Hvorfor barn forsvinner
ENHVER mor har sannsynligvis en eller annen gang opplevd at sønnen eller datteren er blitt borte. Han eller hun har kanskje kommet for sent hjem fra skolen, fra lekeplassen eller fra en tur til butikken. Etter hvert som tiden snegler seg av sted, blir moren kanskje ute av seg av engstelse fordi hun tenker på barnets sikkerhet, og hun setter kanskje i gang en leteaksjon. Vanligvis kommer den bortkomne sønnen eller datteren hjem igjen — i god behold — kanskje nå for å bli straffet av den overnervøse moren.
Men det er stadig flere barn som ikke kommer hjem igjen, som simpelthen forsvinner. Hvor mange? Det er det ingen som vet. «Vi har dessverre ingen faktiske opplysninger om det,» sier Leo Goldstone, rådgiver for den statistiske avdeling i UNICEF (De forente nasjoners barnefond). «Vi samler ingen slike opplysninger på det internasjonale plan.» Ettersom de fleste tilfellene bare behandles som et lokalt problem, finnes det heller ingen nøyaktige landsomfattende statistikker. Som senator Paula Hawkins sier: «Det er ingen som vet hvor mange barn som forsvinner hvert år.» Hun tilføyer: «Men vi vet at dette er et problem som vi ikke lenger kan ignorere.»
Det er imidlertid blitt gjort en del anslag. «De forente staters departement for helse, undervisning og velferd anslår at 1,8 millioner barn blir borte hjemmefra hvert år,» står det i The New York Times. «De fleste kommer hjem igjen nesten med én gang. Mange blir bortført av en av foreldrene. Hundrevis blir offer for voldsforbrytelser. Likevel er det hvert år 50 000 barn som en ikke vet noe om.» Avisen sier også at det i De forente stater hvert år er 1000 lik av barn og unge som det «ikke blir gjort krav på».
De fleste rømmer
De aller fleste barn som blir meldt savnet, er barn som har rømt. Bare i Italia er det hvert år over 50 000 unge mennesker som rømmer hjemmefra. I De forente stater forekommer det anslagsvis 1,3 millioner slike tilfelle hvert år. «Men dette er enkeltstående tilfelle av rømning, og de er egentlig ikke savnede personer,» sier Charles Sutherland, direktør for organisasjonen Search, som utgir en oversikt over personer i De forente stater som har rømt og er savnet. «Det innbefatter også dem som har rømt flere ganger.»
Opptil 90 prosent av dem som rømmer, kommer hjem igjen før det har gått to uker. Hvorfor rømmer de? Vanligvis er det på grunn av en ulykkelig situasjon hjemme eller på skolen. Oppvekstårene er fulle av følelsesmessige situasjoner som er av stor betydning for dem de gjelder, selv om de i seg selv er mindre vesentlige. En diskusjon med far eller mor, frykt for å bli ertet av kameratene, dårlige karakterer eller andre vanskeligheter på skolen kan lett føre til at en får lyst til å rømme hjemmefra.
At foreldrene blir separert, skilt og gifter seg om igjen, eller at en er redd for konsekvensene av å ha kommet litt på kant med loven, er andre grunner. Problemer av en mer alvorlig art — at en av foreldrene drikker, eller at barna blir mishandlet eller seksuelt misbrukt — er også noe som kan få dem til å rømme. Vanligvis blir det mer av dette når familien har økonomiske vanskeligheter.
Barn som blir kastet ut
Hvert år er det flere hundre tusen barn i De forente stater som kommer i den kategori som kalles «formelt hjemløse». De fleste av dem blir kastet ut hjemmefra eller forlatt av foreldrene, eller de blir mishandlet og føler seg så uønsket at de synes de ikke har noe annet valg enn å dra sin vei. Det finnes ingen offisielle fortegnelser over disse tilfellene, for foreldre som oppgir eller kaster ut barna, melder dem sjelden savnet.
Når myndighetene ringer til foreldrene angående disse barna, hender det ofte at foreldrene sier. ’Behold dem. Vi vil ikke ha dem tilbake.’ Grunnen til det kan være alt fra selviskhet og et ønske om å være fri for det ansvar å oppdra et barn, til en uforbederlig sønn eller datter som er avhengig av narkotika, slik at foreldrene ikke lenger orker å se på det han eller hun gjør. Hvordan går det med dem? The New York Times melder: «Mange hjemløse tenåringer bor ganske enkelt på gaten og blir prostituerte eller selger narkotika for å overleve.» Avisen tilføyer: «Og for noen av disse hjemløse unge menneskene er ikke forskjellen mellom hjemmet og gaten særlig stor.»
I de fattigere landene er det enda vanligere at barn blir forlatt. Her har mange foreldre simpelthen ikke råd til å gi barna mat og ta seg av dem. Noen forsøker å selge barna sine, slik at både de og familien kan overleve. Mange fortvilte foreldre i India forlater et barn på en jernbanestasjon. Det meldes at 5000 forlatte barn flakker omkring i gatene i Bogotá i Colombia og lever av å lure folk. De raner andre og blir selv rant.
Blir bortført — også av foreldrene!
Tusener av andre barn blir meldt «savnet» fordi de blir bortført av en av foreldrene. Vanligvis er disse bortføringene knyttet til en separasjon- eller skilsmisseprosess, hvor den av foreldrene som ikke får foreldremyndigheten, bortfører barnet. Barnet er «savnet» i den forstand at den som har foreldremyndigheten, ikke vet hvor det er. Noen ganger blir barna tatt med ut av landet. Ofte får de høre at den andre av foreldrene enten har dødd eller ikke vil ha dem lenger. Mange blir mishandlet, og noen blir til og med myrdet.
Det er også noen som forsvinner uten forklarlig grunn, og barn som blir kidnappet eller bortført av fremmede. Disse tilfellene lager ofte store overskrifter i avisene. I noen land blir barn stjålet for å bli opplært og brukt til prostitusjon og tyveri, eller de blir vansiret for at folk skal synes synd på dem når de tigger. Et dokumentert tilfelle er Tulasa. Da hun var 13 år, ble hun «bortført fra hjemlandet Nepal og solgt på Bombays yrende marked for prostituerte». Ifølge India Today ble hun i løpet av knapt åtte måneder «solgt» til tre forskjellige bordeller og tvunget til å oppfylle de «perverse kravene til opptil 2000 menn». Først da hun ble så syk at hun fikk komme på et vanlig sykehus, «med like mange lidelser som antall år hun hadde levd», greide hun å løsrive seg fra dem som hadde taket på henne, og fortelle sin historie. Det førte til at 28 halliker ble arrestert.
Uansett hva grunnen er til at et barn forsvinner, er det en svært hjerteskjærende situasjon for foreldre som er glad i barna sine og vil beholde dem. Er det noe foreldrene kan gjøre for å forhindre en slik situasjon?