Vi betrakter verden
Maratontaler i FN
En tre måneder lang årlig seremoni som nå er avsluttet i New York, har gått nesten upåaktet hen,» sier The Economist. Bladet sikter til 1984-sesjonen for FNs generalforsamling, som ble holdt fra september til desember det året. Bladet bemerket at de fleste av verdens regjeringer sender sine representanter til FN «for at de skal holde taler og diskutere resolusjoner», og at «disse resolusjonene med svært få unntagelser går fullstendig i glemmeboken. Under hver sesjon blir det framlagt godt over 200 resolusjoner, som totalt kommer opp i cirka en kvart million ord. En god del av denne ordflommen er bare årvisse gjentagelser». Bladet sier at FNs generalforsamling står for «en samling trivielle, uproduktive og kostbare maratontaler», og at hvis «antall resolusjoner kunne skjæres ned til 50 i året, ville kanskje halvparten av dem få en innvirkning av betydning».
Ingen «kriger» siden 1941
«Det er blitt avleggs å komme med en formell krigserklæring,» sier Toronto-avisen The Globe and Mail. «Siste gang noen gjorde det, var 11. desember 1941, da Japans allierte, Tyskland og Italia, erklærte USA krig etter angrepet på Pearl Harbor.» Men selv om formalitetene ikke har vært i orden, er det blitt utkjempet mellom 150 og 220 kriger siden den annen verdenskrig. I 1984 ble det utkjempet ti kriger, men det brøt ikke ut noen ny krig det året. «Alle de krigene som ble utkjempet i verden i 1984, og også i 1983, ble utkjempet i land i den tredje verden. Som følge av dette er noen land som var forholdsvis rike, eller som hadde en lovende framtid, blitt ruinert; i andre er utviklingen blitt satt tilbake,» sier artikkelen.
En aktiv hjerne
«Folk som løser kryssord eller driver lignende former for hjernegymnastikk midtveis i livet, har større sjanser for å bevare sine mentale ferdigheter senere i livet enn de som har et dovent sinn,» sier avisen The Vancouver Sun i en rapport fra en undersøkelse som har vært foretatt av Pennsylvania statsuniversitet. Undersøkelsen, som begynte i 1956, var basert på prøver som ble avlagt hvert sjuende år av 400 personer, og på opplysninger fra disse om deres yrke, inntekt, fritidsaktiviteter og reisevirksomhet. «De som ikke levde et svært stimulerende liv, viste en markert nedgang,» sa Warner Schaie, en professor i psykologi som blir ansett som en autoritet på aldringsprosessen. Undersøkelsen erkjente at genetiske og fysiologiske faktorer spiller en viktig rolle når en skal avgjøre et eldre menneskes mentale yteevne. Men den tar avstand fra den oppfatning at folk ikke har noen kontroll over at deres mentale evner blir svekket med alderen, sier Schaie.
Ødeleggende syklon
I slutten av mai opplevde Bangladesh sin verste katastrofe på 15 år. En syklon utløste en opptil 15 meter høy flodbølge som skyldte inn over hundrevis av øyer langs kysten. Minst 25 000 mennesker, trolig nærmere 40 000, omkom, og omtrent like mange ble meldt savnet. Flere hundre tusen ble hjemløse. De fleste av de øyene som ble rammet, var bebodd av fiskere, gårdbrukere og folk ansatt i skogbruket. Siden 1959 har det på verdensbasis vært 13 sykloner eller syklonlignende stormer som har kostet minst 5000 mennesker livet.
AIDS-truselen
I Norge er trolig om lag 800 personer smittet med AIDS-viruset, og 20 prosent av disse, altså 160, kommer til å bli syke. Dette sier professor Hans Wigzell, en av verdens fremste forskere i kroppens immunforsvar, til Arbeiderbladet. (24. mai 1985) Det arbeides nå intenst med å utvikle en vaksine mot AIDS, men enkelte eksperter tviler på at det vil la seg gjøre å fremstille en slik vaksine. Det vil i så fall dreie seg om flere typer vaksiner, ettersom det finnes flere typer AIDS-sykdommer. Blant de syke finner vi homofile, blødere, narkomane, prostituerte og de pårørende til disse gruppene.
