Kan skogene reddes?
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada
ER DET ikke forfriskende å gå tur i en vakker skog? Det er imponerende å betrakte de majestetiske trærne. Tretoppene rager opp mot den blå hvelvingen over oss. Mens du går på en fjærende pute av mose og barnåler, grubler du over at noen trær som lever i dag, var små planter da Guds Sønn vandret på jorden for 1900 år siden.
I denne storslagne naturen erfarer vi en fred og sinnsro som vi ikke finner i vår moderne, kunstige verden. En skribent sa det slik: «Gjenoppbyggingen av kropp og sinn er kanskje den største tjeneste skogene kan yte oss.» Finner det ikke da sted en vettløs sløsing når fjell og daler som en gang var skogkledd, blir forvandlet til en ødemark med spredte trær og stubber? Likevel er det dette som skjer — over hele verden!
Rovdrift på skogene
Hvor langt har ødeleggelsen kommet? Tidsskriftet Newsweek rapporterte i 1980: «I løpet av den tiden det tar å lese denne setningen, vil 32 dekar skog bli borte.» Det fortsatte: «Inntil halvparten av verdens skogområder kan ha forsvunnet siden 1950, og nå ligger de årlige tap på mellom en og to prosent — fra 100 til 200 millioner dekar.» Miljøeksperten Erik Eckholm uttalte: «Vi kan med sikkerhet si at et område på størrelse med Cuba blir ødelagt hvert år.»
Meldinger viser nå at to tredjedeler av de opprinnelige skogområder i Latin-Amerika er blitt borte. I Afrika er halvparten av skogen gått tapt. En fjerdedel av Thailands skoger er blitt oppbrukt bare i løpet av de siste ti årene. I Filippinene er en sjuendedel av skogen blitt ødslet bort i løpet av de siste fem årene. Slik kunne vi fortsette å regne opp det ene området etter det andre. Det er riktig at treprodukter fortsatt bør brukes, men det er tragisk å se at det drives rovdrift på disse enorme ressursene på en så ødsel måte.
Menneskenes ansvar
Trevirke brukes i dag på overraskende mange måter. Tenk for eksempel på bare én kjede av restauranter. Bare for å skaffe beholdere for mat og drikke, servietter og sugerør forbruker denne kjeden omkring 820 kvadratkilometer skog hvert år!
Gigantiske multinasjonale selskaper har her øynet store muligheter for profitt, og de har skaffet seg kontroll over største delen av jordens skogområder og har rasert dem helt vilkårlig. Taktikken er «hogg ned og stikk av», uten å ta hensyn til konsekvensene.
Moderne maskinelt utstyr har gjort dette mulig som aldri før. Moderne tømmerhogst kjennetegnes ikke av blinkende økser, men av øredøvende hvin av motordrevne kjedesager. Enorme dieseldrevne maskiner samler tømmerstokkene og knuser under seg eventuelle mindre trær som måtte stå i veien. En annen maskin trenger inn i skogen, fester massive stålbånd til trestammen og trekker den bokstavelig talt opp med roten, akkurat som du tar opp rødbeter i hagen. Slik masseødeleggelse kalles avskoging. Kan du forestille deg hva som blir igjen av en skog etterpå?
Noe som er spesielt alvorlig, er de ødeleggelser som skjer i tropiske regnskoger, som regnes for verdens mest verdifulle økologiske soner. I Amazonasbekkenet trenger for eksempel enorme bulldosere seg fram gjennom den frodige jungelen med en kraftig kjetting strukket mellom seg og feier vekk alt som er av trær og busker i et område, på noen få timer. Hvorfor? Ett formål er å rydde beitemarker for kveg. Et annet er tømmerdrift. Skogsarbeiderne kapper de stammene som er av økonomisk verdi, og ødelegger inntil to tredjedeler av det som blir igjen.
Grunn til å slå alarm
Hvem har ansvaret for denne ødeleggende rovdriften? I Amazonas-området bæres en stor del av ansvaret av internasjonale selskaper som håper å produsere store mengder billig oksekjøtt til spisebordene i industrilandene. Herjingene fortsetter, enten det nå skjer på grunn av tømmerhogst eller storfeavl. Mange vitenskapsmenn på området tror derfor at før slutten av vårt århundre vil store deler av biomet i tropiske regnskoger være redusert til noen svekkede rester — om ikke helt utslettet.
Noen hever sin røst og slår alarm. På grunn av utplyndringen av regnskogen i Amazonas advarte en skribent: «Hvis de eksisterende økosystemer ble ødelagt, ville det forrykke alle slags ømtålige økologiske balanser, og det ville føre til en irreversibel ødeleggelse av det enorme oksygenreservoar som er nødvendig for at biosfæren skal overleve.» Situasjonen der er blitt kalt «det som holder på å bli århundrets største naturkatastrofe» og sies å utgjøre «en uoverskuelig trusel mot menneskeheten».
Vitenskapsmenn som studerer de virkningene ødeleggelsen av skogene har på verdens værmønstre, er bekymret. De forutser to mulige følger: Enten en verdensomfattende varmetendens — som vil heve gjennomsnittstemperaturen med omkring en grad celsius i løpet av de neste 70 år. Dette vil muligens «smelte isen ved polene og heve havflaten med mer enn seks meter». En annen mulighet er at det vil bli kaldere på jorden fordi dagens avskogingstempo kan gjøre jordens overflate «blankere», noe som vil føre til at en større del av sollyset blir reflektert.
