En hustrus inntekt — er den prisen verd?

«DA jeg var hjemme hele dagen, pleide jeg å holde hjemmet vårt så rent og pent at jeg gjerne måtte finne på noe å gjøre i huset til slutt,» mintes en utearbeidende hustru. «Jeg var så pirkete. Vi hadde for eksempel et langflossteppe i stuen. Hvis noen gikk på det, børstet jeg det opp igjen etterpå så trådene ble stående rett opp. Men sånn er jeg ikke nå etter at jeg har tatt meg jobb,» ler hun. Mannen hennes synes kanskje ikke det er fullt så morsomt. Litt vemodig sier han: «Ja, men det ser virkelig flott ut når et sånt teppe ’står rett opp’.»

Denne lille meningsutvekslingen illustrerer noe som professor William Michelson påpekte i sin omfattende undersøkelse om yrkeskvinner:a Selv om mange gifte kvinner klarer å kombinere jobb og huslige plikter, vil det ikke desto mindre «medføre visse omkostninger og at en må gi avkall på noe». Det ekteparet som er nevnt ovenfor, lærte at en utearbeidende hustru kanskje kort og godt ikke har like mye tid — eller krefter — å bruke på hjemmet som hun hadde da hun var husmor på heltid. Og for noen er det en må gi avkall på, et stort offer.

Mange kvinner finner rett og slett stor glede i å sørge for at familien har et rent og pent hjem og får god mat. Og det med rette, for Bibelen roser «den gode kone» som flittig «ser etter hvordan det går i huset». (Ordspråkene 31: 10, 27) Som en kvinne sa: ’Når jeg lager noe godt til kveldsmat eller tar meg litt ekstra tid til å gjøre noe for familien og den 15 år gamle sønnen min sier: «Du overgikk deg selv, mor», så er det så mye bedre, så mye mer verdt, enn de pengene en hvilken som helst jobb eller et hvilket som helst yrke kan tilby meg. Den følelsen er fantastisk.’ Både hustruen og resten av familien kan altså føle det som et tap hvis hun må begynne å arbeide utenfor hjemmet.

Når hustruen arbeider utenfor hjemmet, kan det også medføre en stor belastning for ekteskapet. Hustruen liker som regel ikke å måtte ta en uforholdsmessig stor del av husarbeidet. Og mannen liker kanskje ikke å bli bedt om å hjelpe til. Noen klager også, som denne ektemannen: «Jeg føler meg veldig ofte utenfor. Hun kommer hjem trett og oppjaget. Hun har det alltid travelt med barna. Vi har ikke så mye felles lenger. Jeg forstår at hun var nødt til å gjøre dette, men det gjør ikke meg mer glad for det.» Et slitsomt arbeid kan også hindre et ektepar i å nyte de mer intime sider ved ekteskapet. — 1. Korinter 7: 3—5.

En ektemann pekte på noe annet verdifullt som en må gi avkall på. Han sa: «Du gir avkall på å være sammen med barna. Barna våre kommer hjem et par timer før min kone. De er riktignok ikke alene, for bestemoren deres er hos dem. Men min kone går glipp av disse timene sammen med dem. Og hun kunne ha gjort så mye for oppdragelsen av barna hvis hun bare var der.» Men ikke alle yrkesektepar har en bestemor eller en venn som kan ta seg av barna deres. Det er ofte vanskelig å finne tilfredsstillende daghjemstilbud — og de er dyre. Bladet Newsweek kunne derfor melde om «en eksplosjonsartet økning i antall barn som må tilbringe i det minste en del av hver arbeidsdag uten tilsyn av voksne».

Resultatet av en fersk undersøkelse blant over 200 000 amerikanere (hvorav 57 prosent tilhørte familier med to inntekter) er derfor ikke overraskende. Sekstini prosent av de spurte mente at det har «en ugunstig innvirkning på familien» at hustruen arbeider utenfor hjemmet.

Behov kontra ønsker

Det får naturligvis ikke alltid alvorlige konsekvenser at hustruen arbeider utenfor hjemmet. Mange ektepar klarer fint å ta seg av arbeidet, hjemmet og barna. Likevel kan et ektepar være urolig på grunn av at hustruen er i jobb, og synes at det skaper problemer for familien. Hvis det er slik, så husk på det rådet Jesus gav i Lukas 14: 28: BEREGN OMKOSTNINGENE!

