Din venn ordboken

HAR du vanskelig for å forstå noen av de ordene du leser? Har du måttet skrive en søknad om arbeid og så følt at ordlyden i søknaden var dårlig, og at noen av ordene kanskje ikke var helt riktig stavet? Skulle du ønske at du kunne uttrykke deg tydeligere og mer overbevisende? Vil du med andre ord utvide ditt ordforråd? Det du i så fall trenger, er en god ordbok.

Det finnes flere forskjellige typer ordbøker, for eksempel fyldige ordbøker med etymologiske opplysninger, det vil si opplysninger om ordenes historie, hvor de har sin opprinnelse, og hvordan og når de fikk den betydning de har i dag. Noen kan være på flere tusen sider og blir i første rekke brukt av dem som har spesialisert seg på ord, eller av skribenter og oversettere. Den ordboken som er mest praktisk for deg, er sannsynligvis en middelstor ordbok, for eksempel Riksmålsordboken, som er utgitt av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur. Her er bare noen av de trekkene som gjør at en slik oppslagsbok er nyttig.

Definisjoner

Det viktigste er kanskje at en slik ordbok definerer mange ord. Et ord som blir brukt på en gal måte, skaper forundring og forlegenhet. Men som en som skrev ordspråk, sa: «For en glede det er å finne nettopp det rette ord til den rette anledning!» (Ordspråkene 15: 23, Today’s English Version) Så hvis du ikke er sikker på den nøyaktige betydningen av et ord, bør du rådføre deg med ordboken før du bruker det. Mange ord har mer enn én betydning. Ordet «sats» kan for eksempel bety eksplosiv blanding; gjærende blanding som gir vin, eller som brennes til sprit; typer satt sammen etter manuskript, ferdige til trykning; samlet tilhopp; selvstendig del av større musikkstykke; setning som inneholder en almensannhet eller en påstand som skal bevises eller forsvares; eller det kan bety skala, takst for visse ytelser. Ordboken kan hjelpe deg til å finne hva ordet betyr i den setningen du har foran deg.

Noen ordbøker nevner eksempler for å vise den typiske bruken av ordet. En ordbok viser for eksempel hvordan ordet «kontroll» kan brukes, ved hjelp av disse setningene: føre kontroll med noe(n), stå, være under kontroll av noen, det var streng kontroll ved grensen, politiets kontroll av kjøretøyer, miste kontrollen over bilen, seg selv, de fikk ilden under kontroll, passere kontrollen.

Uttalen

Det er vanskelig for en ordbok å oppgi den nøyaktige uttalen av et ord, for dette kan variere fra sted til sted. Hvem er det som kan si hva som er riktig? Ordboken oppgir kanskje viktige varianter, men vanligvis oppgir den den uttalen som er alminnelig godtatt.

Ettersom bokstavene i alfabetet ikke kan gjengi alle lydene i det talte språk — det finnes cirka 40 språklyder på norsk — må de som utarbeider ordbøkene, benytte andre metoder for å forklare hvordan ordene skal uttales. Ett av systemene går ut på å skrive ordene slik at stavemåten ligger så nær opp til uttalen som mulig, og å føye til diakritiske tegn (prikker, streker, ringer og haker). Uansett hva slags system din ordbok bruker for å betegne lydverdien, inneholder den en forklaring på hvordan den gjør det.

Ordboken viser også hvilke stavelser som skal betones. Den viser for eksempel at man helst skal si video og ikke video; millenium og ikke millenium, massiv og ikke massiv; atom og ikke atom.

Stavemåten

På norsk er det mange ord som ikke skrives slik som de uttales. Verbet «slåss» skrives for eksempel med å i infinitiv, men når det bøyes i preteritum, skal det være «sloss» med o, selv om ordene uttales likt. Det finnes også unntak fra regelen «aldri j foran i og y»: «Gi» og «gyte» følger regelen, men ikke «sjimpanse» og «sjy». Skriver du «blandt» når du mener «blant»? Blir du forvirret? La din venn ordboken hjelpe deg. Ha den i nærheten, for da er det mye større sannsynlighet for at du bruker den, enn hvis du må reise deg opp fra stolen for å få tak i den.

Ordenes opprinnelse

Et fascinerende trekk ved en ordbok er etymologi, som beskjeftiger seg med ordenes røtter eller opprinnelse. Du lurer kanskje på hvilken nytte du kan ha av å kjenne til ordenes avstamning. Ordene blir da mer levende for deg. Det norske språk har lånt mange ord fra en rekke språk, særlig fra engelsk og svensk, men også latin, gresk, tysk og dansk. Ved å bruke en ordbok kan du bli kjent med ord eller deler av ord som er hentet fra disse språkene. Etter hvert som du husker flere, utvider du ditt ordforråd.

