Ikkevold i en voldspreget verden

Å BO i Bombay er som å bo i en folkevrimmel døgnet rundt. Om dagen er gatene proppfulle av mennesker. Om natten sover over 100 000 på fortauene.

De fleste av Indias byer er slik: fulle av folk og usedvanlig fattige. Det er vanskelig å finne seg et sted å bo, og det er mangel på rent vann. Maten er forferdelig dyr.

Forestill deg at du bor på et rom på 3 x 4 meter sammen med fem til åtte andre! Hjørnene i rommet blir leid ut, eller folk sover kanskje på skift. Du tilbringer størsteparten av livet ditt på gaten eller fortauet. Hver morgen går du til det lokale vannforsyningsanlegget og henter en bøtte vann. Vannet er skittent. Du arbeider hardt, og du arbeider overtid, men de pengene du tjener, rekker bare så vidt til den maten som familien trenger den dagen. Du kan ikke forandre situasjonen, uansett hvor hardt du måtte prøve. Du ser folk dø rundt deg hver dag på grunn av sult og sykdom. Du blir fortvilt og synes alt ser håpløst ut.

Du er i hvert fall etablert. Du har et hjem. Men det finnes et annet India: De som ikke har noe sted som de kan kalle sitt eget, okkuperer kriker og kroker ved rennesteinen og grøftekanten. De hjemløse danner kolonier. Der er det unge og gamle, kvinner og barn som er dårlig kledd og holder på å dø. Det er mennesker som aldri har hatt nok å spise. Det eneste de vil, er å overleve en dag til.

Dette er ikke noe hyggelig bilde. I India er det naturligvis også rike og velutdannede mennesker, som det er andre steder. Men de er i mindretall. På grunn av befolkningsøkningen blir det stadig flere fattige i forhold til de rike. Dette tydelige forbruket kontra kampen for tilværelsen gir grobunn for vold.

Voldens omfang

«Innviklet i både stagnasjon og forandring er India nå et voldspreget, grusomt og uhyggelig samfunn,» sier Bhabani Sen Gupta i sin artikkel «Er India sivilisert?». Hvert år blir fremdeles tusenvis av unge gifte kvinner i India brent på bålet av svigerforeldrene og mannen fordi de ikke har fått nok medgift. Cirka to millioner kvinner blir voldtatt. Det blir begått hundretusener av andre forbrytelser. Femti tusen mennesker, hovedsakelig unge menn og kvinner, begår selvmord på grunn av skuffelse og fortvilelse. I 1978 var det 96 488 opprør. Det finnes få omfattende statistikker tilgjengelig over de forbrytelsene som er blitt begått i hele landet etter 1978. Men slike enkeltstående meldinger viser tydelig at kriminaliteten fremdeles er stor.

Den indiske sosiologen S. C. Dube mener at kriminaliteten og volden er så utbredt fordi det er så stor forskjell mellom det folk vil ha, og det de egentlig får, og fordi de priviligerte er så fast bestemt på å ha godene for seg selv når de fattige krever en større andel.

Volden og kriminaliteten er ikke bare begrenset til byene, men har også hatt en eksplosiv utvikling på landet. Den store voldsmentaliteten på landet i India er en følge av den «utvidede kløften mellom godseierne og de arbeiderne som ikke eier noen jord», ifølge den indiske økonomen B. M. Bhatia. Det har gått hardt ut over menneskeliv, eiendommer og verdier. «De svake og de fattige vil ikke lenger underordne seg under makten og lystene til de mektige og rike. De har begynt å slå igjen og å forsvare sine rettigheter. I tillegg til den vold som de rike har øvd i lang tid, har også de fattige nå begynt å øve vold,» skriver Gupta.

En drøm som ikke ble oppfylt

«Jeg må . . . håpe til det siste at India vil bekjenne seg til ikkevold og opprettholde menneskenes selvrespekt, » skrev Gandhi i 1938. Førtiseks år senere står landet på vaklende grunn fordi det øves så mange slags former for sosial vold. Og ifølge Gupta «har det heller ikke kunnet opprettholde menneskenes selvrespekt».

I avisen The Times of India stod det at selv om Gandhis budskap var populært, «trengte en uhørt vold sakte fram gjennom landet, og røverier, voldtekter og ran kom til å høre til dagens orden».

Andre deler av verden kan også vurderes på samme måte som India. Utdannelse, som mange indere ikke får, kan en få i mange andre land. Men resten av verden begår også de sju sosiale syndene som Gandhi omtalte — ’politikk uten prinsipper, velstand uten arbeid, nytelser uten samvittighet, utdannelse uten karakter, handelsvirksomhet uten moral, tilbedelse uten offer og vitenskap uten menneskelighet’. Ja, Gandhis ideal, en verden basert på ikkevold, er en drøm som ikke er blitt oppfylt.

Det anslås at India kommer til å ha en befolkning på en milliard om 15 år. Seks hundre millioner av dem kommer til å være ytterst fattige. Det kommer til å være mellom 30 og 50 millioner arbeidsløse ungdommer. Slike statistikker gir et dystert bilde av framtiden.

Gandhis edle budskap om ikkevold har ikke greid å slå dype røtter i India, hvor det spirte fram. Hvorfor ikke? Det skyldes ikke selve budskapet. Det er heller ikke Gandhis feil. Han hadde virkelig gode hensikter. Men Gandhi var bare et menneske. Han kunne bare lære så og så mange så og så mye. Folk glemmer fort det de lærer. Det viser historien.

Betyr det at det er umulig for menneskene aldri å bruke vold? Hvem kan lære ikke bare inderne, men alle mennesker å leve i fred med hverandre? Hva slags undervisning må en da få? Vil verden noen gang bli fri for vold?

[Bilde på side 8]

Et typisk gatebilde i en indisk by