Dette betyr i korte trekk å gå grundig igjennom sin økonomiske situasjon og så se hva som taler for og imot at hustruen arbeider utenfor hjemmet. Er det virkelig nødvendig med to inntekter for å kunne dekke de grunnleggende behovene — en beskjeden bolig, næringsrik mat, nok klær og så videre? Eller er det bare slik at en ekstra inntekt gjør det mulig å skaffe seg mer av det en ønsker seg — en overdådig bolig, restaurantmåltider, underholdning, moteklær og andre ekstravaganser?

Mange ektepar kan rett og slett ikke skjelne mellom behov og ønsker. Og hva fører det til? Boken The Individual, Marriage, and the Family sier: «Det er ikke til å unngå at familier som har en årsinntekt på 12 000 dollar, tror at deres økonomiske behov ville bli dekket hvis de bare tjente 4000 dollar mer, mens familier med en inntekt på 16 000 dollar føler at de er under et like sterk økonomisk press som dem som tjener 12 000 dollar, og er overbevist om at de ville være tilfreds hvis de tjente 20 000 dollar. En inntekt på 20 000, 40 000 eller 60 000 dollar ser heller ikke ut til å være nok til at familien kan gjøre alt det den ønsker, for når inntekten øker, så øker også familiens forbruk. Familier med høy inntekt sitter derfor ofte i større gjeld enn familier med middels inntekt, som igjen har mer gjeld enn familier med lav inntekt.»

En undersøkelse som bladet Psychology Today gjorde, viste i tråd med dette «at de som er mest fornøyd med sin økonomiske situasjon, ikke nødvendigvis er de som har høyest inntekt . . . Inflasjon er altså delvis et spørsmål om øyet som ser».

Å arbeide for å oppfylle urealistiske ønsker er derfor som å gå i en tredemølle. Kong Salomo sa: «Jeg har lagt merke til noe annet som er nytteløst her i livet. Her er det en mann som lever alene. Han har ingen sønn og ingen bror, men han arbeider alltid og er aldri tilfreds med den rikdom han har. Hvem er det han arbeider så hardt og nekter seg all glede for? Dette er også nytteløst — og en bedrøvelig måte å leve på.» (Forkynneren 4: 7, 8, Today’s English Version; uthevet av oss) Hvor stor inntekt bør så en familie ta sikte på å ha? Bibelen gir denne nyttige tommelfingerregelen: «Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det.» — 1. Timoteus 6: 8.

Å ha «mat og klær» betyr verken å ha alle de siste bekvemmeligheter eller å leve i dypeste fattigdom. (Jevnfør Ordspråkene 30: 8.) Vi behøver altså ikke trekke den slutning at en som har råd til å ha et pent hjem eller et fjernsynsapparat, nødvendigvis er en materialist. Det oppstår derimot et problem når ektepar bestreber seg på å anskaffe seg slike ting på bekostning av sin tilfredshet i ekteskapet eller sin eller barnas åndelighet. Når det koster et ektepar så mye å tjene flere penger, bør de begynne å spørre seg selv om det egentlig er verdt prisen.

Mange har kommet til at det rett og slett ikke er det. Frilansskribenten Christine Davidson fant for eksempel ut at hun hadde fått nok av å forsøke å ta seg av både jobben og familien. Da hun sa opp lærerstillingen sin, betydde det lavere inntekt for familien. «Vi er blakk — hele tiden,» sier hun. «Vi kan ikke betale en liten regning og kjøpe sko til barna samme uken. Men det er helt i orden, for nå kan jeg gi barna noe annet. Jeg har sluttet å si: ’Nei, ikke i ettermiddag, jeg må arbeide,’ eller: ’Nei, ikke nå, jeg er for trett.’» Kan det være at den større oppmerksomhet hun nå kan vie barna sine, er mer verd enn inntekten fra en jobb?

’Mer enn å re senger og lage mat’

Det er naturligvis ikke alle hustruer som har mulighet til å slutte i jobben. Og noen sier at de rett og slett ville kjede seg eller føle at de ikke fikk «realisert seg selv», hvis de måtte gå hjemme hele dagen. En yrkeskvinne sa: «Jeg har behov for mer i livet enn å re senger og lage mat.»

