Herpes og AIDS i søkelyset

«JEG føler meg som en spedalsk. Hvem vil vel ha meg hvis jeg forteller at jeg har en uhelbredelig sykdom som kan overføres seksuelt?» Dette sa en som lider av herpes genitalis, en sykdom som har vært mye omtalt i det siste. Den har fått stor utbredelse i USA, Canada, Europa og Japan. USA alene melder at anslagsvis 200 000 til 500 000 personer blir smittet hvert år. En lege anslo at det forekommer «mellom 20 000 og 50 000 nye tilfelle av herpes genitalis i Canada hvert år». Overlege Thor Gundersen ved Oslo Helseråd opplyser at det i løpet av 1983 ble registrert 2300 tilfelle av herpes genitalis her i landet.

Hva er årsaken til denne sykdommen? Legevitenskapen sier at det er en liten partikkel, et virus, som bare er ett medlem av den store herpes-«familien». Vannkopper og helvetesild er vanlige lidelser som forårsakes av spesielle herpesvirus. Det viruset som forårsaker herpes genitalis, ligner det viruset som forårsaker de vanlige forkjølelsessårene en kan få på leppene. (Noen ganger er det det samme viruset.) Men når herpes rammer kjønnsorganene, har offeret vanligvis (men ikke alltida) pådratt seg viruset på en bestemt måte: ved seksuell kontakt med et annet herpesoffer.

Tre til sju dager etter smitten oppstår det svie eller kløe i kjønnsorganene — et forvarsel om ubehagelige, væskefylte blemmer. De smertefulle sårene varer i to til seks uker før de forsvinner. Men herpesvirusene forsvinner ikke. Legene sier at de bare trekker seg tilbake via nervetrådene til nervebuntene nederst i ryggsøylen. Der ligger de i dvale inntil et eller annet (for eksempel stress) fører til at virusene blir aktive igjen. Når det skjer, følger de nervene tilbake til huden og utløser det samme sykdomsforløpet på nytt.

Den mest snikende virkningen av herpes er kanskje den følelsesmessige belastningen. Dr. Oscar Gillespie kommenterer: «Det største problemet med herpes er ikke så mye selve viruset, men det at det på forskjellige måter kan skape frykt, tvil og sammenbrudd i dagliglivet.» Et offer sa: «Det er vanskelig å beskrive de følelsene som melder seg når en får herpes. En blir sint, får skyldfølelse og mister selvkontrollen. Jeg tror at bare et annet herpesoffer kan dele disse følelsene og forstå dem.» Men slike følelsesmessige forstyrrelser forlenger lidelsene fordi de ofte utløser nye utbrudd av sykdommen.

Hvorfor den kalles uhelbredelig

Hvorfor blir ikke dette irriterende herpesviruset knust av kroppens immunsystem? Legene sier at herpes unngår en slik skjebne ved å feste seg til en celle, trenge gjennom den ytre cellemembranen og gjemme seg innenfor. Når den har kommet seg i sikkerhet inne i cellen, overtar den raskt kommandoen over cellens «hjerne» og gjør om cellen til en ren herpesfabrikk! Mellom 80 000 og 120 000 nye virus blir produsert i løpet av tre til fem timer. Så brister celleveggen, og en hær av farlige partikler kan flyte inn i blodbanene og angripe andre celler.

På bakgrunn av dette forstår du sikkert hvorfor legene sier at det er så vanskelig å få has på herpes. Et botemiddel ville måtte trenge inn i de angrepne cellene på en eller annen måte for å drepe viruset. Eller det ville måtte drepe de angrepne cellene uten å ødelegge de friske. Det er ikke så rart at legevitenskapen foreløpig ikke har funnet noe botemiddel. (Se rammen.) I det siste har det kommet meldinger om at det nå blir utprøvd vaksiner mot herpes. Dette kan kanskje gi et glimt av håp. En slik vaksine kan muligens hindre at millioner får denne sykdommen, men hva med dem som allerede har fått den?

AIDS — en ny seksuelt overført sykdom

«I den tiden jeg har vært lege, har jeg aldri stått overfor en mer frustrerende og deprimerende situasjon,» sa dr. Peter Mansell ifølge tidsskriftet Newsweek. Han tenkte på en sykdom som har vakt oppmerksomhet over hele verden: AIDS (ervervet immunsvikt). Denne betegnelsen beskriver et sammenbrudd i kroppens forsvar mot infeksjoner. De som får denne sykdommen, bukker derfor under for sjeldne former for kreft og for lungebetennelse.

