Hvorfor blir det bygd skyskrapere?

VET du hva som er den høyeste bygningen på ditt hjemsted? I det landet du bor i? I verden? Bygninger som kan betegnes som «skyskrapere», finnes nå omtrent overalt i verden. På hundrevis av populære badesteder finnes det tårnhøye turisthoteller. Noen byer kappes om å ha den høyeste bygningen. Men i denne forbindelse er det et spørsmål som berører oss alle: Er skyskraperne noen fordel for vår livsstil?

Hvor tror du at du finner verdens høyeste bygning? I USA? I Sovjetunionen? Svaret er: I Canada. Det er Canadian National Tower i Toronto. Dette tårnet er 555 meter høyt og er verdens høyeste frittstående byggverk. Men det er altså et tårn og ikke en beboelig bygning i ordets egentlige forstand. Hva er så verdens høyeste bygning hvor mennesker kan oppholde seg?

For å finne den må vi dra til USA. Men til hvilken by? Kanskje til New York? Nei. Til Chicago. Der finner vi Sears Tower, en bygning på 443 meter. Den er nesten 30 meter høyere enn World Trade Center i New York, men antall etasjer er det samme — 110.

Har du forresten lagt merke til at mange mennesker er fascinert av store høyder? Mange av verdens høyeste bygninger har spesielle heiser som bringer turister opp til toppen. Og her er et spørsmål vi kan grunde på: Hvis Elisha Graves Otis ikke hadde oppfunnet verdens første trygge heis i 1853, ville menneskene da ha hatt noen praktisk nytte av skyskraperne?

Hvorfor så høye bygninger?

Menneskenes begeistring for store høyder går langt tilbake i historien. Den eldste historiske beretning som finnes, forteller at i det tredje årtusen før vår tidsregning kom menneskene sammen på en stor slette i Sinear i Mesopotamia og sa: «La oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, og skape oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!» (1. Mosebok 11: 1—4) Ja, de ville bygge et tårn som vi i dag ville ha kalt en skyskraper eller «himmelskraper», som det engelske ordet «skyscraper» egentlig betyr. Resultatet ble det berømte Babels tårn.

La du merke til hvilket motiv de hadde for å bygge dette tårnet? «La oss . . . skape oss et navn!» Ja, de regnet med at en stor bygning ville gi dem et godt omdømme. De tenkte på samme måte som mange reklameagenter og finansmenn i vår tid. Hvordan? Jo, folk nå i det 20. århundre har en tendens til å mene at «det største er det beste» — og hvis du kan få navnet ditt knyttet til det, er det enda bedre.

Legg merke til hva Frank W. Woolworth, innehaveren av en internasjonal forretningskjede, sa om den 60-etasjes Woolworth Building i New York, som ble oppført i 1913. (Den er 241 meter høy og var den gang verdens høyeste bygning.) «Jeg ville bygge noe større enn noen annen grosserer hadde gjort. Woolworth-bygningen er resultatet.» Samtidig skapte han seg et enda større navn som forretningsmann. Men i 1930 ble hans «tårn» forbigått av den 77-etasjes Chrysler Building, som er 319 meter høy. Denne bygningens ledende stilling ble imidlertid kortvarig, for i 1931 var den 381 meter høye Empire State Building oppført i New York.

Det er to vesentlige faktorer som har bidratt til at høyhus har skutt i været rundt om i verden: ønsket om å utnytte den begrensede grunnflaten maksimalt og i noen tilfelle økonomiske støttespilleres trang til å opphøye seg selv. Forfatteren James C. Giblin sa: «Byggingen av skyskrapere i New York ble også påvirket av ambisjonene og ønskene til dem som finansierte bygningene. Disse byggherrene, industrifolkene og forretningsfolkene ville ha sitt navn knyttet til storslåtte bygninger som ville kunngjøre deres rikdom og makt for alle som så opp på dem.»

Hva var det som inspirerte arkitektene?

