De tar litt og gir litt

Det kan godt være at fugler og gresshopper og andre insekter gjør en god gjerning når de spiser av avlingen ute på marken. Det ser ut til at dette er enda et eksempel på de mange gi og ta-forhold vi kan merke oss i den verden som omgir oss.

Denne hårfine balansen har sammenheng med et hormon som finnes i spyttet hos mange fugler, insekter og pattedyr, og også hos mennesker. Det kalles EGF (epidermal growth factor, som betyr overhudsvekstfaktor). Det er kjent for at det stimulerer cellenes vekst, framskynder protein- og DNA-produksjonen og til og med bidrar til å hele sår. Så hver gang en fugl spiser av et kornaks, er det utbytte planten får av besøket, ganske godt på grunn av de mengder EGF fuglen etterlater seg.

Dr. Melvin Dyer, en zoolog, har foretatt forsøk med EGF i omkring ti år. Han la merke til at når umodne kornaks ble innsprøytet med doser av dette hormonet, vokste de seg større og fikk et høyere proteininnhold enn de kornaksene som ikke fikk en slik innsprøytning. Problemet består imidlertid i å vite nøyaktig hvor mye av hormonet som skal innsprøytes. «For lite EGF har ingen virkning i det hele tatt, og for mye kan faktisk hemme planteveksten,» sier han. Det viser seg at den rette mengden er 1,4 mikrogram — akkurat den mengden en gresshoppe etterlater seg hver gang den spiser av et kornaks.

Hvordan kan vi forklare dette? Det eneste tilfredsstillende svaret er at det står en vis Skaper bak.