Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g92 22.11. s. 28–29
  • Vi betrakter verden

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Vi betrakter verden
  • Våkn opp! – 1992
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • En «masseutryddelse»
  • U-hjelp — hvem får hva?
  • Potensielt kjernefysisk mareritt
  • Pilleforbruk i Australia
  • Ny afrikansk plage
  • Overskuddsmelk dumpes
  • Japanerne lever lenge
  • Skadelig musikk
  • Paven ber om unnskyldning
  • Ingen grunn til araknofobi
  • Hvorfor kan ikke Afrika brødfø seg selv?
    Våkn opp! – 1987
  • Øresus — støy du må leve med?
    Våkn opp! – 1996
  • Årsakene til den tiltagende spenning i verden
    Våkn opp! – 1981
  • Vi betrakter verden
    Våkn opp! – 1989
Se mer
Våkn opp! – 1992
g92 22.11. s. 28–29

Vi betrakter verden

En «masseutryddelse»

Det finnes i dag millioner av plante- og dyrearter. Vitenskapsmenn anslo en gang at i den tid det har vært liv på jorden, har mindre enn ti arter dødd ut (på grunn av sykdom, matmangel og manglende tilpasningsevne) hvert år. Ifølge FNs informasjonsavdeling tror vitenskapsmennene at tallet nå er mange hundre, kanskje mange tusen, ganger større. I 1970 anslo man at én art døde ut hver dag. I 1990 hadde tallet steget til én i timen. I 1992 forsvant en art for hvert 12. minutt. Den viktigste årsaken til at de dør ut, er at deres naturlige levesteder går tapt på grunn av avskoging, utvidelser av byene, utbygging i distriktene og luft- og vannforurensning. Mange miljøforkjempere sier at jorden er midt i en «masseutryddelse». Dr. Mostafa Tolba, som leder FNs miljøvernprogram, sier: «Hvis Charles Darwin hadde levd i dag, ville arbeidet hans sannsynligvis ikke være konsentrert om artenes opprinnelse, men snarere om artenes utryddelse.»

U-hjelp — hvem får hva?

Er u-hjelp til stor nytte for de fattige? Ifølge en årsrapport fra FNs utviklingsprogram (Human Development Report 1992) er det bare 27 prosent av u-hjelpen som går til de ti landene som har 72 prosent av verdens fattigste mennesker. De rikeste 40 prosentene av befolkningen i u-landene får over dobbelt så mye hjelp som de fattigste 40 prosentene. Nasjoner i det sørlige Asia, hvor nesten halvparten av verdens fattigste mennesker bor, får fem dollar (cirka 30 kroner) pr. person i u-hjelp. Land i Midtøsten, som har tre ganger så høy inntekt pr. innbygger som nasjoner i det sørlige Asia, får 55 dollar (330 kroner) pr. person. Rapporten sier også at land som bruker mange penger til våpen, får dobbelt så mye hjelp pr. innbygger som land som er mer måteholdne. Bare en liten del av midlene (cirka sju prosent av den bilaterale hjelpen og ti prosent av den multilaterale hjelpen) blir brukt på folks grunnleggende behov — utdannelse, helseomsorg, rent drikkevann, hygiene, familieplanlegging og matvareprogrammer.

Potensielt kjernefysisk mareritt

«Vestens forsøk på å hindre spredningen av kjernefysiske våpen har mislykkes, og en ny og mye farligere epoke med atomvåpenspredning har begynt,» skriver bladet U.S.News & World Report. Det valg man nå står overfor, er enten å bruke makt for å hindre at flere land får kjernefysiske våpen, eller å «lære å leve i en verden hvor nesten alle nasjoner som vil ha atomvåpen, har atomvåpen». Hva er det som har skapt denne situasjonen? «Det som i 1943 var svært vanskelig for de mest begavede, er nå en enkel sak for vanlige folk,» sier Richard Garwin, som er fysiker og tidligere atomvåpenkonstruktør. Regnestykker som var en utfordring for de klokeste hodene den gang, kan nå utføres på en personlig datamaskin. Dessuten er det blitt stadig lettere for en besluttsom nasjon å få adgang til den kritiske teknologi som skal til for å lage en bombe. I et forsøk på å stoppe denne tendensen undertegnet 27 nasjoner i april en avtale som begrenser salget av materiale og maskiner som kan brukes til å lage atombomber. Men det finnes store smutthull, for en rekke nasjoner som har kjernefysiske våpen, eller som prøver å få det, var ikke blant disse nasjonene.

Pilleforbruk i Australia

En rundspørring som er foretatt av det australske helsevesenet, har gitt foruroligende resultater. Undersøkelsen avslørte at én av 50 australiere bruker beroligende midler til daglig. I tillegg bekjente 750 000 at de hadde tatt medikamenter som Valium og Serepax (to benzodiazepiner) en eller annen gang i løpet av de siste to ukene forut for rundspørringen. Ifølge Sydney-avisen The Sun-Herald hevder det australske senter for legemiddel-, narkotika- og alkoholforskning at det hvert år blir skrevet ut nesten ti millioner resepter på benzodiazepiner, og at dette er de medisinene som blir hyppigst foreskrevet i vestlige land. En forsker ved sentret sa at mange av dem som regelmessig tar denne typen medikamenter, kanskje ikke engang forstår at de egentlig er avhengig av dem.

