Tegneseriene — hvordan de er i dag

TEGNESERIENE har gjennomgått store forandringer siden de første kom ut med enkle tekster og tegninger. I dag blir selve tegningene rost i visse kretser. Og en mer avansert skrivestil gjør at leserne rett som det er, må rådføre seg med ordboken.

Den største forandringen er imidlertid at superheltene ikke bare har sine fiender i seriene å kjempe mot, men også fjernsynet og den store innflytelse som det øver. En undersøkelse som nylig ble foretatt i USA med tanke på å påvise sammenhengen mellom fjernsynsseing og folks oppførsel, viste at fjernsynet virkelig har stor makt når det gjelder å holde på et ungdommelig publikums oppmerksomhet. Hvordan har så tegneseriene tatt opp konkurransen med denne mektige rivalen?

Ett påfunn var å skrive seriene som føljetonger, slik at leseren ble nødt til å skaffe seg hvert nytt nummer av heftet. Et hefte som inneholder en spennende fortelling om superhelten Rom, ender for eksempel med at Rom og en venn av ham fra Atlantis, det tapte kontinent, blir truet av et fryktelig monster. Hvordan kommer det til å gå? Det må du lese neste nummer for å finne ut!

For å holde på interessen til dagens blaserte TV-seere har mange av tegneserieheftene tydd til store doser av vold. I et nummer av et hefte som heter «Daredevil» (som handler om en blind superhelt som bærer djevledrakt), var 53 prosent av bildene beskrivelser av voldshandlinger. Når Daredevil slåss, blir hvert eneste slag beskrevet detaljert og poengtert ved hjelp av «lydeffekter». («Bang», «kløgg», «kangg» og «thwock», for å nevne noen.) Og siden ettersittende trikoter er superheltenes standarddrakt, kan leserne beundre spente muskler. (Kvinnelige superhelter er ikke mindre forførende antrukket.) Det er derfor ikke overraskende at institutter som driver med kroppsbygging og judo og karate og lignende, ofte benytter figurer fra tegneseriene i sin reklame.

Mange tegneseriehefter beskjeftiger seg med det religiøse og det okkulte. Et hefte om superhelten Thor begynner for eksempel med denne etterligningen av Bibelens ord: «I begynnelsen var tomrommet. Etter hvert som tiden gikk, begynte materien å vokse i tomrommet. Materien dannet stjerner, og stjernene dannet planeter Luften over jorden spraket av kraft og livsenergi . . . helt til energien selv ble oppmerksom på sin fryktinngytende makt.» Leseren blir så ført inn i en mytologisk fortelling om guder og gudinner.

Skribentene får også på en listig måte slike religiøse oppfatninger som troen på sjelevandring flettet inn i teksten. I et nummer av Daredevil blir en død kvinne oppreist til liv av en mystisk mann som nonchalant sier om dette miraklet: «Fiffige greier.» Det at noen tegneseriefigurer framstår som spøkelsesryttere og vampyrer, viser at noen forleggere ønsker å tjene på folks interesse for det okkulte.

De som er tilhengere av pornografi, har kommet til at tegneserieheftene er et ypperlig medium for å skildre nakenhet og erotisk oppførsel. Mange uanstendige og motbydelige hefter kan komme i hendene på barn.

Det er naturligvis ikke alle tegneserier og tegneseriehefter som er simple og nedbrytende. Og ikke alle blir lest bare av barn. Hundrevis av millioner av voksne følger med i tegneserier i avisene. I Filippinene er det mange — også voksne —  som betaler noen øre for å låne et tegneseriehefte og så leser det i nærheten av bladkiosken før de leverer det tilbake. På undergrunnsbanen i Madrid og Barcelona kan en ofte se voksne som leser tegneseriehefter.

En populær fransk serie er blitt utgitt i hefteform på minst 18 språk. Det er historien om Asterix, en liten og fryktløs keltisk kriger som blir innblandet i alle slags eventyr på sine reiser i det gamle Romerriket. The Encyclopaedia Britannica sier: «Foruten at ’Asterix’ er morsom og spennende, er den full av avanserte ordspill, vittige anakronismer og satiriske innfall som har gjort den populær blant millioner av voksne europeere.»

Men det blir uten tvil utgitt mange tegneseriehefter som i første rekke er beregnet på barn, og som er usunne og handler om okkultisme, sadisme, skrekkhistorier eller umotivert vold. Betyr dette at foreldre som bryr seg om barna sine, bør forby dem å lese alle tegneserier?

[Bilder på side 6]

I noen tegneseriehefter er over halvparten av innholdet viet voldsscener

[Bilder på side 7]

Mange tegneseriehefter skildrer sex og okkulte ting