Nazistiske og fascistiske angrep på Jehovas vitner

100 ÅR

DEN volden som Jehovas vitner ble utsatt for i De forente stater, var i virkeligheten for ingenting å regne sammenlignet med det som begynte å skje noen få år senere i Nazi-Tyskland og i fasciststatene Spania og Italia. I 1933 begynte Adolf Hitlers 12 år lange diktatur i Tyskland. Så å si umiddelbart ble det iverksatt tvangstiltak mot grupper som ikke underkastet seg nazismen.

I april 1933 foretok det nazistiske politiet en razzia i Selskapet Vakttårnets trykkeri i Magdeburg for å forsøke å finne bevismateriale som ville forbinde Selskapet med kommunismen. Dette forsøket mislyktes. Stormavdelingens tropper kom allikevel tilbake i juni, stengte trykkeriet og heiste hakekorsflagget over bygningen. Den 29. juni ble dette meddelt den tyske nasjon gjennom radioen. Den tyske lutherske kirke samarbeidet med nazistene og gledet seg over forbudet mot de alvorlige bibelforskerne, som vitnene også var kjent som i Tyskland.a Den lutherske presten Otto sa: «De første resultatene av dette samarbeidet foreligger allerede i form av det forbudet som Den internasjonale forening av alvorlige bibelforskere og dens underavdelinger i Sachsen i dag er blitt underlagt.» Kampen mot Jehovas vitner hadde begynt!

Til konsentrasjonsleirene

Jehovas vitner i Nazi-Tyskland holdt seg til Jesu regel om å være atskilt fra verden og nektet å stemme ved valgene. Nazistene utsatte dem for offentlig ydmykelse. Max Schubert fra Oschatz i Sachsen ble kjørt i prosesjon i en vogn trukket av hester mens soldater holdt et skilt hvor det stod: «Jeg er en kjeltring og har forrådt fedrelandet fordi jeg ikke stemte.» Han ble kjørt gjennom gatene til folkemengdens taktfaste rop: «Hvor hører han hjemme?» Hva var pøbelflokkens svar? «I en konsentrasjonsleir!» Meget snart ble tusenvis av Jehovas vitner kastet i disse beryktede leirene. Hvordan var forholdene der?

En offisiell rapport fra den britiske regjering om tingenes tilstand i Tyskland viser at allerede i 1933 «hørte pisking og tortur til dagens orden, og det var alminnelig kjent i Tyskland at den nasjonalsosialistiske bevegelse tok en grusom hevn over dem som dristet seg til å sette seg opp mot den». En som hadde sittet som fange i konsentrasjonsleiren Buchenwald, sa: «Vi måtte arbeide 16 timer om dagen, søndager som hverdager. Det var forbudt å drikke noe som helst i arbeidstiden, selv i den mest stekende varme. . . . Arbeidet bestod naturlig nok i å flytte tunge steiner, som ofte var altfor store selv for en normal, velnært mann.»

Ifølge den britiske rapporten var det på den tiden omkring 8000 menn i leiren, deriblant «1500 jøder og 800 Ernste Bibelforscher (internasjonale bibelstudenter). . . . Jødiske fanger kunne skrive brev og få brev to ganger i måneden. Bibelstudentene fikk ikke ha noen kontakt med omverdenen . . . Herr X omtalte disse mennene med den største respekt. Deres mot og religiøse tro var helt usedvanlig, og de erklærte seg rede til å lide til det ytterste. . . . Hver dag døde det noen i leiren».

En annen som satt som fange i Buchenwald, beskrev den mottagelsen fangene fikk i «sorgens nye by». Kommandant Rödl hilste dem utenfor leiren med disse ordene: «Blant dere er det noen som allerede har sittet i fengsel. Det dere opplevde der, er ingenting mot det dere kommer til å gjennomgå her. Dere kommer til en konsentrasjonsleir, og det betyr at dere kommer inn i helvete. . . . Vi har bare to former for straff her — pisking og dødsstraff.»

Millioner av mennesker gikk til grunne i de grusomme konsentrasjonsleirene som offer for en forkvaklet politisk filosofi. Disse menneskene ble systematisk fornedret, berøvet sin verdighet og så tilintetgjort. Er det mulig å forestille seg de kvaler og lidelser som hver og en av disse millioner av offer måtte gjennomgå?

«Denne berme skal bli utslettet!»

Noen var ikke bare offer, men også martyrer, for de kunne ha fått sin frihet. Ifølge en kilde var det tilfellet med de 10 000 Jehovas vitner, menn og kvinner, som var offer for den sadisme og brutalitet som Hitler og hans SS-menn organiserte. Disse vitnene fikk mulighet til å undertegne et dokument hvor det stod at de fraskrev seg sin tro, og dermed kunne de slippe fri. Svært få tok imot tilbudet. — Se The Nazi State and the New Religions: Five Case Studies in Non-Conformity av dr. Christine E. King.