Latin har bidratt med mange ord i det norske språket. For å ta ett eksempel: Vi har flere ord som er avledet av dicere, å si. Tenk over grunnbetydningen av disse verbene: abdisere — si fra seg; diktere — si foran, befale; indikere — anvise, tyde på; og predikere — utsi. Så hvis du vet om roten, dicere, og kan et par vanlige forstavelser, kan du forstå mange nye ord med én gang.

En del norske ord kommer direkte fra gresk. Filantrop — fra philos, venn, og anthropos, menneske — en menneskevenn. Fotografi — fra phos, lys, og graphein, å skrive — egentlig å skrive med lys. Kakofoni — fra kakos, dårlig, og foni, lyd — skarp, disharmonisk lyd.

Når du vet hva ordene er avledet av, kan du derfor lære deg nye ord. Tenk på de greske ordene som er skrevet i kursiv ovenfor. Kan du da finne ut grunnbetydningen av ordene «fonograf» og «antropologi»? Men pass opp for feller! Mens ante betyr forut, på forhånd, betyr anti imot; hypo betyr under og hyper over, bare for å nevne to eksempler.

Angivelse av bruksområde og stilpreg

Ordboken forteller også om ords begrensede anvendelse. Hvis det står «familiært», «dagligtale» eller «slang» bak et ord, bør det ikke brukes under formelle forhold, med mindre det bevisst blir brukt for å skape en spesiell effekt. Slike ord passer bedre i en dagligdags samtale eller i et personlig brev. Mye avhenger av hvem du snakker med. Så disse angivelsene viser at du bør være forsiktig med disse ordene. Når for eksempel en person i Oslo i sin dagligtale sier at en mann er «snål», mener han at han er rar, men når en som bor i Vestfold, sier det, mener han at han er hyggelig, mens en nordlending først og fremst mener at han er gjerrig. Ordboken viser at dette ordet er familiært og ikke bør brukes i formell tale eller skriftlig fremstilling.

Når det står at et ord er «nedsettende», kan du såre noen ved å bruke det. Og ord som er merket med «obscønt» eller «vulgært», bør du naturligvis unngå helt.

Det norske språket forandrer seg stadig. De som leser Bibelen, merker dette når de sammenligner oversettelsen av 1930 med oversettelsen av 1978. Ordet «fattes» er for eksempel ikke på langt nær så vanlig nå som det var før. (Salme 23: 1, EN) Ta også ordet «hamburger». Før betydde det bare en innbygger av byen Hamburg, men det en først og fremst tenker på når en hører ordet i dag, er et karbonadestykke mellom to stykker ristet brød. Så det er godt å ha en moderne ordbok og å rådføre seg med den for å finne ut hva ordene betyr nå, og hvordan en skal uttale dem.

Nyttig og til glede

La oss til slutt anvende det som er blitt sagt her, og se hvordan ordboken hjelper oss med ordet «halleluja», som forekommer flere ganger i Bibelen, for eksempel i Salme 147: 1: «Halleluja! Ja, det er godt å prise vår Gud.» Vi finner ut at det er avledet av det hebraiske ordet hallelu, med betydningen «lovpris», og jah, ’Jahve eller Jehova’. Vi lærer også at vi kan legge trykket på siste eller nest siste stavelse. Du vil oppdage at det kan stå mange interessante opplysninger under ett oppslagsord!

Det er lite sannsynlig at du kommer til å huske alt det du leser om et ord, når du slår det opp i ordboken, men det skal du heller ikke prøve på. En del ord er ikke alminnelig brukt. Men prøv å lære deg de ordene du synes du kan bruke og bør bruke. Finn utvalgte ord som vil hjelpe deg til å kommunisere bedre, ikke de som folk reagerer på når de hører dem. Etter hvert som du utvidet ditt ordforråd, vil du finne ut at selv om du alltid vil trenge din venn ordboken, vil du bli mindre avhengig av den. Det vil bli enda morsommere å lese, og din tale vil bli betydelig bedre. Det er virkelig noe en kan glede seg over, for som Bibelen med rette sier: «Som epler av gull i skåler av sølv er ord som blir talt i rette tid [som blir treffende sagt, The Jerusalem Bible].» — Ordspråkene 25: 11.