. En person kan bli overfølsom og reagere på praktisk talt alle syntetiske stoffer og petrokjemikalier.»

Medisinske tidsskrifter forteller om personer som reagerer på matvareemballasje av plast, dunster fra oljebrennere og gassovner, de materialene tannlegene bruker, syntetiske stoffer og en lang rekke andre moderne produkter. De følelsesmessige og psykiske problemer som Millie fikk, kan være en reaksjon på stoffer i miljøet.

«Men den enkeltes ømfintlighet er problemets kjerne,» sier dr. Randolph. Dr. Irving Selikoff, som leder avdelingen for natur- og miljøvernforskning ved Mt. Sinai Hospital i New York, kom til samme konklusjon etter å ha foretatt undersøkelser som omfattet hele USA. I et intervju med Våkn opp! sa han: «Den enkeltes ømfintlighet er av kolossalt stor betydning. Én av fem som arbeider med asbest, vil dø av lungekreft. Hvorfor dør ikke de andre fire? Det vet jeg ikke. Men slik er det når det gjelder mange, mange ting.»

Det som du reagerer på, utgjør kanskje ikke noe problem for en annen. Din helsetilstand, arv, din innstilling og stress er faktorer som spiller inn. Det at vi er klar over dette, bør hjelpe oss til å vise medfølelse når andre kjemper med helseproblemer som vi kanskje ikke har. (1. Peter 3: 8) Men miljøforurensningen fører ikke bare til allergiske reaksjoner.

Arbeidsplassen

Asbest, et mineral som er mye brukt i industrien, har i de senere år skapt store avisoverskrifter. I amerikanske aviser kunne en for en tid siden lese at kreft og beslektede sykdommer fremkalt av asbest fra nå av og fram til århundreskiftet hvert år kommer til å føre til døden for anslagsvis 10 000 som innånder asbeststøv på arbeidsplassen.

«Det er over 20 år siden det ble påvist hvilken virkning asbest har på helsen,» sa dr. Irving Selikoff. «Industrien trodde kanskje at litt ikke ville gjøre særlig skade. Vi samlet tålmodig inn opplysninger. Nå ser vi resultatene. Men det er for sent. De 20 millioner av oss som ble utsatt for støvet fra 1940 til 1980 uten at det ble truffet tilstrekkelige sikkerhetsforanstaltninger, har grunn til å engste oss for framtiden!» Mange ansvarlige bedrifter har innført strengere sikkerhetstiltak. I USA er nå én av ti arbeidere (heltidsansatte og deltidsansatte) utsatt for kreftfremkallende stoffer.

Dr. Kent Anger, en nevrolog som er knyttet til det amerikanske arbeidstilsyn, sa til Våkn opp! at over 30 kjemikalier som folk blir utsatt for på arbeidsplassen, kan påvirke nervesystemet. Medikamenter var da ikke tatt med. Anger sa: «Nesten 20 millioner arbeidere blir utsatt for ett eller flere av disse stoffene. De kan svekke aktpågivenheten, få hendene til å skjelve og forårsake kortvarige hukommelsestap, generell svakhet, følelsesmessig ulikevekt, nervøsitet, irritasjon — til og med lammelse og blindhet. Disse symptomene har naturligvis også inntruffet som følge av andre problemer.»

Bruken av plantevernmidler og andre pesticider er utbredt. Verdens helseorganisasjon regner pesticidforgiftning blant bønder som et av de større helseproblemene i utviklingslandene. Organisasjonen anslår at pesticider i disse landene forgifter 500 000 mennesker hvert år — ett menneske pr. minutt! Av disse dør 5000. Både sterilitet og spontane aborter er blitt satt i forbindelse med enten fremstillingen eller bruken av disse stoffene. Ikke alle pesticider er naturligvis like skadelige. Men noen kjenner en ikke virkningen av før de har vært brukt i en årrekke.

Maten, vannet og luften

En god del av verdens avlinger går tapt hvert år på grunn av skadedyr. Noen mener at det dreier seg om over 40 prosent! Bare i 1979 ble det således produsert nesten tre milliarder kilo pesticider — over et halvt kilo pr. menneske på jorden! Noen av disse kjemikaliene blir ikke så lett nedbrutt. Mange av dem blir hengende fast ved grønnsaker og frukt eller kommer inn i næringskjeden, hvor de blir lagret i det kjøttet vi spiser. Pesticider som er blitt forbudt i USA fordi de forårsaker medfødte misdannelser og kreft blant forsøksdyr, blir fremdeles produsert i USA og solgt til andre land, og stoffene kommer tilbake til USA i mange importerte matvarer.

Praktisk talt hvert eneste menneske på jorden har fått noe av disse stoffene i seg. Ingen kan si med sikkerhet hvor farlig dette er — særlig ikke i det lange løp. Men noen reagerer ved å få astmaanfall, hudutslett og hodepine når de spiser mat som inneholder pesticider.