Av disse 10 000 var det omkring 2500 som aldri slapp fri, ifølge den ovennevnte kilden. De døde i Dachau, Belsen, Buchenwald, Sachsenhausen, Ravensbrück, Auschwitz, Mauthausen og andre leirer, i trofasthet mot sin Gud, Jehova, og sitt forbilde, Kristus. I tillegg til dem som ble gasset i hjel, var det mange som døde som følge av slag, sult og medisinsk eksperimentering. Andre, også kvinner, ble henrettet ved at de ble hengt, halshogd eller skutt. Hvorfor? Fordi de ikke ville bryte sin kristne nøytralitet ved å gjøre tjeneste i Hitlers væpnede styrker eller ved å anerkjenne Hitler som sin frelser. De holdt seg atskilt fra verden og var trofaste helt til enden. — Matteus 24: 13.

I 1934 sendte Jehovas vitner i Tyskland og i andre land telegrammer til Hitler med protester mot hans brutale behandling av vitnene. Et øyenvitne forteller at da Hitler hørte om dette, «fór han opp og ropte hysterisk med knyttede never: ’Denne berme skal bli utslettet i Tyskland!’» Er denne «berme» nå, 50 år senere, blitt utslettet?

Nei, Jehovas vitner er tvert imot sterkere enn noensinne. Men Hitler og nazismen har vært død i 39 år. Det er nå over 109 000 aktive vitner i Vest-Tyskland, i tillegg til flere tusen i Øst-Tyskland, hvor deres virksomhet er forbudt. ’Bermen’ er ikke blitt utslettet, men er blitt mange ganger større! De er sterkere enn noensinne!

Fascismen forsøker å stoppe vitnene

Husk at Jesus sa: «Dere er ikke av verden . . . Derfor hater verden dere.» Dette har fått sin anvendelse på Jehovas vitner ikke bare i Nazi-Tyskland, men over hele verden — nettopp fordi de har holdt fast ved Kristi prinsipper og eksempel.

Før den annen verdenskrig var de også underlagt forbud i Italia. Da den katolske kirke inngikk en overenskomst med Mussolinis fascistiske regjering i 1929, begynte det en periode med religiøs undertrykkelse som førte til at kontakten mellom Selskapet Vakttårnet i Brooklyn og Jehovas vitner i Italia ble brutt. En gruppe på 25 trofaste italienske vitner ble idømt fengselsstraffer på mellom to og 11 år. Men noen av dem fullførte ikke soningen. Hvorfor ikke? Fordi fascismen falt før de hadde sittet tiden ut, og de ble da satt fri.b

Etter krigen, i 1946, var det 120 Jehovas vitner i Italia, og de var tilsluttet 35 små menigheter. Hvordan er situasjonen i dag? Jehovas vitner er nå det nest største trossamfunnet i Italia, og det består av over 118 000 aktive kristne, som er tilsluttet omkring 1600 menigheter. Ja, de er sterkere enn noensinne!

Lignende beretninger kan fortelles om mange land. I 1959 gav for eksempel innenriksministeren i Spania sjefen for sikkerhetstjenesten følgende instrukser i forbindelse med Jehovas vitners virksomhet: «Følgelig, og med tanke på å sette en effektiv stopper for den videre utbredelse av det omtalte onde, bør Deres eksellense sende et rundskriv [til alle politihovedkvarterer] . . . med ordre om ikke bare å holde øye med denne virksomheten, men også om å iverksette tiltak som vil gjøre ende på den.» — Uthevet av oss.

En ny bølge av forfølgelse skylte over Spania og fortsatte helt til 1970. Hundrevis av Jehovas vitner ble bøtelagt eller fengslet ganske enkelt fordi de studerte Bibelen, forkynte for andre eller holdt seg nøytrale i politiske spørsmål. Ble det gjort ende på vitnene og deres virksomhet? Nei, slett ikke, for i 1970 ble de juridisk anerkjent, om enn motvillig. Mens det i 1959 bare var omkring 1400 Jehovas vitner i Spania, var det i 1970 11 000! Nå, bare 15 år senere, er det over 56 000 vitner der, som er organisert i mer enn 850 menigheter! Watch Tower Bible and Tract Society har et fint avdelingskontor i nærheten av Madrid, hvor bladene Vakttårnet og Våkn opp! trykkes for Pyrenéhalvøya. Denne bølgen av nazistiske og fascistiske angrep før og under den annen verdenskrig gjorde altså ikke ende på Jehovas vitner. Nei, de er tvert imot sterkere enn noensinne!

[Fotnoter]

[Bilde på side 13]

Mange vitner døde i de beryktede konsentrasjonsleirene