Knep for å overleve

Naturlig frostvæske

Menneskene har i mange år fantasert om å kunne dypfryse en person for så å vekke ham til live igjen en eller annen gang i framtiden. For enkelte frosker er dette imidlertid ikke fantasi. De gjør det hvert år.

Akkurat som andre dyr må froskene forsøke å overleve vinteren uten sentralfyring eller varme på peisen. Hvordan klarer de det? De «bare legger seg til ute i det fri helt til de blir stivfrosne», heter det i en artikkel i The Toronto Star. Når våren kommer, tiner frosken opp og begynner å kvekke igjen.

Hvorfor fryser den ikke i hjel? Biologen Kenneth Storey sier: «Vi oppdaget at frosker produserer et frosthindrende molekyl som vi ikke hadde ventet å finne i det hele tatt, nemlig glukose. Det er blitt sagt at det er helt umulig å bruke det som et frosthindrende middel, men froskene klarer det.» Når frosken fryser, bevirker denne glukosen øyensynlig at vevsvæsken antar en sirupsaktig konsistens istedenfor å danne iskrystaller, som ville ha utvidet cellene og til slutt sprengt dem.

Anti-frostvæske

Bladet Science Digest melder at enkelte skapninger i Antarktis har en naturlig frostvæske som hjelper dem til å holde seg i bevegelse når det er kaldt. Men når temperaturen blir altfor lav, fryser de i hjel. En liten, vingeløs flue — hvis navn, belgica antarctica, er mye lengre enn den selv — bruker også slik naturlig frostvæske for å holde seg i bevegelse i normal kulde. Men når det truer med å bli riktig kaldt, bruker den en «anti-frostvæske» for å overleve. Lenge før temperaturen blir faretruende lav, opphever «anti-frostvæsken» virkningen av det frosthindrende kjemikaliet. Hvorfor?

Biologen John Baust forklarer: «Den spesielle anti-frosthindrende forbindelsen gjør at insektet blir frosset ned allerede ved en forholdsvis høy temperatur, og sørger derved for at isen dannes langsomt. Ved lavere temperaturer ville insektet ha blitt frosset hurtigere ned, slik at vannet hadde forsvunnet altfor raskt fra cellene, og fluen hadde dødd.» Men siden belgica antarctica fryses langsomt ned, overlever den og tiner ganske enkelt opp igjen når temperaturen stiger.

Den smarte poteten

Et stadig tilbakevendende problem for bøndene er hvordan de skal klare å bekjempe bladlusangrep. Ifølge en melding i London-avisen Daily Mail ser det ut til at en potetsort har løst dette problemet helt på egen hånd.

Forskere i Hertfordshire i England har oppdaget at potetplanten solanum berthaultii produserer et kjemikalium som er helt identisk med det en døende bladlus avgir for å advare andre bladlus. Planten får være i fred, for bladlusene, som er blitt varslet av kjemikaliet, holder seg langt unna den.