De unge spør . . .

Hvordan kan jeg komme ut av det med min stefar eller min stemor?

Da 16 år gamle Lynch fikk i oppdrag på skolen å skrive om emnet «En som jeg beundrer», begynte han stilen sin slik: «Jeg beundrer den måten han tenker på, og den måten han behandler mor på. Han er en som jeg virkelig er glad i.» Han skrev dette om sin stefar. I betraktning av «myten om den slemme stefaren eller den slemme stemoren» er det kanskje mange som synes at det valget Lynch traff, var merkelig. Hvordan kan noen oppnå et slikt nært forhold til sin stefar, i betraktning av at statistikken viser hvor ustabile forholdene er i mange familier med en stefar eller en stemor?

UNDER normale forhold har familiemedlemmene hatt anledning til å tilpasse seg hverandre i løpet av flere år. Men i en familie med en stefar eller en stemor blir alle plutselig ført sammen. Og hvis din stefar eller din stemor er et typisk ordensmenneske, mens din ordenssans ikke er så utpreget, vil det uten tvil av og til bli noen sammenstøt mellom dere. Selv om de fleste problemer blir løst med tiden, er det noen som er svært vanskelige.

«Han sa jeg skulle gå ut med søplet!» sa 11 år gamle Lynch fortørnet til moren sin. «Selv om jeg likte stefaren min, kunne jeg ikke forstå hvordan han kunne fortelle meg hva jeg skulle gjøre,» sa Lynch, som nå er 20 år gammel. «Jeg mente at det bare var moren min som kunne gjøre det. Den tanken at han skulle irettesette meg, var helt fremmed for meg.» Ja, tukt er et av de mest ømtålige problemene i en familie med en stefar eller en stemor.

Manglende evne til å snakke om sine følelser er et annet alvorlig problem som må bli løst. Det vil ikke være så enkelt for deg å lette ditt hjerte for en som praktisk talt er fremmed for deg. Av og til forstår du ikke engang dine egne følelser. Og din stefar eller din stemor misforstår deg kanskje på grunn av forutinntatte meninger eller ganske enkelt fordi han eller hun ikke kjenner deg.

Disse hindringene kan overvinnes. Men hvordan?

’Vær voksen i forstand’

«Brødre, vær nå ikke uforstandige som barn! I ondskap skal dere være små, men voksne i forstand.» (1. Korinter 14: 20) Dette rådet ble gitt for at det skulle bli slutt på den uorden og forvirring som hersket i den kristne menighet i det gamle Korint. Det vil også bidra til å skape et kjærlig og godt forhold mellom stebarn og steforeldre. Men hvordan kan du følge det?

Å anerkjenne den myndighet din stefar eller din stemor har til å gi deg tukt, er en måte du kan vise at du er blitt ’voksen i forstand’, på. Han eller hun ivaretar de plikter en riktig far eller mor har, og fortjener derfor å bli vist respekt og lydighet. (Ordspråkene 1: 8; Efeserne 6: 1—4) Ester, som Bibelen forteller om, ble oppdratt av en fosterfar da foreldrene hennes døde. Selv om Mordekai ikke var hennes riktige far, ’rettet hun seg etter det han sa’ og adlød ham, selv om hun var voksen. Og hun ble en dyktig kvinne, ja, hun ble til og med dronning! — Ester 2: 7, 15, 17, 20.

«Da jeg var liten, lurte jeg på om stefaren min lot meg få lov til så mye fordi han ikke brydde seg om meg,» fortalte Elizabeth. Men hun innrømmet hvordan hun reagerte da han til slutt tuktet henne: «Jeg ble helt desperat og skulle til å styrte ut av huset, men det var noe som holdt meg igjen. Hvor sint og flau jeg enn var, følte jeg at det var noen som var glad i meg og brydde seg om meg.» Ja, det at du blir tuktet, er et bevis for at du er elsket! — Ordspråkene 13: 24.

En som er moden, har også evnen til å gi uttrykk for sine følelser på andre måter enn i barnslige utbrudd. ’Vennlighet’ og «lebenes sødme gir øket ordkraft» til det du sier, for du avviser ikke straks andre. — Kolosserne 4: 6; Ordspråkene 16: 21, MMM.

Likevel er det ikke til å komme forbi at det vil oppstå misforståelser. Når du bor sammen med noen, vil du sannsynligvis av og til ha grunn til å klage — men det vil din stefar eller din stemor også ha. Forsøk å følge veiledningen i Kolosserne 3: 13: «[Bær] over med hverandre og [tilgi] hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.»

Den ovenstående bibelske veiledningen er virkelig praktisk, men det er nødvendig at alle familiemedlemmene samarbeider. Du synes kanskje at det er vanskelig å komme ut av det med din stefar eller din stemor, selv om du forsøker å følge disse forslagene. Gi ikke opp! De bestrebelser du gjør deg, fører kanskje likevel til at det blir et visst mål av fred i hjemmet. Våkn opp! intervjuet noen kristne ungdommer som har klart å komme i et nært forhold til sin stefar eller sin stemor, selv om det ikke har vært lett, og det er interessant å merke seg hva de sier.

