Pavens besøk i Canada
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Canada
I SEPTEMBER 1984 ble Canada føyd til den voksende listen av land som Johannes Paul II har besøkt i egenskap av overhode for den katolske kirke.a I løpet av denne reisen, som varte i 12 dager, besøkte paven 16 større og mindre byer og noen helligdommer, holdt 33 taler som var planlagt på forhånd, og tilbakela 13 500 kilometer. Dette besøket ble kalt «det lengste besøket Johannes Paul II har avlagt i noe land på de 24 pilegrimsreisene til fremmede land som han har foretatt siden han ble pave for seks år siden».
Hvorfor besøkte han Canada?
«Rundreisen hans startet i en provins hvor den katolske kirkes makt og innflytelse har skrumpet dramatisk inn i løpet av de siste 20 årene, og hvor flertallet av befolkningen skal ha reist innvendinger mot kirkens lære på en rekke punkter,» sa Michael McAteer, redaktøren av det religiøse stoffet i avisen The Toronto Star. Denne uttalelsen om Quebec bidrar til å kaste lys over en av grunnene til pavens besøk. Gjennomsnittsalderen for prestene er der nesten 60 år, og det er få som er blitt avløst. Montreal har 15 sogn uten egen prest. «I det store og fremtredende katolske bispedømmet Trois-Rivières forekom det en eneste ordinasjon [i 1984]. I fjor [1983] og året før var det ikke noen,» sier Montreal-avisen The Gazette. Sognet har hatt en nedgang på 90 prosent i antall ordinasjoner i løpet av de siste 20 årene.
Men dette er ikke alt. The Gazette sier: «Det gjennomsnittlige antall til stede ved messen er mellom ti og 16 prosent i bydistriktene og omkring 30 prosent i kirkene på landet.» En representant for den kanadiske konferanse av katolske biskoper skal ha sagt: «La oss se kjensgjerningene i øynene — en mengde katolikker i dette land har ikke sett en kirke innvendig på mange år.» Maclean’s, et kanadisk nyhetsmagasin, sier at en meningsmåling som ble foretatt av to Montreal-aviser, viser at «68 prosent av dem som ble spurt, forkastet kirkens standpunkt imot fødselskontroll, 72 prosent sa at prestene burde få lov til å gifte seg, 66 prosent var uenige i det offisielle forbudet mot skilsmisse, og 42 prosent var imot forbudet mot fremkalt abort». Disse høye prosenttallene gjenspeiler en svekkelse av kirkens innflytelse på familien og samfunnslivet i Quebec.
At det også er problemer andre steder, fremgår av det paven sa i det romersk-katolske bispesetet Halifax i Nova Scotia, hvor han talte om «respekt for livet» (idet han siktet til fremkalt abort), «ekteskapelig troskap og oppløsning av ekteskapet». Ifølge Toronto-avisen Globe and Mail innrømmet han at presteskapet i høy grad hadde kommet til kort, og avisen tilføyde at kirkens embetsmenn åpent vedgår at det i store bispeseter «slike som St. John’s og Halifax» har vært «et urovekkende antall prester og nonner som har sluttet».
Johannes Paul IIs reise til Canada var derfor en hyrdes reise for å pleie en syk hjord. Men hva var virkningen av besøket? Hvordan reagerte kanadierne? Vil den katolske kirke få erfare en gjenoppliving av sine medlemmer, slik at den gjenvinner sin tidligere stilling i Canada? Hvordan så kirkens menn og andre på pavens hyrdegjerning?
Virkninger og kritikk
Det kan ikke være tvil om at pavens «pilegrimsreise» gjorde sterkt inntrykk på mange i Canada. Nyhetsmediene talte om hans «karismatiske sjarm» og om hans «utrolige evne til å bevege og inspirere folk». Uheldigvis var det enkelte som reagerte altfor sterkt. En kvinne som var til stede ved møtet i Toronto, utbrøt at «det er så nær vi vil komme Gud på lang tid». En 14-åring sa: «Jeg skjelver fortsatt; det var som om jeg kunne røre ved Gud eller noe lignende.»