Ekteskapet innvirker på vanene
«De første årene etter avgangseksamen var det de ungdommene som giftet seg, som skar mest ned på sitt forbruk av alkohol og narkotika [i forhold til dem som ikke giftet seg, og dem som levde sammen uten å være gift],» sier New York Daily News i en kommentar til en undersøkelse som pågår ved Michigan universitet. Undersøkelsen omfattet 17 000 studenter i den høyere skole som ble spurt om sine vaner i det siste skoleåret og i de tre følgende årene. «Vi vet ennå ikke nøyaktig hva det er ved ekteskapet som har denne virkningen,» sier Jerald G. Bachman, en av forskerne. «Men det kan ha noe å gjøre med hvordan disse ungdommene bruker fritiden. Unge ektepar forteller at de går like mye ut som før, men sammen med hverandre i stedet for ’med gutta’ eller ’med jentene’.» Når det gjaldt unge mennesker som bor sammen uten å være gift, var forbruket av alkohol og narkotika det samme i årene etter avgangseksamen som i det siste skoleåret. Men forbruket økte betraktelig hos enslige som flyttet hjemmefra.
Unødvendige operasjoner
«Tallet på operasjoner utført i USA øker fem ganger så hurtig som befolkningen,» melder New York Daily News. Dr. Eugene G. McCarthy ved New York Hospital-Cornell Medical Center tror at økningen skyldes at det blir utdannet så mange kirurger. Flere kirurger betyr flere operasjoner, sier han. Hva kan en gjøre for ikke å bli underkastet en unødvendig operasjon? Én løsning kan være å rådføre seg med en annen lege før en treffer en avgjørelse. En undersøkelse som ble foretatt, viste at 14 prosent av 5000 amerikanske pasienter ikke underkastet seg en operasjon som først var blitt anbefalt, etter at de hadde rådført seg med en annen lege. I staten New York ble det påbudt at pasientene skulle rådføre seg med to forskjellige leger før de traff en avgjørelse, og det førte til at tallet på hysterektomier (operativ fjerning av livmoren) gikk ned med 17 prosent, kneoperasjoner med 36 prosent og operasjoner hvor prostata ble fjernet, med 19 prosent.
Fiske via satellitt
Fiskeindustrien vender seg nå til værvarslingssatellitter for å finne de beste fiskestedene, melder den japanske avisen Asahi Evening News. Hvordan skjer dette? Den amerikanske satellitten NOAA, som dekker alle verdens hav, sender med jevne mellomrom data for infrarøde bilder til jorden om et hvilket som helst angitt område. Et mottagerapparat på spesielt utstyrte fiskebåter analyserer dataene slik at fiskerne kan avgjøre temperaturen i sjøen ved å bruke 16 forskjellige farger på en videomonitor. På denne måten kan de få vite hvor de forskjellige havstrømmene møtes. Disse stedene er nemlig ofte gode fiskeplasser. Under et forsøk som ble gjort, fanget en rekke fiskebåter ti tonn bonitt (en makrellfisk) ved hjelp av denne teknikken. Hittil har 20 båter fått dette utstyret.
«En av de tryggeste byene»
De fleste går ut fra at kriminaliteten florerer i alle store byer. Men det er ikke tilfellet, sier avisen The Express, som kommer ut i Easton i Pennsylvania. Den omtaler Tokyo, en av verdens største byer, som «en av de tryggeste byene i verden». Ifølge de siste opplysningene finner det sted 1,6 mord, 5,6 ran og 3,8 voldtekter pr. 100 000 innbyggere i Tokyo, trolig pr. år. Men i New York finner det sted 22,8 mord, 1183,7 ran og 51,6 voldtekter pr. 100 000 i løpet av et år. «Tokyo-politiet hevder at 95 prosent av alle voldsforbrytere blir arrestert,» tilføyer rapporten.
Dyr i fare
Førtiseks plante- og dyrearter er blitt føyd til eller foreslått føyd til listen over truede arter. Blant de dyrene som nå er kommet med på listen, er en storkeart, en nordamerikansk reinsdyrart og den kinesiske kjempepandaen. Men ifølge The New York Times er det over 1000 «kandidater» som ikke er kommet med på listen. Noe som er interessant, er at det ble foreslått at brunpelikanen skulle fjernes fra listen over truede dyrearter. Hvis dette forslaget blir tatt til følge, blir det ifølge rapporten første gang et dyr er blitt tatt av listen fordi det ikke lenger er noen fare for at det skal bli utryddet. «Som oftest blir en art fjernet fra listen etter at den er blitt utryddet.»