Hvordan noen klarte det

Våkn opp!: Hvordan unngikk du å reagere negativt når du ble tuktet av stefaren din?

Lynch: Mor og stefaren min stod alltid sammen når det gjaldt hvordan jeg skulle tuktes. Når det hendte et eller annet, ble de enige om hva som skulle gjøres, så når jeg fikk ris, visste jeg at de var enige om at jeg burde få det.

Linda: Det var veldig vanskelig til å begynne med, for jeg hadde lyst til å si: «Hvilken rett har du til å fortelle meg dette?» Men så kom jeg til å tenke på at Bibelen sier at «du skal hedre din far og din mor». Selv om han ikke var den riktige faren min, var han faren min i Guds øyne. Jeg forsøkte å se tingene fra Guds synspunkt. Da var det ikke bare noe som dreide seg om familien; det dreide seg om å behage Jehova.

Robin: Jeg visste at mor ville føle seg veldig såret hvis jeg ikke tålte den som hun var glad i. Derfor løp jeg ikke min vei — selv om jeg ønsket å gjøre det. Men senere, da jeg forstod hvilke problemer jeg var blitt spart for ved at han beskyttet meg, innså jeg at han hadde rett.

Våkn opp!: Hva var det som fremmet god kommunikasjon mellom dere?

Lynch: Du er nødt til å være interessert i det stefaren eller stemoren din gjør. Jeg hjalp stefaren min med hans verdslige arbeid. Når vi jobbet sammen, snakket vi mye sammen. Det hjalp meg til å forstå hvordan han tenkte. Andre ganger satt vi og snakket sammen om «ingenting». Det kan kanskje virke som bortkastet tid, men når du snakker med en annen, skjønner du også det som ikke blir sagt, og det hjelper deg til å bli bedre kjent med ham. Du får også vite hva som sårer ham, og det hjelper deg til å vise empati.

Valerie: Når folk ikke liker en person, har de en tendens til ikke å bruke tid sammen med denne personen. Men det er nettopp det motsatte du må gjøre. Stemoren min og jeg tilbrakte mye tid sammen, og jeg kom virkelig til å forstå henne. Vi ble nære venner.

Robin: Mor giftet seg igjen bare ett år etter at far døde. Jeg ønsket ikke å bli nær knyttet til stefaren min, ettersom jeg ikke ville at han skulle ta fars plass. Stefaren min forstod hvor glad jeg var i far. Det gjorde det lettere for meg å snakke med ham og gi uttrykk for mine følelser. Men den største hjelpen fikk jeg ved at jeg bad til Gud om at han måtte hjelpe meg til å komme over fars død og til å bli nærere knyttet til stefaren min. Jeg bad og bad og bad. Jehova besvarte virkelig disse bønnene.

Våkn opp!: Hva gjorde du for at dere skulle bli nærere knyttet til hverandre?

Valerie: Av og til spurte jeg stemoren min om ikke hun og jeg kunne gå på en eller annen forestilling sammen — bare vi to. Og når jeg var ute, kjøpte jeg ofte noen blomster eller en vase til henne, et eller annet som kunne vise at jeg tenkte på henne. Det satte hun veldig stor pris på.

Eric: Du må være på leting etter et eller annet som dere begge kan ha glede av. Det eneste jeg hadde felles med stefaren min, var at vi begge var glad i mor, og at vi bodde i samme hus. Det at jeg fikk meg jobb der hvor han arbeidet, gav oss virkelig for første gang noe å snakke om. Det hjalp litt. Men det som var til størst hjelp, var at jeg begynte å få den samme interesse for Bibelen som han. Etter hvert som jeg ble nærere knyttet til Jehova Gud, ble jeg også mye nærere knyttet til stefaren min. Nå hadde vi virkelig noe felles!

Våkn opp!: Hvordan har du personlig høstet gagn av forholdet mellom dere?

Robin: Da jeg bodde alene sammen med moren min, var jeg opprørsk og bortskjemt. Jeg ville alltid ha tingene på min egen måte. Nå har jeg lært å tenke på andre og være mer uselvisk. Da jeg var sju år gammel, tenkte jeg at jeg aldri ville bli glad i stefaren min. Men hvis du gir stefaren eller stemoren din en sjanse, vil du oppleve at han eller hun kan bli like glad i deg som om du var deres eget barn. Nå, etter 11 år, føles det som om han er min riktige far.

Lynch: Stefaren min hjalp meg til å tenke som en mann. Han hjalp meg til å tilegne meg forskjellige ferdigheter og til å lære å bruke hendene. Når jeg hadde det vanskelig og trengte en eller annen, var han der. Da mor giftet seg igjen, kom jeg opp i en masse problemer på skolen og var innblandet i slåsskamper hver dag. Mor klarte ikke å hanskes med meg. Men den ekstra innflytelse som far øvde på meg, bidrog til at jeg forandret meg til det bedre. Ja, han er den beste faren noen kan han.

[Bilde på side 20]

Tukt er et av de mest ømtålige problemene i en familie med en stefar eller en stemor