Hvor stor utbredelse har AIDS fått? Hittil er det registrert over 4000 tilfelleb bare i USA. Minst 32 andre land har også meldt om tilfelle av den samme sykdommen. Arbeiderbladet skriver: «Norge har fått sitt fjerde tilfelle av den fryktede sykdommen AIDS. . . . To av de fire norske AIDS-ofrene har nå mistet livet som en følge av sykdommen.» Mange land som foreløpig er nokså uberørt av sykdommen, blant annet Japan, har truffet sine forholdsregler — for sikkerhets skyld.

Det ser ut til at AIDS-ofrene har en skremmende stor dødsrate. Over 60 prosent av dem som først fikk stilt diagnosen AIDS, døde i løpet av et år. Noen frykter imidlertid at alle AIDS-offer med tiden vil dø av sykdommen. Men dette syndromet starter nokså uskyldig med symptomer som ligner på influensa, tretthet og vekttap. Men det er dessverre slik som dr. Frederick P. Siegal sier: «Når AIDS-pasienten kommer til legen, er som regel spillet slutt.»

Ifølge CDC (det nasjonale amerikanske senter for epidemikontroll) er aktive homoseksuelle (med flere partnere) mest utsatt for å få AIDS. Blødere og sprøytenarkomane er også utsatt.c Men ettersom omkring 70 prosent av AIDS-ofrene var homoseksuelle, er det sterk mistanke om at sykdommen i de fleste tilfelle blir overført seksuelt.

AIDS-panikk

«Frykten brer seg mye fortere enn sykdommen,» sa tidsskriftet Discover. Slike avisoverskrifter som «Berøring kan overføre AIDS-smitte» har uten tvil bidratt til denne frykten:

● Sykehuspersonale har nektet å behandle AIDS-pasienter.d

● Ansatte i begravelsesbyråer har hatt motvilje mot å balsamere likene av AIDS-offer.

● Politiet i San Fransisco i USA har fått spesialutstyr til gjenopplivning og gummihansker for å unngå AIDS-smitte mens de gir førstehjelp.

● Teknikere nektet å koble til mikrofonen foran et AIDS-offer som skulle intervjues i TV. Hva var hensikten med TV-programmet? Å dempe frykten for AIDS.

● Telefonnumre som man kan ringe for å stille spørsmål om AIDS, «er blitt nedringt av folk som har spurt om hvorvidt man kan få sykdommen ved å holde i stroppen på undergrunnsbanen eller ved å bruke toalettseter som er brukt av homofile».

Denne frykten fikk imidlertid størst betydning for de homoseksuelle miljøene. Barer og badstuer for homofile meldte om stillstand i forretningen på grunn av folks redsel for å få AIDS. Og ettersom homoseksuelle med flere partnere er mest utsatt, var det til og med noen som gjorde drastiske forandringer i sin livsstil. Det var få, om i det hele tatt noen, som ble skremt til å bli heteroseksuelle. Men noen har unngått seksuell kontakt med ukjente og etablert seg i «monogame» forhold.

Men det er AIDS-offeret som virkelig lider kvaler. AIDS-ofrene blir behandlet som kasteløse av naboer og arbeidskamerater, de blir skydd av sine elskere, og de må dessuten bære den byrde det er å ha en uhelbredelig sykdom. «Det henger stadig over deg,» sa et AIDS-offer. «Du føler bestandig en altoverskyggende usikkerhet fordi du vet at du når som helst kan bli smittet av noe nytt som ditt svekkede immunsystem ikke kan drive tilbake.»

Det kan nok være at folk flest til en viss grad har overreagert, men frykten for AIDS er ikke ubegrunnet. AIDS dreper snikende. Og rapporter om at sykdommen kan spre seg til andre i befolkningen gjennom blodoverføringer, har skapt ytterligere frykt og uvilje. (Se rammen på side 9.)e De homoseksuelle oppdager nå at de ikke bare er offer for motvilje, men også for en risikofylt livsstil.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 10]

Dr. Frederick P. Siegal sier: «Når AIDS-pasienten kommer til legen, er som regel spillet slutt.»