Jul uten juletrær?
«Hvert tre som blir hogd, også juletrær, gjør problemet med døde skoger større.» Dette sier den vesttyske politikeren Jutta Ditfurth til Frankfurt-avisen Abendpost. Ditfurth tilhører «De grønne», et politisk parti i Vest-Tyskland som kjemper for miljøvern, og som fikk tilslutning av flere økologer da det i fjor oppfordret folk til ikke å kjøpe juletrær. Men forstmenn og representanter for landbruksdepartementet tok til motmæle. «Ingen må være redd for at de skal skade skoger som allerede er forurenset, ved å kjøpe et juletre,» uttalte tyske skogeieres forening. Den hevdet at cirka 90 prosent av de 17 millioner juletrærne som blir solgt hvert år, kommer fra bestander av grantrær som dyrkes spesielt med tanke på julesesongen, eller fra skoger som blir tynnet ut. Juletresalget gikk ikke desto mindre tilbake i 1984. «’De grønnes’ kampanje hadde åpenbart sin virkning,» sa juletreselgeren Horst Müller.
Hvordan man skremmer tigrer
I Sundarbans, et cirka 8000 kvadratkilometer stort område i Ganges- og Brahmaputradeltaet, som strekker seg inn i India og Bangladesh, er det vanlig at folk ifører seg rustning og hjelm og bruker fyrverkerier for å forsvare seg mot angrep fra tigrer. Dette området er riktignok tynt befolket, men «fiskere, tømmerhoggere og folk som skal høste honning, besøker området regelmessig, og gjennomsnittlig 50 blir drept av tigrer hvert år». Det er London-avisen The Times som skriver dette i et sammendrag av en rapport fra Earthscan, en del av det internasjonale institutt for miljø og utvikling. En ny fremgangsmåte er nå blitt forsøkt for å beskytte dem som arbeider i området. Figurer som ligner mennesker, blir festet med ståltråd til bilbatterier via en transformator. Når en tiger angriper en slik figur, får den et støt på 240 volt. Dette gir tigrene som enkeltindivider en kraftig lærepenge, men tiden vil vise om disse figurene på lang sikt vil bidra til at tallet på dødsoffer blir redusert. Det er mellom 600 og 700 tigrer i Sundarban, og en mener at dette er verdens største tigerbestand.
Syntetisk heroin
Listen over farlige narkotiske stoffer som er i omløp i enkelte amerikanske byer, omfatter nå også syntetisk heroin. Stoffet blir fremstilt av fentanyl, et godkjent bedøvelsesmiddel som blir brukt under operasjoner, og som er blitt kjemisk restrukturert. En mener at én type av dette stoffet er 3000 ganger sterkere enn heroin. En narkoman trenger mindre enn en milliondels gram til en rus som varer mellom fire og seks timer. Robert Roberton, som leder Californias narkotikaprogrammer, sier: «Det vi snakker om, er framtidens narkotika. Det kommer til å erstatte heroin. . . . Hvorfor skulle noen ha alt arbeidet med å dyrke og rense heroin og smugle det over grensene, når en kan lage noe som er like bra, om ikke enda bedre, så raskt og billig?» Ifølge New York-avisen Daily News kan et lite laboratorium med råstoffer som ikke koster mer enn 10 000 dollar, i løpet av noen få uker fremstille nok syntetisk heroin til å forsyne hele New York, om ikke hele USA, for flere år.
«Livstempo»
Japanerne går raskere, overholder tiden mer nøyaktig og selger frimerker fortere enn amerikanerne, engelskmennene, italienerne, taiwaneserne og indoneserne. Det er den slutning Robert Levine, en professor i psykologi ved California statsuniversitet i Fresno, har kommet til etter å ha studert seks forskjellige nasjonaliteters «livstempo». Levine sier at i Japan og i USA «blir tempo ofte forvekslet med fremskritt». Men han tilføyer: «Vi regner med at framtidig forskning vil vise at livstempoet har forbindelse med hyppigheten av hjertesykdommer, forhøyd blodtrykk, magesår, selvmord, alkoholisme, skilsmisser og andre faktorer som legges til grunn når man skal vurdere den generelle mentale og fysiske trivsel.»