Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g85 22.8. s. 30–31
  • Vi betrakter verden

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Vi betrakter verden
  • Våkn opp! – 1985
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Amerikanske bankkrakk
  • Terrorismens følger
  • Kur mot røyking
  • Japanske pengesedler forandret
  • Fred og velvilje?
  • ’Aldri et dårlig inntrykk’
  • Katastrofer ikke «naturlige»
  • Tyveri av brostein
  • Hvor sikre er bankene?
    Våkn opp! – 1986
  • Hvorfor banker går konkurs
    Våkn opp! – 1986
  • Hvor sikre er bankene?
    Våkn opp! – 1975
  • Vil folk fortsette å røke?
    Våkn opp! – 1981
Se mer
Våkn opp! – 1985
g85 22.8. s. 30–31

Vi betrakter verden

Amerikanske bankkrakk

I 1984 gikk i alt 79 amerikanske banker fallitt — det høyeste antall i noe år siden den store økonomiske depresjonen. Men ettersom de fleste var mindre banker, var deres samlede innskudd, som var på 2,9 milliarder dollar, betydelig mindre enn innskuddene i de banker som gikk fallitt de to foregående år. «Noe som er enda viktigere,» sier The New York Times, «er at årets bankkrakk hadde forholdsvis liten innvirkning på det økonomiske system i sin alminnelighet, og få innskytere mistet penger.» Landets åttende største bank, Continental Illinois National Bank and Trust Company of Chicago, ble reddet fra å gå fallitt ved at regjeringen grep inn og derved motvirket en mulig «kjedereaksjon i form av enda flere bankkrakk». Andre store banker gikk ikke direkte fallitt, men hadde alvorlige problemer på grunn av store tap i 1984. Det føderale innskuddsforsikringsselskaps oversikt over «problembanker» omfattet hele 817 banker — over dobbelt så mange som i 1976, som var året for det siste rekordtall.

Terrorismens følger

«Politiske ledere i verden finner det mer og mer påkrevd å ta i bruk strengere forholdsregler for å beskytte seg mot terrorister og snikmordere,» melder The New York Times. Embetsmenn som før gikk fritt omkring blant sine egne, finner det nå nødvendig å bli beskyttet i skuddsikre biler, av væpnede vakter og bak barrikader av motorkjøretøyer. Når høytstående personer reiser til utlandet, blir det tatt strenge forholdsregler for å beskytte dem, og offentlige opptredener blir ofte innskrenket. Også pave Johannes Paul II er nå i de fleste tilfelle nødt til å nøye seg med å vinke til folk fra en beskyttet plass bak en skuddsikker plast- eller glasskuppel i stedet for å rekke ut hånden og få personlig kontakt med folkemassene på gatene. «Det er ikke til å unngå at strengere sikkerhetstiltak betyr større avstand mellom dem som styrer, og dem som blir styrt,» sier The New York Times.

Kur mot røyking

Hvordan kan en overbevise en gravid kvinne om at hun bør slutte å røyke? «Britiske leger har funnet at én måte å overtale gravide kvinner til å slutte å røyke på er å la dem lytte til sitt ufødte barns hjerteslag og bevegelser etter at de har tatt et par drag,» sier The Toronto Star. «Mange av kvinnene sluttet å røyke når de hørte hvilke forandringer deres røyking hadde fremkalt hos det ufødte barnet.»

Japanske pengesedler forandret

Prins Shōtoku er blitt avsatt. Portrettet av denne prinsen, som levde i det sjuende århundre, og som har prydet japanske pengesedler på 5000 yen og 10 000 yen, er blitt skiftet ut. I stedet for statsmenn gjør de nye japanske pengesedlene (deriblant 1000-yen-seddelen) ære på pedagoger og skribenter — menn som presenterer et mykere bilde og har større tilslutning. De nye, mindre sedlene vil det bli enda vanskeligere å etterligne for å lage falske pengesedler. Antallet av linjer i portrettene er blitt økt, sedlene trykkes i flere farger, og det brukes spesiell trykksverte. Av hensyn til blinde er hjørnene preget med spesielle merker. Hva har alt dette kostet? Nesten 2,2 milliarder kroner bare for tegninger, trykking og lagring, for ikke å nevne hva det vil koste å forandre omkring 300 000 salgsautomater i Japan, slik at de kan ta imot de nye pengesedlene.

Fred og velvilje?

«Torsdag kom det til slåsskamp mellom gresk-katolske og armenske prester i Fødselskirken i Betlehem, Jesu tradisjonelle fødested,» het det i en melding i den japanske avisen Asahi Evening News like etter julen i fjor. Hva var årsaken? «Den ene gruppen begynte å tørke av en vegg i kirken som den andre gruppen hevdet hørte til deres område.» Kirken eies av tre grupper: den armenske kirke, den gresk-katolske kirke og fransiskanerordenen. De «vokter nidkjært over det område av kirken de har fått tildelt». Årets største seremonier finner sted ved juletider og varer nesten en hel måned. Det meldes om at en prest kom til skade.

’Aldri et dårlig inntrykk’

Etter en artikkel om nye religiøse bevegelsers nedbrytende virksomhet kom den østerrikske avisen Wien süd Journal kort inn på religiøse organisasjoner som ofte blir avfeid som «sekter». Avisen sa om Jehovas vitner: «Jehovas vitner har aldri gjort et dårlig inntrykk. De støtter familietradisjonen og er kjent for å ta sin religion alvorlig.»

Katastrofer ikke «naturlige»

«Den vanlige oppfatningen av det som kalles ’naturkatastrofer’, er i ferd med å bli radikalt forandret,» heter det i en fersk rapport, Natural Disasters, Acts of God or Acts of Man? «Selv om katastrofene utløses ved naturbegivenheter, for eksempel flom og jordskjelv, er de i stadig større utstrekning frembrakt av mennesker.» Rapporten peker på at flom, tørke og hungersnød langt oftere forårsakes av «feilaktig disponering av miljøet og ressursene» enn av for mye eller for lite nedbør. Andre katastrofer, for eksempel jordskjelv, vulkanutbrudd og orkaner, «forverres på grunn av uforstandige menneskelige handlinger». Det blir nevnt at de tradisjonelle hjelpeaksjoner som blir iverksatt, ofte er til ingen nytte eller forverrer situasjonen. «I dag spiller menneskene en altfor stor rolle i forbindelse med naturkatastrofer til at vi kan fortsette å kalle dem ’naturlige’,» sier rapporten.

Tyveri av brostein

Etter en anonym telefonoppringning arresterte politiet to menn som var i ferd med å stjele en 100 år gammel gate. Først trodde politiet at det var en spøk, da det ble varslet om å se nærmere på East Mifflin Street, en 76 meter lang bakgate i et lite trafikkert område med lagerbygninger i Philadelphia. Men da politifolkene kom til stedet, fant de at omkring 8000 brostein av sjelden belgisk granitt, som veier omkring 2,3 kilo pr. stykk, var blitt kjørt bort, og at bare jordlaget under brosteinene lå igjen. Steinene, som er 30 x 15 x 10 centimeter store, kom fra Europa som ballast i fraktskuter i det 19. århundre. De er sterkt etterspurt i forbindelse med spesielle byggeprosjekter og selges på svartebørsen for én dollar pr. stykk. De fleste av brosteinene ble funnet igjen.

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del