Vi betrakter verden

’Innviklet i konflikter’

● Hensikten med FNs internasjonale befolkningskonferanse, som ble holdt i Mexico City i august i fjor, var å finne ut hvilke muligheter som finnes for å begrense den store befolkningstilveksten i verden. Men etter den ni dager lange konferansen hevdet mange delegater, ifølge The New York Times, at det var blitt brukt altfor mye tid på og rettet altfor stor oppmerksomhet mot «saker som hadde liten direkte tilknytning til planleggingen av den framtidige folketilveksten i verden». Et spørsmål som ble heftig debattert, var en anbefaling som gikk ut på å fordømme bosetning i okkuperte områder, noe som ble oppfattet som en hentydning til Israels bosetning på vestbredden. Et annet spørsmål som ble debattert, var et forslag som gikk ut på å få satt en stopper for rustningskappløpet og få overført de midlene som brukes i dette kappløpet, til å foreta sosiale og økonomiske forbedringer. Ifølge meldingen vakte konferansen «på ny bekymring over den manglende evne i verdens fora, også dem som er opptatt med politisk nøytrale spørsmål, til å avholde seg fra å bli innviklet i høyst brennbare internasjonale konflikter».

Et stort flyktningeproblem

● Det finnes anslagsvis mellom tre og fire millioner flyktninger i Afrika. «Men Afrikas muligheter til å hjelpe dem er blitt drastisk redusert av et sammentreff av naturkatastrofer og menneskelagde katastrofer og globale økonomiske kriser,» sier London-avisen The Times. «I løpet av de siste to årene har det ikke inntruffet noen begivenhet av betydning som kunne forårsake en ny flom av politiske flyktninger,» sies det i meldingen. «Men flyktningeleirene ligger der fortsatt, ofte i de fattigste landene.» Det er for eksempel anslagsvis 700 000 flyktninger som holder til i leirer i det fattige Somalia, og det er muligens like mange flyktninger som bor utenfor. Men samtidig som The Times gjør oppmerksom på det store behov for flyktningehjelp, sier avisen at «det også har vært lagt utilbørlig vekt på katastrofehjelp på bekostning av en langsiktig plan for utvikling» med tanke på å forbedre forholdene i Afrika.

Tvilende biskoper

● Dr. David Jenkins, en tidligere professor i teologi som ikke tror at Jesus ble oppreist, eller at han ble født av en jomfru, slik Bibelen sier, ble i juli i fjor ordinert til biskop i Durham, en av de høyeste stillingene i den anglikanske kirke. Da hans oppfatning første gang ble offentlig kjent, i april i fjor, var mange kirkemedlemmer foruroliget over at en vantro var blitt foreslått til en så høy stilling innen kirken. Men under en etterfølgende rundspørring blant 31 av den anglikanske kirkes 39 biskoper viste det seg at det var mange av disse høytstående kirkelederne som hadde den samme oppfatningen som dr. Jenkins. The South China Morning Post sier: «Under rundspørringen sa 15 biskoper at miraklene i Det nye testamente var senere tilføyelser til beretningen om Jesus.»

Takknemlige astronomer

● Lysforurensningen øker raskt over hele jorden, men få bryr seg om det — hvis de da ikke er astronomer. Hvorfor er astronomene bekymret? Fordi lysforurensning — for eksempel på grunn av lysene fra en storby — hindrer deres astronomiske observasjoner. Det er imidlertid en rekke byer som har reagert positivt på de lokale astronomenes anmodninger. De har innført visse bestemmelser for nattbelysning. Særlig bemerkelsesverdig var myndighetenes bestemmelse i San Diego som gikk ut på å innføre lavtrykksnatriumlamper som gatelys, et lys som ikke forstyrrer astronomiske observasjoner i nevneverdig grad. Dette blir gjort av hensyn til Palomar-observatoriet på Mount Palomar, som ligger omkring 95 kilometer nord for San Diego. Astronomene ved Palomar-observatoriet ble så begeistret at de oppkalte en nylig oppdaget asteroide etter byen.

«Mirakel» til en krone

● Det britiske legetidsskriftet The Lancet hyllet oppdagelsen som «muligens det største medisinske fremskritt i dette århundre». Hva var det? En kur mot diaré, som årlig koster fem millioner barn i den tredje verden livet. Behandlingen, som kalles ORT (oral rehydreringsterapi), består i å gi det syke barnet en blanding av salt, sukker, dobbeltkullsurt natron og kalium oppløst i vann. Pasienten kommer seg raskt, men det er svært få foreldre i den tredje verden som anvender ORT, selv om en kan få kjøpt ferdigblandede pakker som koster bare cirka en krone. «Vi har oppdaget at ikke noe av det fungerer uten opplysning,» sier Gail Smith, som er visedirektør for UNICEFs kanadiske avdeling i Toronto. «Regjeringene i disse landene må påta seg å iverksette en omfattende salgskampanje for å ’selge’ ORT, akkurat som når en vil selge et nytt mineralvann. Det kreves plakattavler, filmstjerner og iørefallende melodier i radioen. Det ser ut til at det er det som virker best.»

