En livreddende saltdrikk
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Sierra Leone
Tidlig på kvelden klaget to år gamle Jeneba over at hun hadde vondt i magen. Moren, Mariama, var ikke så veldig bekymret. Jeneba hadde hatt diaré før også. Nå hadde hun fått det igjen.
Men diareen gav seg ikke. Avføringen var tynn, hyppig og ukontrollerbar. Så begynte Jeneba å kaste opp og ble raskt avkreftet. Mariama la henne over knærne sine og gned henne på ryggen. Det hjalp ikke stort.
Før daggry lå Jeneba helt utmattet på gulvet — gispende og svak. Hun hadde hjertebank og snudde hodet urolig fra den ene siden til den andre. De vakre, brune øynene hennes var nå innsunkne og halvt lukket. Kinnene var hule, og hun var helt tørr i munnen. Mariama følte seg helt hjelpeløs.
Da solen stod opp, var Jeneba død.
HVA er den fremste dødsårsaken blant barn og spedbarn? Hvor utrolig det enn kan høres ut, er det dehydrering — uttørring av kroppen som følge av alminnelig diaré.a Hvert år dør fem millioner barn under fem år av dehydrering — omtrent ett barn hvert sjette sekund. I utviklingslandene dør ett av 20 barn av denne lidelsen før de har fylt fem år. Og i industrilandene er diaré — når man ser bort fra sykdommer som krever kirurgiske inngrep, og sykdommer i luftveiene — den viktigste årsaken til at barn blir innlagt på sykehus.
Ironisk nok kunne disse lidelsene ha vært unngått ved hjelp av en enkel, saltholdig drikk.
Hvordan det? Jo, det er ikke diareen som tar livet av barna. Diaré går som oftest over av seg selv, uten behandling. Problemet er at en som har diaré, mister væske og salt fra kroppen, som dermed uttørres. Hvis væsketapet blir for stort og ikke blir erstattet, inntreffer døden.
I utviklingslandene er det hvert år anslagsvis 500 millioner barn som får diaré. I de fattige områdene har barna diaré gjennomsnittlig tre—fire ganger i året. Ofte forårsaker sykdommen bare et lettere ubehag. Men noen ganger, for eksempel i forbindelse med kolera, kan diaré i løpet av noen få timer medføre uttørring med døden til følge. I sykdommens første fase er det dessverre vanskelig å bedømme om den vil bli livstruende eller ikke. Det er derfor viktig at foreldre ikke bare er i stand til å konstatere uttørring, men også at de vet hvordan de hurtig kan treffe forholdsregler for å forebygge og avhjelpe tilstanden. — Se veiledningen på sidene 15 og 16.
Hvordan erstattes væsketap?
For å opprettholde vannstanden i en bøtte som er lekk, må en ganske enkelt fortsette å fylle på vann. Det samme gjelder et barn med diaré — kroppens væsketap må erstattes. Dette kalles rehydrering.
Helt til for få år siden gjorde en dette ved å føre en saltoppløsning direkte inn i venene (intravenøs behandling). Selv om denne metoden var effektiv og fremdeles er den beste behandlingsformen for barn som lider av alvorlig uttørring, er det også visse problemer forbundet med den. Det er en kostbar behandling, og den krever komplisert utstyr og sakkyndig hjelp. Som oftest er det bare på sykehus og legesentrer en kan få slik behandling. Det kan være langt til et slikt sted fra der hvor det syke barnet befinner seg. De fleste av dem som har behov for intravenøs behandling, kan følgelig ikke få det.
Men særlig siden 1960-årene har en annen behandlingsform vært tilgjengelig. Den er sikrere, enklere og billigere enn den intravenøse metoden. Den kalles oral rehydreringsterapi eller bare ORT. I likhet med den intravenøse behandlingen erstatter ORT væske- og salttap. Men barnet kan drikke denne oppløsningen i stedet for å få den sprøytet inn i venene.
