Vi betrakter verden
Dødsfall i Japan på grunn av alkohol
Det har skjedd en dramatisk økning i antall tilfelle av akutt alkoholforgiftning i Japan i det siste, melder The Daily Yomiuri. Én faktor som medvirker til dette, er gjenoppblomstringen av ikkinomi — det vil si at man heller i seg en alkoholholdig drikk uten stopp, ofte under press eller til og med under tvang fra en gjeng med tilskuere som heier på den som drikker, og driver ham til å drikke mer. Denne manien hadde dødd noe hen, men blusset opp igjen i fjor. Miyako Omoto, amanuensis ved det medisinske fakultet ved Toho universitet, sidestiller det at man tvinger noen til å helle i seg en flaske eller et glass alkoholholdig drikk, med mordforsøk. Hun sa: «Det som gjør at ikkinomi er farlig, er at man konsumerer mer alkohol enn kroppen kan ta seg av, før kroppen rekker å sende ut noe faresignal.» Brannvesenet i Tokyo sier at det var 9122 som måtte bringes til sykehuset med akutt alkoholforgiftning i 1991 — en økning på åtte prosent i forhold til året før. Seks av dem døde.
Intolerante naboer
Hvem har du minst lyst til å ha som nabo? En europeisk gruppe som foretar verdiundersøkelser (European Value Systems Study Group), stilte dette spørsmålet til 20 000 personer i 14 land for å forsøke å avdekke hva mange er redd for, og hvilke fordommer de har. «Danskene er helt klart mest tolerante,» skriver avisen The European, mens portugiserne ifølge rapporten er minst tolerante. Befolkningen i slike overveiende katolske land som Italia, Spania og Irland viste størst fiendtlighet overfor naboer som hadde AIDS, mens belgierne avslørte mer intoleranse overfor andre raser og religioner. Tyskerne ønsket ikke politiske ekstremister som naboer. Det var liten forskjell på menn og kvinner med hensyn til intoleranse. Men én faktor så ut til å ha sammenheng med intoleranse i alle landene — alderen. Eldre mennesker var jevnt over mer kresne når det gjaldt hvem de ville ha som naboer.
Færre tigrer
Et av Indias viktigste naturreservater er i ferd med å miste sine sjeldne bengaltigrer, melder tidsskriftet New Scientist. Under en opptelling som nylig ble foretatt i Ranthambhor-reservatet, ble det funnet bare 15 tigrer — for bare tre år siden var det 44. Problemet er — ikke overraskende — at det drives ulovlig jakt. Men nå for tiden er det ikke bare den vakre pelsen krypskytterne er ute etter. Tigerens knokler blir brukt til å lage «tigerben-vin», en populær styrkedrikk i enkelte asiatiske land. Krypskytterne dreper vanligvis tigrene ved å legge ut forgiftet åte. På den måten dreper de av og til ungene sammen med moren. Ironisk nok var Ranthambhor-reservatet opprinnelig utstillingsvinduet for et prosjekt som tok sikte på å redde bengaltigeren fra utryddelse. Det er anslått at det til sammen er bare 6000 til 9000 igjen av disse praktfulle dyrene i hele verden.
Røyking og benbrudd
«Nå gir til og med ortopeder pasientene sine ordre om å slutte å røyke,» melder den brasilianske avisen Folha de S. Paulo. En undersøkelse av 29 bruddpasienter viste at vanerøykernes blodkar var blitt mindre elastiske på grunn av nikotinen i tobakken. Ikke-røykerne og de som hadde røykt i mindre enn to år, hadde blodkar som var bedre i stand til å trekke seg sammen og utvide seg — noe som medvirker til at et brudd gror raskere. Bruddet grodde gjennomsnittlig 28 prosent raskere hos ikke-røykerne enn hos dem som hadde røykt i mange år. Det at man inhalerer karbonmonoksid når man røyker, gjør også at oksygenstrømmen reduseres, slik at den brukne knokkelen får mindre næring.
Chagas’ sykdom sprer seg
Verdens helseorganisasjon rapporterer at omkring 18 millioner latinamerikanere er smittet av den parasitten som forårsaker Chagas’ sykdom, en sykdom som kan føre til alvorlige hjerteproblemer og til og med døden. Hele 90 millioner mennesker — 25 prosent av befolkningen — i 17 latinamerikanske land står i fare for å pådra seg sykdommen, ifølge den bolivianske avisen El Diario. Det er ofte en blodsugende tege som overfører smitten. Tidsskriftet Notícias Bolivianas anbefaler folk å stryke kalk på alle veggene, å ha alle dyrene sine i innhegninger utendørs i stedet for å ha dem inne i huset og å gjøre grundig rent for å bli kvitt de smittebærende tegene. Tidsskriftet sier også at det ved 47,6 prosent av blodoverføringene er en mulighet for at man kan bli smittet av Chagas’ sykdom, og avslutter med å si: «Det er å anbefale at man holder seg borte fra blod, i harmoni med Bibelens bud.»
Fugler i faresonen
Av de 273 fugleartene som hekker i Tyskland, står 166 i fare for å bli utryddet, hevder det tyske naturvernforbundet. Det sies at dette kommer av at veiene, industrien, landbruket og turismen trenger inn i stadig flere villmarksområder. Avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung rapporterer at selv om mange innsjøer, elveløp og våtmarker i Tyskland er blitt fredet, er dette ikke nok til å hjelpe slike arter som svartternen, dvergrørdrumen og havørnen. Det hjelper lite å bevare hekkeområdene hvis ikke overvintringsstedene, for eksempel i Afrika, også blir beskyttet. Avisen skriver derfor: «Naturvern kan i mange tilfelle bare bringe resultater gjennom internasjonalt samarbeid.»