Pass på barn og vitaminer

● Vitaminpiller til barn finnes i mange størrelser, former og farger. Men i USA rettes det nå et sterkere søkelys mot disse produktene. Etter sigende ble over 130 000 barn under fem år behandlet på legevakten i fjor fordi de fikk i seg store mengder vitaminpiller som så ut som sukkertøy, og 14 prosent av barna måtte innlegges. Journalisten Joe Graedon understreker at det er nødvendig at foreldre oppbevarer disse vitaminpillene utilgjengelig for barn, og tilføyer: «Det ville være en god idé å begynne å lære barna at vitaminpiller ikke er sukkertøy.»

«Uhell» for dyr

● Folk tror kanskje at det bringer dem «hell» å kaste mynter til dyr i en zoologisk hage, men denne tankeløshet bringer ikke dyrene «hell». De blir ofte myntenes offer når de sluker dem. To pingviner i en zoologisk hage i Canada døde nylig fordi myntene satte seg fast i halsen deres, og en tredje pingvin måtte opereres for å få fjernet en mynt fra magen. «En 35 år gammel alligator måtte avlives etter at den ikke hadde tatt til seg føde på ett år,» ble det sagt i en lederartikkel i Toronto-bladet The Globe and Mail. «Under obduksjonen ble det funnet 84 encentstykker, fire femcentstykker og tre ticentstykker i magen på den. En har mistanke om kobberforgiftning.» Artikkelen konkluderer med å si: «Til sine tider får folks uvitenhet en til å steile.»

Ikke rist småbarn

● Foreldre som i sinne er tilbøyelige til å gripe tak i et barn for å «riste litt sunt vett inn i det», får denne advarselen: Ikke rist barnet! Denne form for tukt kan få tragiske følger, sier dr. David B. Horner, som er formann for California Medical Association. «Småbarn har svært svake nakkemuskler og utvikler bare gradvis den styrke som er nødvendig for å kunne holde det tunge hodet under kontroll,» forklarer han. «Hvis en rister dem, slingrer hodet deres hurtig fram og tilbake . . . og denne kraftige bevegelsen med hodet kan forårsake hjerneskade og blødninger i hjernen og på dens overflate . . . selv hos fireåringer.» Parade Magazine skriver at «det ristede barns syndrom», som det kalles, kan forårsake «hjerneskade, psykisk utviklingshemming, skade på ryggmargen, øyenskader og til og med død».

Spania invaderes på ny

● «Araberne er i ferd med å invadere Spania. Denne gangen er de ikke bevæpnet med sverd, men med sjekkhefter,» forteller The Economist. De arabiske maurerne hersket i Spania i 700 år, inntil 1492. Nå er araberne vendt tilbake, og bare i 1983 har de investert 6,5 milliarder pesetas (omkring 325 millioner kroner) i landet. Dette er imidlertid småpenger sammenlignet med alle de millioner som indirekte investeres av arabiskeide firmaer i Luxembourg og Sveits, firmaer som for det meste kjøper opp hoteller og banker. «Bankfolk anslår at de arabiske investeringene i turistforetagender i Marbella og i nabobyen Puerto Banus beløper seg til over fem milliarder kroner,» sier avisen. Spania har bruk for de investerte pengene for å kunne kjøpe olje i de arabiske landene.

Følgene av cannabis

● Denise B. Kandel, som er psykolog ved Columbia universitet i New York, skriver i Science News at unge som bruker cannabis, for eksempel røker marihuana, skiller seg ut fra unge som ikke bruker dette stoffet. Hun sier også at jo lenger de bruker det, jo større risiko er det for at de vil gå over til hardere stoffer. Hvilke følger har bruken av marihuana? Denise Kandel sier at brukeren viser sterk uvilje mot å delta i aktiviteter som er normale for voksne, får «færre poeng i prøver som skal bestemme psykisk velvære, og viser tendens til kriminell atferd».

Barnepornografi

● I USA har politiet avslørt en internasjonal liga som produserte og solgte barnepornografi. Ligaens fortegnelser ble «ført på hjemmedatamaskiner», forteller The New Yok Times, «og blant jentene i kartoteket var det en del som var blitt lokket med løfter om å få arbeide som hushjelp». Geskjeften tok imot bestillinger på pornografisk materiale til andre land. Blant «modellene» var det flere hundre kvinner, barn og dyr. Hvordan fikk lederne tak i de unge pikene? Avisen forklarer: «Det er den klassiske historien om en snill mann som tilbyr en tenåring på 14, 15 eller 16 år en rengjøringsjobb hjemme hos ham selv.»

Vannkraft

● I mange år har menneskene ønsket å kunne temme og utnytte de krefter som ligger i sjøens bevegelser. Dette er nå i ferd med å bli en realitet i det smale Kuroshimastredet i det japanske innlandshavet. Det er installert et hjul som overfører kraft fra tidevannets bevegelser, forteller avisen The Daily Yomiuri. Selve hjulet og dets stålramme, som er 14 meter høy, er senket ned i vannet, og en venter at det hvert sekund vil kunne bli produsert 1,6 kilowatt ved tidevannsbevegelser som har en hastighet på 7,4 meter i sekundet.