[Uthevet tekst på side 10]

Det sjokket som melder seg når man får en seksuelt overført sykdom, har fått mange til å se promiskuitet i et nytt lys

[Ramme på side 8]

Et middel mot herpes?

Virkningsløse midler mot herpes har ifølge legene ikke bare vakt falske forhåpninger, men i noen tilfelle har de faktisk forverret tilstanden. CDC betrakter blant annet de følgende behandlingene som virkningsløse: vaksiner, midler som stimulerer immunforsvaret, vitamin C, vitamin E og vitamin B12, spesielle dietter, sink, tabletter med (acidofile) laktobasiller, steroidkremer og behandling med farget lys.

Men hvorfor er det så mange som hevder at de er blitt hjulpet av slike behandlinger? Legene minner oss om at stress og engstelser ser ut til å utløse nye herpesutbrudd. Nesten hva som helst som virker beroligende og gjør pasienten mindre engstelig, kan tilsynelatende helbrede lidelsen — midlertidig. Vanligvis er det imidlertid bare et tidsspørsmål før de latente herpesvirusene, som fortsatt er gjemt bort i cellene, bestemmer seg for å slå til igjen. Som rimelig kan være, hersker det fortsatt uenighet omkring en del av disse behandlingene, men det vil være forstandig å gjøre grundige undersøkelser før en underkaster seg en bestemt behandling.

Det å lindre symptomene er i øyeblikket det beste legevitenskapen kan tilby. Legemidlet acyclovir, for eksempel, er blitt godkjent for bruk i USA, og det ser ut til at det fører til at herpessårene gror fortere. Men det forhindrer dessverre ikke nye utbrudd.

Legene gir også andre råd, råd som er i samsvar med sunt folkevett, og som også kan gi en viss lindring for herpespasientene. Hvile, varme bad, kompresser, isposer og det å holde sårene tørre kan være til hjelp, selv om det ikke på langt nær kan helbrede sykdommen.

[Ramme på side 9]

AIDS og blod

Først var det bløderne. I behandlingen av sykdommen deres får de tilført koagulasjonsfaktor VIII fra blod fra forskjellige blodgivere. Da noen blødere fikk AIDS, fattet man straks mistanke til blod. Så fikk et spedbarn også AIDS. Det hadde fått en blodoverføring fra et AIDS-offer. Selv om det ikke så ut til at det var særlig stor risiko for å få AIDS på grunn av en blodoverføring, kom CDC med denne advarselen: «Medlemmer av grupper som er spesielt utsatt for AIDS [først og fremst homoseksuelle], bør avholde seg fra å gi plasma og/eller blod.»

Det har imidlertid vært lettere sagt enn gjort å få blodgiverne til å gå med på dette frivillig. Og de homoseksuelle miljøene har ropt «diskriminering» når det er blitt foreslått at de skulle bli utelukket fra å gi blod. Europeiske leger har derfor snakket om å forby import av blodprodukter fra USA, og noen pasienter har nektet å ta imot blodoverføringer.

Frykt for AIDS-smitte gjennom bruk av samme kanyle skapte også en midlertidig panikk blant blodgivere. En talsmann for The Greater New York Blood Program sa til Awake! (Våkn opp!) at blodgivningen gikk ned med 25 prosent i juli 1983. Dette skjedde til tross for at de kanylene som brukes, er sterilisert og hermetisk forseglet før de brukes, og at de deretter ødelegges og kastes.

En ny test som kan identifisere AIDS-smitte i blodet, kan muligens beskytte blodbeholdningen mot smitten. Frykten for AIDS har likevel tjent til å minne folk om at blodoverføring er forbundet med visse alvorlige risikoer.

[Illustrasjoner på side 7]

(Se den trykte publikasjonen)

Første trinn: Herpesviruset fester seg til cellen og trenger gjennom den ytre cellemembranen.

CELLEVEGG

CELLEKJERNE

CELLENS DNA

HERPES-VIRUS

VIRUSETS DNA

Annet trinn: Viruset overtar cellekjernen for å bygge opp nye herpesvirus i tusentall.

CELLEKJERNEN ØDELEGGES

VIRUSSTYRT KJERNE

NYTT VIRUS

VIRUSETS DNA

Tredje trinn: Celleveggen brister og frigjør titusener av viruspartikler.

CELLEVEGG