Hvorfor hadde en ikke tenkt på dette før? Det hadde en. Problemet er at diaré ikke bare tapper kroppen for væske, men også gjør at væske ikke blir opptatt gjennom tarmveggen. Bare å drikke var derfor virkningsløst — det meste ville passere rett gjennom kroppen.
Men så ble det ved en tilfeldighet gjort en viktig oppdagelse. Medisinske forskere som arbeidet med forskjellige orale rehydreringsmetoder, tilsatte sukker til saltoppløsningene for å gjøre det lettere å drikke dem. De oppdaget da at kroppen ikke bare opptok sukkeret, men også det livsviktige saltet og vannet! Sukkeret var som en nøkkel som låste opp døren til løsningen på problemet. I det rette blandingsforhold viste det seg at sukkeret kunne øke kroppens evne til å oppta oppløsningen 25 ganger!
Hvilken betydning hadde dette? The Lancet, et ledende britisk legetidsskrift, hyllet oppdagelsen som «muligens den største medisinske landevinning i dette århundre». Og UNICEF (FNs barnefond) betegnet den som «et av de enkleste, men mest betydningsfulle gjennombrudd i vitenskapens historie».
Hvorfor det? Jo, fordi folk nå har mulighet til selv å behandle barna sine hjemme. Det er ikke behov for noe spesielt utstyr, og det trengs ingen omfattende opplæring. Det er dessuten en billig behandlingsmåte. Industrielt fremstilte pakker med rehydreringssalt koster bare omkring en krone stykket, og de kan fås på apoteker og gjennom forskjellige hjelpeorganisasjoner. Det eneste foreldrene trenger å gjøre, er å blande pakkens innhold med kokt vann og la barnet drikke oppløsningen.
Men hva skal en gjøre hvis slike pakker ikke er å få? Foreldrene kan lage i stand sin egen rehydreringsdrikk ved hjelp av ingredienser som finnes i en vanlig husholdning. Hjemmelagde oppløsninger er riktignok ikke fullt så effektive som dem en får kjøpt, men de er et godt alternativ. Og selv om legene setter spørsmålstegn ved hvor stor verdi de har når det gjelder å avhjelpe alvorlig uttørring, er de fleste enige om at hjemmelagde oppløsninger har stor verdi hvis de blir inntatt når diareen begynner.
Hvorfor barn fremdeles dør
Selv om ORT er en effektiv behandlingsmåte, ligger det stadig en utfordring i å gjøre metoden kjent rundt omkring i verden. Hvilke fremskritt er blitt gjort i den retning? På sykehusene er ORT raskt i ferd med å erstatte den intravenøse metoden som den foretrukne behandlingsform. I slutten av 1983 hadde over 30 utviklingsland satt i gang ORT-programmer, og minst 20 av disse var innstilt på å fremstille rehydreringssalter til eget bruk. Og mange helseorganisasjoner sprer opplysninger om ORT. Resultatene har vært positive. Markedsundersøkelser som har vært foretatt rundt omkring i verden, viser at de stedene hvor denne behandlingsformen er blitt brukt, er antall dødsfall som følge av uttørring blitt redusert med mellom 50 og 60 prosent. Men i betraktning av at det hvert år er en halv milliard barn som får diaré, er det en mammutoppgave å fremstille ferdigpakkede salter til alle.b
Men kan ikke foreldrene lage i stand sine egne, hjemmelagde oppløsninger? Det er dessverre slik at salt, sukker og måleutstyr ikke er så lett å få tak i alle steder. Og selv der hvor det kan skaffes, må en ha opplæring for å kunne tilberede rehydreringsdrikken riktig. Hvis en for eksempel tilsetter for mye sukker, blir mindre av væsken opptatt i kroppen, og diareen kan bli forverret. For mye salt er også farlig. Og så er det spørsmålet om doseringen. Hvis den er for stor, kan diareen bli langvarig. Hvis den er for liten, vil uttørringen fortsette.
Et annet aktuelt problem er hvordan en skal kunne forandre folks innstilling. Mange er simpelthen uvillige til å forsøke ORT. Noen mødre er fremdeles av den oppfatning at den beste behandling av diaré er å slutte å gi barna noe å spise og drikke. Andre følger de rådene de får av lokale medisinmenn, med tragiske følger.
