Vannet stiger!

FRA torsdag den 2. desember i fjor vinter til den påfølgende søndag var det et kraftig regnvær i Mississippi Valley i USA. Noen steder falt det hele 380 millimeter. Bakken, som allerede var dyvåt av tidligere vinterregn, kunne ikke absorbere mer. Elver gikk over sine bredder. Dammer og reservoarer ble overfylt med vann. Uværet førte til at 22 mennesker mistet livet og 35 000 ble hjemløse, og til at det ble gjort skader for 500 millioner dollar i de tre statene Illinois, Missouri og Arkansas. «Denne typen uvær, som er det verste vi har hatt på 100 år, er noe menneskene står fullstendig maktesløse overfor,» sa Illinois’ guvernør, James Thompson.

Vannet steg hurtig og overrasket mange. En mann fra Arnold i Missouri drog fra huset sitt om mandagen, klokken to om natten, da vannet nådde innkjørselen hans. Han kom seg unna i bil, men kom tilbake i robåt. På mindre enn åtte timer hadde vannet steget fra bakken til taket på det enetasjes huset hans!

Under disse store ødeleggelsene var det mange som viste medfølelse. I et oversvømmet område i nærheten av byen St. Louis i Missouri tjente for eksempel den Rikets sal som Pacific menighet av Jehovas vitner bruker, som en slags sentral for hjelpearbeid. Tirsdag kveld var Jehovas vitners bytilsynsmann i St. Louis, menighetenes eldste og de familiene som hadde fått sitt hjem ødelagt av oversvømmelsen, samlet i Rikets sal. Hensikten var å forsikre disse familiene at de ville få full støtte av sine medvitner. Hver familie fikk et ark hvor de skulle føre opp det de hadde mistet, og hva de trengte av slike ting som møbler, utstyr og klær. Det ble opprettet et hjelpefond på grunnlag av de bidragene som kom inn. Om torsdagen var det noen vitner som besøkte hvert hjem for å fastslå skadenes omfang og hvor mye som trengte å repareres. Deretter ble det laget en liste over lokale vitner som arbeidet i byggebransjen.

Lørdag morgen var 100 frivillige arbeidere samlet ved Rikets sal. De bestilte byggematerialene kom også. Alt var klart til gjenoppbyggingsarbeidet. De frivillige ble delt i to arbeidslag. Etter at det var blitt drøftet et skriftsted og bedt en bønn, begynte arbeidet. Da var klokken åtte om morgenen.

I løpet av en periode på flere dager (for at det som var blitt ødelagt av vann, skulle tørke) gjorde hvert arbeidslag følgende:

● Rev ned panel og gipsplater og fjernet isolasjonsmateriale.

● Isolerte og panelte på nytt og satte opp nye gipsplater.

● Pusset og malte gipsplatene.

● Fjernet gammelt gulv og la fuktsperre.

● La nytt gulv og teppe.

Mat, klær og møbler som ble gitt og brakt til Rikets sal, ble sortert og delt ut til dem som trengte det. Frivillige vasket klær, gardiner og andre vaskbare ting som var blitt reddet. Pierre, en frivillig arbeider, sa: «Overalt merket du en atmosfære som var preget av stor glede og villighet til å hjelpe.» Hans bror David tilføyde: «Unge og gamle arbeidet sammen. En åtte år gammel gutt stablet ved og hjalp meg så med gipsplatene.» Den 22. desember hadde de fleste av de familiene som hadde fått hjelp, flyttet hjem igjen.

En slik uselviskhet minner bibellesere om noe som skulle få alle sanne kristne til å skille seg ut — de skulle være villige til å hjelpe dem som trengte bistand. «En gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden,» skrev den kristne disippelen Jakob. — Jakob 1: 27.

[Bilde på side 15]

Panel, isolasjonsmateriale og gulv som var blitt ødelagt av vann, ble fjernet og erstattet med nye materialer