Forurensningen — hvem er årsak til den?

«DENNE øya er et statlig forsøksområde. Grunnen er forurenset av miltbrannbasillen og er farlig. Forbudt å gå i land.»a Dette skiltet, som står på det skotske fastland tvers overfor Gruinard Island, advarer eventuelle besøkende. De siste 47 årene, siden det ble foretatt en prøvesprengning av biologiske våpen under den annen verdenskrig, har denne vakre øya vært infisert av miltbrannbasillen.

Gruinard Island er et ekstremt eksempel når det gjelder forurensning. Men mildere former for forurensning i jorden er et problem som er utbredt og bare blir større.

Mer og mer forurensning i jordsmonnet

En av grunnene til forurensningen i jorden er avfall. En typisk familie på fire medlemmer i Storbritannia kaster for eksempel ifølge London-avisen The Times omkring 50 kilo metall og cirka 40 kilo plast hvert år, og «mye av det vil ytterligere skjemme gater, veikanter, strender og fritidsområder».

Det franske tidsskriftet GEO meldte at på et tidspunkt hadde den enorme Entressen søppelfylling utenfor Marseilles i Frankrike nådd en høyde på 60 meter og tiltrukket anslagsvis 145 000 måker. Et ståltrådgjerde rundt fyllplassen hindret ikke vinden i å blåse papir og plast bort fra plassen. De lokale myndigheter kjøpte derfor 30 hektar tilstøtende jordbruksland i et forsøk på å få kontroll med søplet.

Det er ikke noe rart at Stanley Clinton Davis, kommisjonsmedlem i EF, fant listen over forurensningsproblemer «uendelig lang» da han organiserte det europeiske miljøåret, som sluttet i mars 1988. Det ble derfor planlagt en kampanje som skulle oppmuntre til gjenvinning av avfall med sikte på å resirkulere 80 prosent av EF-markedets 2,2 milliarder tonn søppel hvert år.

Det er ikke bare i Vest-Europa avfall forårsaker forurensning. Det er nå et globalt problem. Ifølge bladet New Scientist har det til og med vært nødvendig å renske opp det fjerne kontinentet Antarktika. Australske forskere samlet mer enn 40 tonn kasserte maskiner og byggematerialer som lå strødd omkring i nærheten av deres base. Avisen The New York Times (for 19. desember 1989) meldte at amerikanere ved McMurdo-stasjonen i Antarktika rydder opp søppel som har hopet seg opp i løpet av 30 år, deriblant en traktor på 35 tonn som lå på 24 meters dyp.

Ja, på det tørre land er det mye forurensning. Men hva med vannet på jorden?

Skittent vann — uskikket for liv

«Storbritannias elver blir stadig mer forurenset for første gang på over et kvart århundre,» stod det i avisen The Observer. «Kattegat er i ferd med å dø. Det kan snart ikke lenger opprettholde fiskelivet, for det er så forurenset og underernært på oksygen,» skrev The Times. «Elvene i Polen er raskt i ferd med å bli åpne kloakker, og små forbedringer er i sikte.» — Avisen The Guardian.

I november 1986 skjedde det en forurensningskatastrofe som London-avisen The Daily Telegraph beskrev som «en brutal ødeleggelse av Vest-Europas største og mest sjarmerende vannvei». I en kjemisk fabrikk i Basel i Sveits brøt det ut en alvorlig brann, som brannfolkene fikk slokt med sine brannslanger. Uforvarende skylte de 10—30 tonn kjemikalier og plantevernmidler ut i Rhinen og forårsaket «vannindustriens Tsjernobyl». Denne katastrofen ble slått stort opp. Men noe som vanligvis ikke blir omtalt, er at det jevnlig dumpes giftig avfall ut i Rhinen i en mindre dramatisk målestokk.

Forurensning gjennom vannet er ikke begrenset til området omkring kilden til forurensningen. Flere kilometer unna kan virkningene være dødbringende. Elver i Europa som renner ut i Nordsjøen, fører med seg maling, hvittemiddel for tannpasta, giftig avfall og naturgjødsel i slike mengder at det nederlandske institutt for fiskeriundersøkelser nå stempler flyndre fra Nordsjøen som uspiselig. Undersøkelser viser at 40 prosent av flyndrene fra de grunne områdene har sykdommer i huden eller ondartede svulster.