Vi må dessuten huske at ORT bare er en behandlingsmåte. Den verken stanser eller forebygger diaré. For å fjerne de sykdommene som forårsaker diaré, må en få bukt med slike verdensomspennende problemer som dårlig vann, dårlige sanitære forhold og dårlig hygiene.c Det må dessuten settes en stopper for feilernæring og underernæring, slik at en kan bryte den onde sirkelen hvor underernæring forårsaker diaré og diaré forårsaker underernæring.
De kristne vet imidlertid at den endelige løsning er Guds rike, som skal fjerne underernæring, sykdom og til og med døden. (Åpenbaringen 21: 4; Salme 72: 16) Men inntil den tid er oral rehydreringsterapi et enkelt, men svært effektivt våpen i kampen mot årsaken til millioner av barns død.
[Fotnoter]
a En har hittil funnet 25 forskjellige parasitter, viruser og bakterier som forårsaker diaré. Dette sammen med andre faktorer gjør at det er vanskelig å komme med en nøyaktig sykdomsbeskrivelse. Generelt kan en imidlertid si at diaré er unormalt tynn avføring som kommer oftere enn tre ganger i døgnet.
b Årsproduksjonen er nå på omkring 80 millioner porsjonspakker.
c Undersøkelser har vist at antall diaréinfeksjoner kan reduseres med opptil 50 prosent hvis en er nøye med å vaske hendene i såpe og vann når en har vært på toalettet, og før en berører matvarer.
[Uthevet tekst på side 15]
«Muligens den største medisinske landevinning i dette århundre.» — The Lancet
«Et av de enkleste, men mest betydningsfulle gjennombrudd i vitenskapens historie.» — UNICEF
[Ramme på side 15]
Veiledning for behandling av barn med diaré
Slutt ikke å gi barnet mat: Gi det noe flytende, for eksempel te, risvann, byggavkok eller supper. Sørg for å ha drikkevann for hånden. Fortsett å gi diende barn brystmelk. Gi barnet mat så snart det kan spise. Små, men hyppige måltider er best. En lett fordøyelig, styrkende kost, for eksempel havresuppe og bananer, er bra.
Gi barnet helt fra begynnelsen av en rehydreringsdrikk: Den erstatter væsketapet og forebygger uttørring. Når det er mulig, bør en bruke ferdigpakkede rehydreringssalter. Hvis de ikke er å få tak i, kan en lage i stand en oppløsning etter følgende oppskrift (Det er viktig å være nøyaktig når det gjelder blandingsforholdet.):
Bordsalt: En strøken teskje
Sukker: Åtte strøkne teskjeer
Vann: En liter (kokt)
Dosering: Mengden bør tilpasses væsketapet. Gi omtrent en kopp rehydreringsdrikk hver gang det har vært tynn avføring; halv dose til små barn. (Til spedbarn kan en gi oppløsningen med skje.) LA BARNET DRIKKE SÅ MYE DET VIL!
Når en skal slutte å gi rehydreringsdrikk: Vanligvis så snart diareen stanser, eller når tørsten etter drikken avtar.
Når en bør søke legehjelp:
Når det er tegn på uttørring av kroppen.
Når pasienten ikke klarer å drikke.
Når diareen fortsetter i fire dager uten bedring (eller etter én dag når det gjelder spedbarn med kraftig diaré).
Når pasienten kaster voldsomt opp.
[Ramme på side 16]
Tegn på fremskreden uttørring
Ingen eller bare litt urin
Hurtig vekttap
Tørrhet i munnen
Innsunkne bløte flekker på spedbarnets kropp
Innsunkne øyne
Hurtig, svak puls
Huden mister sin elastisitet
Løft huden opp mellom to fingre. Hvis huden ikke trekker seg sammen til det normale når du slipper igjen, lider barnet av uttørring
Kilde: Where There Is No Doctor av D. Werner, London 1981, side 159.