Da kan deltidsarbeid være noe å tenke på. Professor William Michelson påpekte at deltidsarbeid ikke bare gir ekstra inntekt, men også «gjør det lettere for en kvinne å tilrettelegge sine forskjellige gjøremål . . . med mindre tidspress og anspenthet, og det gir fordeler når det gjelder å ta seg av barna». Noen oppfinnsomme kvinner starter også forretningsforetagender som viser seg å være vellykkede og gjør det mulig for dem å tjene penger hjemme. (Se nedenfor.)

Trangen til å «realisere seg selv» vil imidlertid aldri kunne bli tilfredsstilt fullt ut verken av husarbeid eller av arbeid utenfor hjemmet. Jesus sa: «Lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov.» (Matteus 5: 3, NW) Det er bare når det tas hensyn til dette behovet, at en kvinne eller en mann føler seg virkelig tilfreds. Mange kristne kvinner hilser derfor muligheten til å slippe å ha verdslig arbeid velkommen, fordi de da kan ha en større andel i å tjene Gud. Blant Jehovas vitner er det noen som er i stand til å gjøre dette ved å bruke opptil 60 eller 90 timer i måneden til å lære andre om Bibelen. Dette utfordrende arbeidet gir dem en følelse av å realisere seg selv som ingen verdslig jobb noen gang kan gi.

Gjør det beste ut av situasjonen

Den enkelte familie må imidlertid avgjøre hva som vil være best for den. Intervjuene på de neste to sidene viser hvordan to ektepar — som er Jehovas vitner — kom til ganske forskjellige konklusjoner på grunn av helt forskjellige omstendigheter. Det ville derfor være galt å felle dom over de avgjørelser andre treffer i denne henseende, eller å trekke urettferdige sammenligninger. — Romerne 14: 4.

Dagens økonomiske situasjon gjør at mange ektepar kanskje ikke har noe valg, men må ha to inntekter. Men de utfordringene som yrkesektepar står overfor, er slett ikke uoverkommelige. (Nummeret av dette bladet for 22. juni 1985 viste hvordan Bibelens prinsipper kan være til hjelp for yrkesektepar. Og ettersom Bibelen pålegger de kristne å ’sørge for sine egne’, er det ingen grunn til å ha skyldfølelse bare fordi det krever to inntekter å gjøre det. — 1. Timoteus 5: 8, NTM.

Situasjonen er så visst ikke ideell for en utearbeidende hustru i dag. Men det er ikke situasjonen for familiefaren heller. Han må også være borte fra familien i mange timer om gangen på grunn av arbeidet. For å få ideelle forhold må vi derfor vente på Guds nye ordning, som Bibelen gir løfte om. (2. Peter 3: 13) Der vil alle mennesker være opptatt med tilfredsstillende arbeid. (Jesaja 65: 21—23) Ektepar vil ikke lenger behøve å slite for å sørge for sin familie. Gud lover nemlig at de som er velsignet med liv på den tiden, skal ha overflod av alt godt — både materielt og åndelig sett. — Jesaja 25: 6.

Men i mellomtiden må du ikke la deg bli oppslukt av livets bekymringer og det press som er forbundet med å tjene til livets opphold. ’Kjøp tid’ som du kan bruke sammen med din ektefelle og barna. (Efeserne 5: 16) Ha det aldri for travelt til å tilbe sammen som en familie. Det som det vil være fornuftig av deg å gjøre nå i denne vanskelige tiden, er å konsentrere dine anstrengelser om å legge «en god grunnvoll for den kommende tid slik at [du] kan gripe det virkelige liv». — 1. Timoteus 6: 19.

[Fotnote]

[Ramme/bilde på side 5]

Fordeler Ulemper

Mindre økonomisk press Mindre tid til husarbeid

Får råd til mer Ekstra utgifter til mat, klær osv.

[Bilder på sidene 6 og 7]

Oppveier fordelene ved en jobb det du må ofre av tid som du kunne ha brukt sammen med familien?

[Bilde på side 9]

Også familier hvor begge ektefellene arbeider utenfor hjemmet, må sette av tid til familiestudium