Ny afrikansk plage

«Narkotikahandelen er blitt en av de alvorligste truslene mot stabiliteten og den økonomiske utviklingen på [det afrikanske] kontinentet.» Det skriver dr. Simon Baynham ved Afrikainstituttet i Sør-Afrika i Johannesburg-avisen The Star. I løpet av det siste tiåret har narkotikahandelen økt dramatisk i Afrika, som ligger gunstig plassert for å kunne motta forsendelser fra Colombia og Asia. «En tredjedel av den heroinen som ble beslaglagt i Europa i 1990, hadde kommet via Afrika,» sier Baynham. Han bemerker også at det er stadig flere forbindelser mellom den internasjonale narkotikahandelen og terroristorganisasjoner. Dr. Baynham omtaler narkotikahandelen i Afrika som en mulig «ny epidemi av betydelige dimensjoner», og den «vil komme i tillegg til Afrikas problemer i forbindelse med krig, hungersnød og AIDS».

Overskuddsmelk dumpes

Trass i alvorlig matmangel har sørafrikanske meierier dumpet mange millioner liter melk i løpet av de siste fem årene. Meieriene er derfor blitt ilagt bøter av meierirådet. Men meierirådet skulle ha sørget for å distribuere overskuddsmelken, og fordi dette ikke var blitt gjort, sa et styremedlem i de sørafrikanske melkedistributørers forening: «Hva kan vi gjøre? Vi er nødt til å dumpe den. Det er dårlig økonomi å undergrave våre egne markeder ved å gi bort melk eller å betale for å få den fjernet.» Det er imidlertid andre institusjoner som har beklaget sløseriet. Et råd som tar seg av de eldres interesser, sier at melk blir dumpet «i en tid da millioner av eldre sørafrikanere strever for å kunne kjøpe det aller nødvendigste til livets opphold».

Japanerne lever lenge

Japanerne har høyere forventet levealder enn alle andre folk på jorden, viser de ferskeste statistikkene fra Verdens helseorganisasjon. Den gjennomsnittlige forventede levealderen for kvinner i Japan er 82,5 år, mens den er 76,2 år for menn. Frankrike har den nest høyeste forventede levealderen for kvinner, 81,5 år, tett fulgt av Sveits med 81 år. På andreplass for menn ligger Island med 75,4 år, fulgt av Hellas med 74,3 år. Den 350-siders statistiske årboken inneholdt også andre interessante opplysninger. Verdens høyeste fruktbarhetstall har Rwanda, hvor hver kvinne får gjennomsnittlig 8,3 barn. Selvmordsraten er lavest på Bahamas, med 1,3 selvmord pr. 100 000 innbyggere, mens Ungarn har den høyeste selvmordsraten, 38,2 pr. 100 000. Den høyeste andelen av dødsfall ved trafikkulykker har det lille søramerikanske landet Surinam, med 33,5 pr. 100 000 innbyggere. Hvem har den laveste andelen? Malta, med bare 1,6 dødsfall i trafikken for hver 100 000 innbyggere.

Skadelig musikk

«Skru ned musikken!» roper irriterte foreldre ofte. Mange tenåringer synes ikke de kan nyte musikken uten at de føler rytmen i den. Høy musikk er ofte blitt knyttet til nedsatt hørsel, men en fersk rapport i Toronto-avisen The Globe and Mail viser at også tinnitus, øresus, er en vanlig følge. Dette kommer i form av «ringing, susing, smelling eller piping inni hodet og rammer vanligvis begge ørene. Men denne beskrivelsen er ikke fullt ut dekkende,» sier avisen. Når du først har fått det, «vil du aldri få fullstendig fred og ro [igjen],» sier Elizabeth Eayrs, som er leder for tinnitusforeningen i Canada. Særlig utsatt er de som bruker øretelefoner og skrur opp volumet så mye at andre kan høre musikken. Evnen til å glede seg over å høre musikk og alle andre lyder blir ofte alvorlig svekket når de blir eldre.

Paven ber om unnskyldning

Pave Johannes Paul II har to ganger bedt det afrikanske kontinent om unnskyldning for slavehandelen. Første gang var på hans reise til Senegal i februar. En italiensk dagsavis skrev da at paven bad inntrengende om «’himmelens tilgivelse’ og om Afrikas tilgivelse for den historiske forbrytelsen som slaveriet utgjør, og som også kristne . . . ble tilflekket av». (Corriere della Sera) Den andre unnskyldningen ble gitt cirka tre måneder senere, under hans besøk på São Tomé. Paven forklarte i Vatikanet at «fordi kirken er et samfunn som består av syndere, er det også i århundrenes løp blitt syndet mot kjærlighetens bud. . . . Dette var feilgrep hos enkeltpersoner og grupper som smykket seg med de kristnes navn». En annen avis kommenterte de «pavelige unnskyldningene» og sa at paven «snakket om synd hos kristne i sin alminnelighet, men han kunne også ha snakket om paver, om katolske menigheter og om biskoper og prester. Slaveriets historie er faktisk også knyttet til ansvar hos det katolske hierarkiet». — La Repubblica.

Ingen grunn til araknofobi

Araknofobi (angst for edderkopper) «er ofte et resultat av uvitenhet,» sier bladet South African Panorama. Det forteller om arbeidet til dr. Ansie Dippenaar, en ledende autoritet på afrikanske edderkopper, og understreker at mindre enn 0,2 prosent av verdens kjente edderkopparter er farlige for mennesker. Disse små skapningene bør egentlig behandles som venner, ikke som fiender. De er uvurderlige når det gjelder å få kontroll over skadedyr som kan true avlingene. Hos noen arter kan én enkelt edderkopp drepe opptil 200 insektlarver hver dag. Hvis edderkoppene får lov til å være i en jordbæråker, kan for eksempel avkastningen bli opptil 600 kilo større pr. mål i forhold til åkrer hvor edderkoppene er blitt utryddet. Artikkelen tilføyer: «Bøndene bør bevare edderkoppbestandene og dermed også begrense bruken av kostbare insektmidler som er med på å forurense miljøet.»

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del