La ikke fjernsynet fortrenge lesingen
FJERNSYNET påvirker folk slik at deres intellektuelle ørkens grenser utvides i alle retninger. I De forente stater, hvor nesten 75 millioner hjem har fjernsyn, har 18-åringene gjennomsnittlig tilbrakt flere timer (15 000) foran TV-skjermen enn på skolen. Forholdene er blitt slik at forfattere skriver med tanke på at verkene deres skal bli brukt i fjernsynet.
«Da fjernsynet kom i forgrunnen i folks bevissthet, begynte amerikanske skribenter å miste sansen for den litterære tradisjon,» hevdet forfatteren Norman Mailer i et symposium på Yale universitet. Hvorfor skal en anstrenge seg for å skrive med fremragende litterær dyktighet når en vil tjene mer på å selge en lummer, romantisk intrige, skrevet i en prangende stil, til fjernsynet enn en vil tjene på å utgi den i bokform? Dessuten — hvem er det som leser bøker lenger? Er det ikke sløsing med tid og krefter når verket likevel før eller senere kommer til å bli brukt i fjernsynet?
Fordi 70 prosent av amerikanerne følger nyhetssendingene i fjernsyn og radio, har aftenavisene, både store og små, ganske enkelt gått inn de to siste tiårene. New York-avisen Daily News (aftenutgaven) og slike anerkjente aviser som Washington-avisen Star og Philadelphia-avisen Bulletin gikk for eksempel nesten samtidig inn i 1981.
Er du klar over hvordan fjernsynet kan berøve oss vår tenkeevne? Fjernsynet overbringer i likhet med kinostykker sitt budskap til oss gjennom øynene og ørene våre. Det legger fullstendig beslag på de to viktigste sansene våre. Det dramatiserer handlingen. Det legger beslag på all vår oppmerksomhet. De tankene som formes, blir formet av fjernsynet. Det legger beslag på forskerevnen og fantasien hele tiden. Vi behøver ikke å tenke eller bry oss om noe eller stille spørsmål. Vi setter oss foran det som viljeløse individer som ikke tenker selv.
Men vårt sinn, som kan utføre åndelig virksomhet, må bli trent opp, akkurat som en muskel. «Vern om praktisk visdom og tenkeevne,» sier det bibelske ordspråket, «og de vil vise seg å være liv for din sjel og pryd for din hals.» — Ordspråkene 3: 21, 22, NW.
Utgivere av bøker og blad prøver febrilsk å konkurrere med fjernsynets audiovisuelle innflytelse. De lokker oss med flere illustrasjoner og færre ord. Stort sett appellerer de til det sensuelle, lystene, det sensasjonelle eller hva de enn tror vil hjelpe dem til å få så mange lesere som mulig.
Skal vi under denne flom av intellektuell og moralsk forurensning gi opp vår søken etter verdifull og berikende undervisning? Hvis ikke, hvilken pålitelig handlemåte kan vi da følge? Begynn å lese!
Tren opp leseferdigheten
Ønsker du å utvikle din tenkeevne fullt ut? Streber du etter å oppnå de høyeste verdiene i livet? Er du klar over ditt åndelige behov? Hvis du ønsker å utvikle deg på denne måten, må du fortsatt i første rekke gjøre bruk av det skrevne ord.
Ord som er skrevne (trykt), er varige, i motsetning til de flyktige bildene på TV-skjermen. Vi kan ta pauser etter hvert som vi leser ordene. Vi kan gå tilbake til dem. Vi kan meditere over dem, grunne på dem og trekke slutninger på grunnlag av hva de forteller oss. Vi kan lære noe og utvikle vår tenkeevne. Men uten at vi er klar over det, kan vår mentale virksomhet bli nedsatt av langvarig og stadig fjernsynsseing. Vår oppmerksomhet kan bli svekket. Fjernsynet med sine intenst konsentrerte scener, som i mange land ofte blir avbrutt av reklameinnslag, kan bevirke at vi for tidlig blir trett når vi må konsentrere oss i lengre perioder. Vår intellektuelle utholdenhet kan bli svekket.
Utgivere av bøker og blad er klar over dette. De vet at trykte spalter hvor det ikke er noen illustrasjoner eller diagrammer, virker lite tiltalende på en gjennomsnittsleser. En kort, levende illustrert beretning har lettere for å holde vår oppmerksomhet fangen. Hvis et emne er omfattende og innviklet, er muligheten for at det skal holde vår interesse fangen, større hvis stoffet er delt opp. Det kan for eksempel deles opp slik at layouten omfatter én eller to sider med tankevekkende underoverskrifter og passende utdrag eller oversikter i rammer, foruten diagrammer, bilder og lignende.
Stimuler leselysten
La ingenting få hindre deg i å ha faste lesevaner. Når du ikke har lyst til å lese, bør du likevel gjøre det. Tving øynene dine til å sluke ordene, akkurat som en barnepleier tvinger barnet til å åpne munnen og spise av skjeen. Fordyp deg i teksten, slik at du leser med forståelse.