Hvem har skylden for denne forurensningen? De fleste klandrer industrien, som er så grisk etter profitt at griskheten langt overgår hensynet til miljøet. Men også bønder forurenser elver og innsjøer i nærheten av sine jorder. Det at de bruker stadig mer nitratholdig gjødsel, kan føre til at utslipp fra siloer nå blir livsfarlige.

Enkeltpersoner bruker også elver som søppelplass. Elven Mersey, med et nedslagsdistrikt i det nordvestlige området av England, påstås å være den skitneste elven i Europa. «Nå er det bare de som er dumme eller ikke er klar over situasjonen, som bader i Mersey,» skrev Liverpool-avisen Daily Post og tilføyde: «En som er så uheldig å falle ut i elven, blir sannsynligvis så syk at han må på sykehuset.»

Ubehandlet kloakk bidrar også sterkt til forurensningen i havet. Sjøen langs en populær strand i England inneholdt ifølge meldinger som ble gitt, så mye kloakk at det tilsvarte «en kopp ubehandlet kloakk i et vanlig badekar». Det er fire ganger så mye som den grense EF har fastsatt.

Det er også en annen fare som truer, og den faller ned fra himmelen.

Sur nedbør — en trussel som gir grunn til bekymring

En gang i tiden døde folk i England fordi de pustet inn luft — eller snarere smog. I dag er det sjelden noen dør på grunn av slik forurensning. Londons smog, som kostet anslagsvis 4000 mennesker livet i 1952, er ikke lenger noen trussel. Noen kullfyrte kraftstasjoner som bidrog til smogen, er blitt flyttet ut på landet og utstyrt med høye piper og i noen tilfelle med gassvaskere som fjerner en stor del av de mest dødbringende gassene.

Men dette har ikke stanset forurensningen av atmosfæren. Høye piper kan nok ha fjernet faren fra det nærmeste området. Men nå fører fremherskende vinder forurensningene langt av gårde — ofte til andre land. Skandinavia får derfor forurensning fra Storbritannia, og mange omtaler Storbritannia som «Europas skitne gamle mann». Industrien i Midtvesten i USA er på lignende måte for en stor del årsak til det problemet Canada har med sur nedbør.

I årevis har forskerne pekt på at det først og fremst er svoveldioksid som er skyld i den luftforurensningen som forårsaker sur nedbør. I 1985 hevdet Drew Lewis, den amerikanske presidents utsending i forbindelse med spørsmålet om kanadisk-amerikansk bekymring for sur nedbør: «Å si at sulfater ikke forårsaker sur nedbør, er det samme som å si at røyking ikke forårsaker lungekreft.» Det ser ut til at når svoveldioksid kommer i kontakt med vanndamp, dannes det svovelsyre, som kan gjøre nedbøren sur eller kan samle seg i dråpene i skyene, slik at skoger i høylandet innhylles i en dødelig fuktighet.

Når det sure regnet kommer ned, eller, enda verre, når den sure snøen smelter, går det ut over jordsmonnet. Svenske forskere som gjentok en undersøkelse fra 1927, kom fram til at surhetsgraden i skogbunnen 70 centimeter under bakken var blitt ti ganger så høy. Denne kjemiske forandringen har en alvorlig innvirkning på en plantes evne til å oppta livsviktige mineraler, for eksempel kalsium og magnesium.

Hvilken virkning har alt dette på menneskene? De lider når innsjøer og elver hvor det en gang var et yrende liv, blir sure og livløse. Og norske forskere trekker på grunnlag av sine undersøkelser den konklusjon at den økte surhetsgraden i vannet, både i innsjøer og i jordsmonnet, oppløser aluminium. Dette utgjør så absolutt en helsefare. Forskere har konstatert «en tydelig forbindelse mellom høyere dødelighetsstatistikk og økende aluminiumkonsentrasjoner» i vannet. En mulig forbindelse mellom aluminium og Alzheimers sykdom og andre alderdomssykdommer fortsetter å vekke uro.

Man har riktignok gått inn for å forbedre situasjonen i den britiske elven Mersey og på den franske søppelfyllingen Entressen og andre steder. Men denne typen problem forsvinner ikke. Det dukker opp igjen over hele verden. Men det finnes enda en form for forurensning, en som er usynlig.

Ozonet — den usynlige fienden

Brenning av fossilt brensel, enten det foregår i kraftstasjoner eller i ovner i folks hjem, frembringer andre forurensninger i tillegg til svoveldioksid. De innbefatter nitrogenoksider og uforbrente hydrokarboner.