En annen virkning kan være en forandring i nedbørsmønstrene, som kan føre til vedvarende tørke i de viktigste jordbruksområdene i Europa og Nord-Amerika. Boken The Forest Killers erklærte: «Kort sagt dreper vi det som forsyner oss med luft og vann.»
Økosystemet i skogen
«En naturlig skog er et svært sammensatt miljø,» sa Jack Shepherd, forfatter av The Forest Killers, «med hundrevis av plantearter, som hver opptar sin egen nisje og skaper nisjer for mange slags dyr.» Hvis en skog får stå i fred, kan den i nesten feilfrie sykluser dekke sine egne behov. Den har et enestående effektivt system for å resirkulere dødt stoff til mineraler som til slutt tas opp av plantene i skogen som næring. Når skogen er uberørt, er det svært få av de næringsstoffer den trenger, som vaskes ut i elver og bekker.
Det er interessant å legge merke til at enkelte myggarter holder seg omkring tretoppene. Har dette noen betydning? Ja, man tror at sykdommer som bæres av insekter, for eksempel gulfeber og malaria, ikke ble en alvorlig plage før menneskene voldte store ødeleggelser i verdens skoger. Er ikke balansen i en skogs økosystem hårfin?
Vernetiltak
Det treffes nå visse tiltak for å verne skogområdene. I noen få land er lisenser og lover i ferd med å bli mer restriktive. Omfattende treplantingsprosjekter og andre tiltak er iverksatt i Canada, USA, Japan og Filippinene. Enkelte skogbruksselskaper driver med tredyrking for å øke produktiviteten. Store snauhogstfelter blir plantet til på nytt.
Det tar selvfølgelig tid før et tre vokser opp. Mange eksperimenterer derfor med hurtigvoksende «supertrær» med håp om å bidra til å forhindre en videre innskrumping av verdens skogområder. Disse trærne kan vokse hele 15 meter i året. De kan hindre skogbranner i å spre seg, og de kan motvirke jorderosjonen.
I Britisk Columbia i Canada stimuleres nå trefrø til å vokse ekstremt fort. ’Frøene oppbevares i et kjøleanlegg ved en temperatur på omkring null grader i fire måneder,’ forteller en reportasje i avisen The Toronto Star. «De tas så ut og settes i spirekasser fylt med torv og et tynt lag grus.» I denne tilstanden står frøene i et drivhus i seks uker hvor noen av dem spirer. En ny periode i kjøleanlegget simulerer høyfjellsvinteren i Britisk Columbia. Etter en kort kuldeperiode settes frøene igjen i et drivhus. Og da trives de og vokser. Etter 12 måneder er de klare til å settes ut på plantefeltet. Overlevelsesraten til treslaget nutkasypress har vært fra 95 til 100 prosent!
Et annet vernetiltak er å legge vekt på å bruke det som tidligere ble kastet. I dag nyttiggjøres bare 43 prosent av det tømmeret som felles. På grunn av moderne forskning brukes nå sagflis til sponplater. Taktekkings- og isolasjonsmaterialer, fyllstoff til linoleum, garvesyre og medisiner produseres av bark. Korte lengder og krokete stokker som ikke egner seg til vanlig trelast, skjæres til boks og brukes til møbelben, skaft eller leketøy. Etter hvert som forskningen fortsetter, later det til, som en skribent sa, «at tre kan foredles til materialer som kan dekke nesten hvert eneste behov mennesker og dyr måtte ha, og derved bli sivilisasjonens viktigste råstoff».
Etterspørselen etter skogprodukter er virkelig stor. Det anslås at den årlige etterspørselen i treindustrien tilsvarer en «1,6 kilometer bred flåte av tømmerstokker som strekker seg tvers over Atlanterhavet, fra New York til Lisboa»! Naturvernforkjempernes rop drukner derfor fortsatt i hvinet av kraftige maskiner og braket av fallende trær, som legger jorden øde bak seg. Jordsmonnet eroderes, og nedbrutt materiale vaskes ut i elvene. Fordi elvene ikke lenger har skogens skygge, blir de så varme at fisken ikke kan leve der. Dyrelivet forsvinner. I regnskogområder i tropene blir bakken hard på grunn av den varme tropesolen, så ikke engang gress kan gro der.
En regnskapets dag?
Det er ikke tvil om at den kommer! Jehova, Skaperen, har lovt å «ødelegge dem som ødelegger jorden». (Åpenbaringen 11: 18) Vi kan være forvisset om at den skamløse plyndringen av jordens skoger vil opphøre i nær framtid.
Neste gang du har anledning til å gå tur i en vakker skog, bør du virkelig ta deg tid til å glede deg over dette privilegiet. Trekk pusten dypt i den rene, friske luften og sug inn den helbredende angen av furu og balsam. Stå stille og lytt til de svake lydene i skogen. Se på og fryd deg over de vakre detaljene — blomster og bregner, mose, lav og kraftige grener. Vend så blikket med ærefrykt mot de majestetiske tretoppene. Alt dette vakre er en kjærlig Skapers verk. — Salme 69: 35; Romerne 1: 19, 20.
Og mens du nyter turen i skogen, kan du være helt sikker på dette: Jehova Gud vil redde skogene hvis menneskene ikke gjør det.
[Illustrasjon/kart på side 12]
(Se den trykte publikasjonen)
Tropisk skog som forsvinner hvert år
I Asia og Oceania: 19,8 millioner dekar hvert år
I Amerika: 55,8 millioner dekar hvert år
I Afrika: 36 millioner dekar hvert år
Et område som er nesten fire ganger så stort som Nederland, blir ødelagt hvert år