De som har et mer likevektig syn på tingene, ble imponert av hans åpenhjertige krav om et bedre familieliv og respekt for de ufødte, og de var enige med ham når han oppfordret de unge til å holde seg borte fra narkotika, alkohol og førekteskapelige kjønnslige forbindelser.
En avisskribent sa at det kravet han framsatte i Edmonton om en mer likelig fordeling av verdens rikdommer, «i høy grad fikk en til å tenke på nettopp de frigjøringsteologene i Latin-Amerika hvis angivelig ’marxistiske’ tendenser han så kraftig har gått imot».
Den samme skribenten nølte ikke med å komme med noen ufordelaktige kommentarer i forbindelse med Vatikanbankens investeringer, spekulasjoner og aktiva og i forbindelse med den pomp og prakt som er knyttet til pavens egen livsstil. Andre har undret seg over de cirka 450 millioner kronene som pavens reise kostet, og som de kanadiske skattebetalere for en stor del må punge ut med. De pengene vil ikke kunne brukes for å hjelpe verdens fattige. Erkebiskopen i Ottawa sa: «Jeg for min del beklager at kirkens overhode ikke reiser mer enkelt.»
På sine reiser gjennom katolske land har pave Johannes Paul II vist så stor ærbødighet for jomfru Maria og avlagt så mange besøk i helligdommer som er viet til henne, at det er blitt lagt merke til. Hvordan oppførte han seg i Canada, hvor en så stor del av befolkningen er protestanter? Maclean’s sa at på de steder hvor jomfru Maria ble vist ærbødighet, lovpriste han henne. «Men i de byer hvor tilbedelsen av Maria stort sett blir betraktet som noe avleggs, eller endog som en fornærmelse mot enkelte feminister og en hindring for fellesskapet mellom katolikker og protestanter, var han taus når det gjaldt dette spørsmålet.»
Det forholdt seg på samme måte med andre emner som ble drøftet på hans reise, enten det nå gjaldt prestenes sølibat, enheten religionssamfunnene imellom, kvinnenes rolle i kirken eller de innfødtes situasjon. Det var ikke enighet på alle punkter. Når det gjaldt spørsmålet om en forening av kirkesamfunnene, sa for eksempel en skribent i The Toronto Star: «I løpet av de seks årene han har innehatt embetet, har han ikke tatt et eneste bestemt skritt for å skape større enhet.» Maclean’s bemerket at pavens taler var laget slik at de skulle passe til hans tilhørere, og tilføyde: «Ved sin bevisste tvetydighet inntok Johannes Paul nøyaktig den holdning som de kanadiske biskopene ønsket at han skulle innta, i hvert fall når det gjaldt slike ømtålige spørsmål som kvinnene og kjønnsmoral. Biskopene, som er klar over at menighetene har for vane å ignorere Romas forbud mot skilsmisse og fødselskontroll, ønsker ikke å risikere at kirken skal støte enda flere fra seg.»
Det er tydelig at det er blandede følelser i forbindelse med det første pavebesøket i Canada. Det er de som mener at det vil gi kirken her en ny start. Presidenten for den kanadiske konferanse av katolske biskoper gav uttrykk for at reisen innebar et «nytt moment i evangeliseringen i Canadas historie». Men vil den katolske befolkningen reagere positivt? Ikke alle er optimistiske hva dette angår. En overskrift lød: «Paven lot mange vanskelige spørsmål være ubesvart.» En katolsk redaktør hevdet at kirken bare var «inne i en moralsk krise», men at kirken selv ikke «gjennomgikk noen katolsk krise». Den katolske forfatteren Anne Roche sa likevel: «Mange kirker har fjernet seg fra det domene som før ble kalt den katolske kirke.» Så sa hun: «Etter min mening har vi en åpen, men ikke erklært splittelse i Canada.» Tiden vil vise hvilket syn som er det rette.
[Fotnote]
[Kart/bilde av Canada på side 26]
(Se den trykte publikasjonen)
Quebec
Montreal
St. John’s
Halifax
Toronto
Winnipeg
Edmonton
Vancouver
Ottawa