Den vitenskapelige opinion legger i stadig større grad skylden for luftforurensningen på disse nitrogenoksidene, som under innflytelse av sollyset er med på å danne den dødbringende gassen ozon. «Ozon er den viktigste luftforurensning som rammer vegetasjonen i USA,» sa David Tingey ved det amerikanske miljøvernkontor. I 1986 anslo han at dette kostet USA en milliard dollar i året. Europas tap ble da anslått til 400 millioner dollar årlig.

Mens sur nedbør dreper vannveiene, er det mange som mener at ozonet, som til syvende og sist har forbindelse med bileksos, i større grad enn sur nedbør kan klandres for skogdøden. Bladet The Economist sa: «Trær [i Vest-Tyskland] dør en for tidlig død, ikke på grunn av sur nedbør, men på grunn av ozon. Selv om det kan være frost, sur tåkedis eller sykdom som gir dødsstøtet, er det ozonet som gjør trærne sårbare.» Og det som skjer i Europa, er bare et speilbilde av situasjonen i andre verdensdeler. «Trær i nasjonalparkene i California blir skadet på grunn av luftforurensning som kan komme så langveisfra som Los Angeles,» skrev New Scientist.

Men det er en form for forurensning på jorden som er enda verre. Den er en av de grunnleggende årsakene til den fysiske forurensningen av jordsmonnet, vannet og luften.

Moralsk forurensning

Det er lett å bli bedratt av folks utseende. Jesus Kristus illustrerte dette på en anskuelig måte. Han sa til de religiøse lederne på den tiden: «Ve dere . . . Dere ligner hvitkalkede graver, de som utvendig er vakre å se til, men innvendig er fulle av . . . all slags urenhet.» (Matteus 23: 27) Ja, en person kan se ordentlig ut, til og med tiltrekkende, men det han sier, og den måten han oppfører seg på, kan røpe hans sanne, fordervede personlighet. En slik moralsk forurensning er dessverre utbredt i dag.

Moralsk forurensning innbefatter narkotikamisbruk, som er mer utbredt enn noensinne. Popstjerner, populære skuespillere og filmstjerner og også tilsynelatende respektable forretningsmenn har vært innblandet i skandaler fordi de er avhengig av narkotika. Moralsk forurensning innbefatter også seksuell umoral, som kan være årsaken til oppløste familier, skilsmisser, aborter og omfattende epidemier av seksuelt overførte sykdommer, deriblant den uhyggelige svøpen AIDS.

Ved roten av denne moralske forurensningen ligger egoisme, som også ligger ved roten av mye av den fysiske forurensning som hjemsøker menneskeheten. Tereza Kliemann, som er engasjert i AIDS-behandling i staten São Paulo i Brasil, beskrev hva problemet består i: «Forebyggelse [av AIDS] innebærer en forandring i oppførselen blant høyrisikogruppene, og dette er vanskelig.» De aller fleste insisterer på å få gjøre det de vil, istedenfor å ta hensyn til hvordan det de gjør, berører andre. Som følge av det er litteratur, underholdning og så å si hele den menneskelige kultur full av moralsk forurensning.

For tenkende mennesker virker det som om de fleste bestrebelser som nå blir gjort for å bøte på den fysiske og moralske forurensningen, bare er overfladiske. Du kan derfor ha god grunn til å spørre om vi har noe pålitelig håp om en jord som er både fysisk og moralsk ren. Mist ikke motet. Bibelen forteller at slutten på forurensningen er i sikte!

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 7]

Verre enn tidens tann

Etter å ha vært utsatt for vær og vind i mange år er dette uthogde steinansiktet blitt som en dødsmaske. Noe som er verre enn tidens tann, er den korroderende virkning luftforurensningen har. Gamle bygninger verden over, fra rådhuset i Schenectady i USA til de berømte byggverkene i Venezia i Italia, rammes av forvitringen som skyldes den sure nedbøren. Det sies at monumentene i Roma smuldrer bort hvis en tar på dem. Det berømte Parthenon i Hellas antas å ha fått større skader de siste 30 årene enn i de foregående 2000. Slike skader forverres ofte av en blanding av miljøfaktorer som innbefatter temperatur, vind og fuktighet, foruten av bakterier som holder til på bygningenes vegger. Når forurensningen får slike konsekvenser for livløse ting, hvilken virkning må den ikke da ha på levende skapninger?

[Bilde]

Billedhoggerarbeid på en katedral i London