Når det gjelder drikkevannet, er det som fant sted i Egg Harbor i New Jersey, noe som skjer stadig oftere. I 1981 ble grunnvannet der i nærheten forurenset på grunn av lekkasje fra en dumpingplass for kjemisk avfall. Grunnvannet i New Jersey hører med til en rekke vannforsyningsnett som er lagt under jorden, og disse nettene skaffer drikkevann til over halve USA. Når et slikt system er blitt forurenset, er det som oftest umulig å få renset det.

«IKKE DRIKK VANNET. GIFT. KJEMIKALIER.» Et skilt med disse ordene på som hang på kjøkkenet i et hus i Egg Harbor, var en påminnelse om at hundrevis av brønner i New Jersey og nabostatene var blitt stengt. Mange innbyggere fikk bronkitt, nyrelidelser, nervøse forstyrrelser og hudutslett som de mente skyldtes de giftige kjemikaliene. Noen av disse symptomene forsvant da folk midlertidig forlot området eller gikk over til å bruke drikkevann tappet på flasker. I betraktning av at det kanskje finnes tusener av lignende dumpingplasser over hele USA, sa en tidligere ansatt i det amerikanske miljøverndepartement, Eckhardt Beck: «Dette kommer til å bli 80-årenes skrekkhistorie i miljømessig henseende.»a

Det er en utbredt oppfatning at luftforurensningen i byene kan forårsake eller forverre kronisk hjerte- og lungesykdom, særlig blant eldre, svake og nyfødte. Men det diskuteres fortsatt i hvilken grad dette skjer; bedre kontroll har hjulpet i noen byer. Men luftforurensningen øker stress. En undersøkelse som ble foretatt blant middelklassebefolkningen i en stor by i USA, viste at det inntraff 80 prosent flere dødsfall som følge av hjertesykdommer og høyt blodtrykk i områder med stor forurensning enn i områder med liten forurensning.

Bly — den snikende giften

Dr. Herbert Needleman analyserte blynivået i melketennene til 2146 normale skolebarn i fem — seksårsalderen. Han fikk så lærerne til å vurdere det enkelte barns oppførsel. Resultatene var: Jo mer bly — desto verre oppførsel! Det samme ble iakttatt i Canada, Vest-Tyskland og England.

En kan få i seg bly på mange måter, ettersom det forekommer i gamle malingflak, støv og eksos og kan finne veien til den maten vi spiser. «Halvparten av blyinnholdet i den amerikanske kosten skriver seg sannsynligvis fra hermetikkbokser som er loddet sammen ved hjelp av bly, for disse boksene forurenser innholdet med det tidobbelte, og mat på boks utgjør 20 prosent av kosten,» konkluderte to forskere i California.

Ti prosent av det blyet voksne mennesker spiser, blir lagret i kroppen; når det gjelder barn, er tallet opptil 50 prosent. Barn opptar også lettere i seg det de puster inn. Særlig barnas nervesystem, som er under utvikling, er utsatt. Symptomene på mild blyforgiftning hos barn omfatter klossethet, magesmerter, at de ikke vil leke, irritabilitet, tretthet og manglende appetitt, men disse symptomene blir ofte ignorert av foreldrene, og tilstanden kan forverre seg.

Din livsstil

Virkningene av forurensningen blir ofte forverret som følge av en uforstandig livsstil. «Risikoen for at folk som arbeider med asbest, skal dø av lungekreft, er mellom sju og åtte ganger så stor som for resten av befolkningen. Men hvis de røker, er risikoen 92 ganger større,» sa dr. Selikoff.b Sigarettrøkning er en av grunnene til at den innendørs forurensningen mange steder er verre enn forurensningen ute i det fri, og den utgjør ofte en større helsefare.

Dine spisevaner er også en medvirkende faktor. De amerikanske legene Lonsdale og Shamberger fortalte at de hadde behandlet en rekke usedvanlig irritable ungdommer som viste foruroligende personlighetsforandringer. Et kosthold som hovedsakelig bestod av «tomme kalorier», hadde ført til at de hadde kommet i underskudd på vitamin B₁ (tiamin). Symptomene ble borte da de fikk tilskudd av tiamin og la om kostholdet.

Det er følgelig mange faktorer som kommer inn i bildet når en skal besvare spørsmålene: Gjør forurensningen deg syk? Hva kan du gjøre ved det?

[Fotnoter]

[Bilde på side 5]

Arbeidsplassen din kan være en forurensningskilde

[Bilde på side 6]

Blyforurensning fra alle disse kildene kan virke på ditt barns helse

[Bilde på side 7]

Din livsstil kan gjøre forurensningen verre