Å lese betyr å kommunisere. Er det ikke mange store personligheter du har lyst til å kommunisere med? Noen av de ordene som verdens største personligheter har uttalt, og noe av den visdom de uttrykte, er bevart ved det skrevne ord. Fryd deg over deres ord. Engler har også talt ord som mennesker har skrevet ned. Og viktigst av alt er det at Gud selv har uttalt ord som betyr liv for mennesker i alle aldere. De er blitt bevart i Bibelen. Når du leser Bibelen, forstår du at «Guds ord er levende og virkekraftig». — Hebreerne 4: 12; Lukas 1: 19; 9: 35; Johannes 8: 40; 2. Timoteus 3: 16, 17.
Få tak i ordenes mening
Gi ikke opp hvis du ikke har så lett for å lese. Du kan lære. Gå inn for å løse problemet. Årsaken til problemet er nok at du ikke er kjent med mange av ordene. Men hvor mange av oss er det? Et voksent gjennomsnittsmenneske bruker bare en liten del av ordforrådet i det norske språk. Forestill deg hva vi går glipp av.
Når du ikke kjenner betydningen av et ord, kan du betrakte det som en kjerne som er omgitt av et skall. Vi knekker skallet, tar ut nøtten og finner at den er deilig og næringsrik. Ord er også verdifulle. La ikke et ord gå deg forbi før du knekker nøtten og får tak i betydningen. Å lære et nytt ord setter fantasien i sving. Du begynner å sammenligne — du blir overrasket over at du selv sier: «Det ligner det og det — det er som en diamant som sender lynglimt i mange retninger.» Hvert nytt ord kaster lys over et eller annet område som aldri før helt var blitt belyst.
Hva er det første du bør gjøre når du ser et ord du ikke kjenner? En som forklarte bruken av en ordbok, sa at det første han gjør, er å prøve å gjette betydningen av ordet ut fra den måten det er brukt på. Hva ville de andre ordene i setningen røpe hvis dette ordet manglet? Allerede her får vi holdepunkter.
Men ikke bare gjett eller funder. Knekk nøtten! Slå opp ordet i en ordbok eller i et leksikon.
La oss si at du kommer over ordet «katalysator»:
«Oles sans for humor viste seg å være katalysatoren som lettet kveldens dysterhet for oss alle.»
Vi har fått et visst begrep om hva «katalysator» betyr, bare ved hjelp av innholdet i setningen. Men ville du føle deg trygg på å bruke ordet allerede nå? La oss finne ut nøyaktig hva «katalysator» betyr, før vi lar det bli en del av vårt aktive ordforråd:
’Katalysator, stoff som har evnen til å forandre en kjemisk reaksjons hastighet uten selv å bli varig kjemisk forandret ved reaksjonen. Det kan dels være stoffer som øker en reaksjons hastighet, dels slike som forminsker den.’ Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon.
Ved siden av at «katalysator» egentlig har med kjemi å gjøre, er det et ord som kan beskrive hvordan Oles humor ’forminsket’ eller reduserte eller lettet situasjonens dysterhet. Men hva ligger til grunn for betydningen? Hva er røttene til det treet som frembrakte nøtten?
Vi finner «katalysator» midt i en familie med beslektede ord. Rett etter det står substantivet «katalyse». En engelsk ordbok (Webster’s New Twentieth Century Dictionary) forteller oss blant annet at det er sammensatt av to greske rotord, kata, nedover, nedetter, og lyeien, å løsne.
Når vi graver opp ordene med røttene på denne måten, lærer vi flere ting. Det hjelper oss til å huske ordene. Det øker vår forståelse av ord vi allerede kjenner. Det gjør oss kjent med hele, nye ordfamilier på en gang. Autoriteter på området sier at dette er det største utbytte en har av å gå til ordboken — det at en lærer grunnbetydningen.
Vi finner mange ord over og under «katalysator» som begynner med «kata», som på gresk altså betyr nedover, nedetter. Her er noen av dem:
«Kataklysme» [kata, nedover, klysein, vask], oversvømmelse, vannflom.
«Katakrese» [kata, nedover eller imot, charesthai, å bruke], misbruk av et ord — noe vi vil være på vakt mot.
«Katastrofe» [kata, nedover, strephein, å vende], ulykkelig vending, fryktelig ulykke, undergang . . . En verden av ord åpner seg for oss bare vi blir kjent med et enkelt rotord.
På den måten får ordene innhold. Deres betydning utvides når de får prefikser, forstavelser, og suffikser, endelser. Se bare på hva som skjer med ordet «form» når vi legger til forstavelser som «kon» eller «re» eller «uni»; eller når vi føyer til endelser som «er» eller «ing» eller «løs».
Å ta seg tid til å studere den veiledningen som blir gitt foran i en god ordbok, er svært lærerikt. Om du går på skolen eller ikke, kan du bli flink til å lese ved å tillegge deg den gode vanen å slå opp i ordbøker.
Hva er verdt å lese?
Selv om det er mye åndelig søppel i kioskene og bokhandlene, er det alltid noe der som det er verdt å lete etter og lese. Men hvordan kan en finne ut hva som er godt lesestoff? En god veiledning når det gjelder valg av lesestoff eller andre former for kommunikasjon, ble nedskrevet for nesten 2000 år siden: «Alt som er sant, alt som er edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det!» — Bibelen, i Filipperne 4: 8.