Hvor fikk de moderne arkitektene sin inspirasjon fra? Giblin sier videre: «[De] tenkte at den beste måten å tilfredsstille klientene på var å låne ideer til skyskrapernes design fra de gamle grekernes og romernes templer og fra de store gotiske katedralene i Vest-Europa. De var blitt oppført som monumenter for keisere eller guder; hvorfor ikke bruke dem som modeller for skyskrapermonumenter over det 20. århundres millionærer?»

En rekke moderne skyskrapere er faktisk blitt kalt katedraler. Woolworth Building, som er et fremtredende eksempel på moderne gotisk arkitektur, ble kalt Handelens katedral av en prest. Pittsburgh universitets skyskraper, som også er bygd i gotisk stil, er kjent som Lærdommens katedral. Og Giblin foreslår at den 36-etasjes skyskraperen til avisen Chicago Tribune kalles Journalistikkens katedral.

Hvor stod den første skyskraper i nyere tid?

Hvor og når ble den første moderne skyskraper bygd? Det er kanskje naturlig å tenke at New York var den første byen som fikk en skyskraper, ettersom skyskraperne på Manhatten er verdens mest berømte. Men det er tre nordamerikanske byer som konkurrerer om denne «æren» — New York, Chicago og Minneapolis. Hvem kan med rette gjøre krav på å være den første?

Hvis definisjonen av en skyskraper var en bygning på over ti etasjer, ville New York vinne med Equitable Life Assurance Society Building, som ble oppført i tidsrommet 1868—70. Men for arkitekter og ingeniører er ikke en skyskraper bare et høyt hus. En virkelig skyskraper har et skjelett av jern eller stål, noe som var en revolusjonerende nyhet i det 19. århundre. Denne byggemåten gjorde det mulig å oppføre høye og tunge bygninger. Hvilken by er det da som vinner?

Det autoritative svaret finner vi i boken Space, Time and Architecture, som er skrevet av den sveitsiske kunsthistorikeren Sigfried Giedion: «Det er en kjent sak at den første skyskraperen som ble bygd . . . i samsvar med moderne prinsipper for husbygging, var den tietasjes bygningen til Home Insurance Company i Chicago (1883—85).» Ja, Chicago var den første byen som hadde en virkelig skyskraper.

Det ser ut til at det nå er en stadig konkurranse mellom Chicago og New York om hvem som kommer til å ha verdens høyeste bygning. En tid ledet New York. Men i 1974 gikk Chicago forbi med Sears Tower. Men hvor lenge kommer det til å vare? Kommer noen til å finansiere byggingen av en enda høyere skyskraper i New York? Hva vil i tilfelle være motivet? Vil enda en skyskraper egentlig være til gagn for New York?

Er skyskraperne til gagn for menneskene?

Dette bringer tankene hen på mer vidtrekkende spørsmål. Er skyskrapere og andre høyhus virkelig til gagn for vanlige mennesker? Skaper det gode forhold mennesker imellom å stue så mange personer sammen på så begrensede områder? Hva med belastningen for de offentlige kommunikasjonsmidler og byens renovasjonsvesen? Brannfaren må også tas i betraktning.

Det er mange som stiller seg svært skeptiske til skyskraperne og den nytte folk kan ha av dem, særlig slike som er opptatt av miljøvern og økologi. Som Lewis Mumford uttrykte det: «Skyskraperen har fra først til sist egentlig vært en hindring for intelligent byplanlegging og arkitektoniske fremskritt. Dens hovedformål har vært å trenge altfor mange mennesker sammen for å oppnå økonomiske fordeler for enkelte, uansett hva det koster fellesskapet, og å tilveiebringe en kostbar metode for publisitet og reklame.» Så hvorfor bygge skyskrapere? Det er et godt spørsmål.

[Bilde på side 26]

Både Woolworth Building på 60 etasjer (1913) og World Trade Centers skyskrapere på 110 etasjer (1970) i New York har i sin tid vært verdens høyeste