Fordeler ved spedbarnsmassasje
«Intuisjonen og vår personlige erfaring sier oss at kroppskontakt er sunt,» sier tidsskriftet Stress & Health Report. Dette prinsippet ble anvendt i forbindelse med pleien av en gruppe for tidlig fødte spedbarn. Tidsskriftet, som utgis av Enloe sykehus i California, henviser til en vitenskapelig undersøkelse av 40 slike barn. Tjue av dem ble massert forsiktig i 15 minutter tre ganger daglig, mens 20 andre fikk vanlig pleie. De 20 som var blitt massert, klarte seg bedre enn de andre 20 i flere henseender. De økte gjennomsnittlig 47 prosent raskere i vekt, de oppnådde flere poeng i atferdstester, og de virket mer aktive og oppmerksomme. Stress & Health Report sier så: «Det som er bra for svært små spedbarn, er sannsynligvis også bra for oss alle sammen.»
En innsjø blir kvalt
Den imponerende Victoriasjøen i Afrika, verdens nest største ferskvannssjø, går en dyster kvelningsdød i møte, tror noen vitenskapsmenn. Det ser ut til at det skjer en algeoppblomstring på bunnen av sjøen, noe som fører til at vannet blir tappet for oksygen. Hva er årsaken? Sagt med ett ord: mennesket. Avskogingen, landbruket og overbefolkningen medfører nemlig at algene får store mengder næringsstoffer fra kloakk, vedrøyk og jord som regnvannet fører med seg. For omkring 30 år siden vedtok dessuten fiskerimyndighetene å støtte fiskeindustrien ved å sette ut nilabbor. Denne nykommeren trivdes, og fiskerinæringen fikk et sterkt oppsving som planlagt. Nilabboren slukte imidlertid småfisken, som lenge hadde opprettholdt balansen i innsjøen ved å ernære seg av alger. Over halvparten av disse fiskeartene er forsvunnet. På grunn av rovfiske og oksygenmangel kan nå også nilabboren komme i fare for å bli utryddet. Omkring 30 millioner mennesker har sitt levebrød i tilknytning til fisket i Victoriasjøen.
Hjernegymnastikk
«En sunn hjerne.» Det er navnet på en finsk kampanje som legger vekt på at man bør bruke hjernen. Utgangspunktet er enkelt: Jo mer vi bruker hjernen — til å gruble, til skapende virksomhet og til å lære nye ting — desto bedre virker den. «Hjernen har ubegrensede muligheter til å løse problemer, men dessverre bruker menneskene gjennomsnittlig bare en tiendedel av hjernekapasiteten,» understreker Juhani Juntunen, en sykehusdirektør som driver med hjerneforskning, og som er prosjektleder for kampanjen. «Få hjernen i form, lær nye ting, og du vil få større kapasitet til rådighet,» sier han. Han synes det er ergerlig at så mange forherliger ungdommen og undervurderer eldre menneskers hjernekapasitet, for han tror at eldre menneskers hjerne i visse henseender arbeider enda bedre enn de unges. «Det er ingen tilfeldighet at det er veteranene som har de høyeste stillingene,» bemerker Juntunen. «Hjernen er kanskje et instrument som forfaller, men de eldre bruker den med større dyktighet enn de unge.»
Svinnende mangfold
Ifølge det brasilianske bladet Superinteressante er flere melonsorter i Spania og forskjellige løksorter i Sentral-Asia i ferd med å forsvinne, og i Brasil er noen arter sukkerrør og mais allerede utdødd. Bladet siterer Edouard Saouma, generaldirektøren i FNs organisasjon for ernæring og landbruk. Han sier: «Feilen ligger hos industrien og forbrukerne, som alltid velger de samme produktene.» Bladet legger til: «Ettersom bøndene forsøker å dekke behovet i markedet, blir reduksjonen i antall arter mer akutt for hver dag.» På grunn av denne standardiseringen kan menneskene miste 40 000 sorter grønnsaker i løpet av de kommende tiårene, sier Saouma. Noen vitenskapsmenn frykter at avlingene vil bli mer sårbare overfor sykdommer hvis mangfoldet forsvinner.
Det mest dødelige av de vanedannende stoffene
Tobakk er ikke bare blant de mest vanedannende av alle stoffer som misbrukes, men er også «det klart mest dødelige,» sier Thomas C. Schelling, tidligere direktør for et institutt for studium av røykevaner og tobakkspolitikk. Det er vanskelig å slutte, sier han i bladet Science for 24. januar 1992. Bare én av fem lykkes i å la være å røyke i to år eller lenger. Hvorfor er det så vanskelig å slutte? Schelling nevner følgende årsaker: Sigarettene er billige, lett tilgjengelige og lette å ta med seg og å lagre; de sløver ingen av sansene, og man trenger ikke noe utstyr for å røyke. «Det tar lang tid før skadevirkningene melder seg,» sier han. «De som får kreft og hjerte- og lungesykdommer som følge av røyking, har vanligvis røykt i 30 år eller mer før symptomene viser seg.» Selv om det er nikotinet som først og fremst gjør tobakksrøyken vanedannende, har Schelling en mistanke om at tobakkens smak og dens innvirkning på humøret gjør den enda mer vanedannende. Hvorfor er det så vanlig å få tilbakefall? «De fleste røykere som har sluttet, er sjelden mer enn fem minutter fra nærmeste sigarett, og man behøver bare å miste selvkontrollen en kort stund før man gir etter for trangen til å røyke,» sier han.