Hjelp barna, så de får leve!

Av Våkn opp!s medarbeider i Nigeria

FORURENSET vann, begrenset matforsyning, utbredte sykdommer og infeksjoner — dette er vanlig i utviklingsland. Men den nigerianske barnelegen dr. Chizu Okudo sa til Våkn opp!: ’Uvitenhet og forsømmelse [med hensyn til riktig hygiene] fra foreldrenes side bidrar til å skape forhold som er gunstige for sykdommer.’

Dr. Okudo sier videre: ’Den eldre generasjon lærer ofte yngre foreldre at tynn diaré skyller ut urenheter og bør gå sin gang.’ Foreldre som følger slike feilaktige råd, lar ikke de syke barna sine få behandling. Det fører ofte til at barna dør.

Men livet er dyrebart for alle som ærer «livets kilde». (Salme 36: 10) Gudfryktige foreldre lar derfor ikke overtro eller lokale skikker bringe deres barns liv i fare. Og som helsedirektøren i Malaysia sier: «Forebyggelse av sykdommer . . . må begynne i hjemmet.»

For mange munner å mette?

«Hungersnød» kjennetegner vår tid, og utviklingslandene er blitt spesielt hardt rammet. (Matteus 24: 7) Noe som gjør problemet mer komplisert, er at «det fortsatt finnes områder med usedvanlig høy fruktbarhet — over seks barn pr. kvinne — i hele Afrika og Midtøsten,» sier Planning the Global Family, en rapport fra Worldwatch Institute.

Men hvorfor begrenser ikke afrikanske par familiens størrelse? Den samme rapporten forklarer: «Jo flere barn en [afrikansk] kvinne føder, jo høyere blir hennes økonomiske og sosiale posisjon, spesielt ettersom barna representerer ekstra hender som kan hjelpe til med å dyrke jorden, selge det familien produserer, og andre oppgaver.» Boken Africa in Crisis tilføyer: «Det at det er stor sannsynlighet for at barna ikke kommer til å leve opp, oppmuntrer afrikanske foreldre til å ha store familier.» I noen afrikanske land dør nesten en femtedel av alle barna i løpet av sitt første leveår! Men ironisk nok fører det at foreldrene får mange barn, ofte til at de kommer inn i en ond sirkel — hjemmet deres blir fylt til trengsel, og de sanitære forholdene blir dårlige, nettopp det som er viktige medvirkende årsaker til at barn dør.

Leger sier videre at en kvinne trenger tid til å komme seg etter et svangerskap og en fødsel før hun blir gravid igjen. Ellers kan evnen til å få sunne og friske barn bli alvorlig svekket.

Til tross for disse kjensgjerningene er afrikanerne tilbøyelige til å motstå tanken på familieplanlegging.a Men en bør ikke forkaste tanken uten å ha tenkt nøye igjennom saken. De kristne kan tenke over at selv om Bibelen ikke fordømmer det å få barn, sier den i 1. Timoteus 5: 8: «En som ikke har omsorg for sine nærmeste og særlig for sin egen familie, har fornektet troen.» Hvis foreldrene har for mange barn, er det kanskje umulig for dem å sørge for at barna får nok mat og klær og et passende sted å bo. Dette er en privatsak, men det kan nevnes at noen ektepar har lært å bruke prevensjon for å unngå å få flere barn enn de kan dra ordentlig omsorg for.

Morsmelk kontra flaskemelk

«Underernæring som skyldes dårlige vaner når det gjelder barns ernæring, krever over ti ganger så mange liv som den faktiske hungersnøden,» sier forskeren William Chandler. «Sammen med uttørring som skyldes diaré, er underernæring den viktigste dødsårsaken i verden.» De ’dårlige vanene når det gjelder ernæring’, begynner ofte når barna er helt små.

Morsmelk er den ideelle føde for de fleste spedbarn, for den inneholder alle de nødvendige næringsstoffene. Den blir lett og raskt fordøyd. Den er alltid fersk og har bestandig riktig temperatur. Den inneholder antistoffer som beskytter barnet og hjelper det til å bygge opp motstandskraft mot infeksjoner. Når barnet får brysternæring, får det også kjærlig oppmerksomhet, noe som er nødvendig for den følelsesmessige utviklingen.

Men etter hvert som flere og flere kvinner i mange utviklingsland tar seg lønnet arbeid utenfor hjemmet, er det stadig færre som gir barna brysternæring. Mange afrikanske spedbarn får derfor tørrmelk. Slike morsmelkerstatninger er næringsrike når de blir tilberedt på riktig måte under gode sanitære forhold. «Men i fattige områder i verden er dette noen ganger umulig,» meldte bladet Time. «Mødre kan uten å være klar over det blande tørrmelk med forurenset vann, eller det kan være at de lager blandingen for tynn for å spare penger.» Det kan få dødbringende følger.

Queen, en nigeriansk mor til sju, husker at sykepleierne på sykehuset gav barna hennes flaskemelk helt fra begynnelsen av. Hun fortsatte med flaskeernæringen hjemme. Men alle de seks barna hennes fikk alvorlig diaré flere ganger — ett av dem holdt på å dø. Mannen hennes sier: «Vi innså at vårt sjette barn ble smittet gjennom tåteflasken, så vi sluttet å bruke den, og hun ble bra igjen. Nå ammer Queen vårt sjuende barn de første månedene etter fødselen.»

Som mor bør du derfor legge barnet til brystet så snart som mulig. Ha en variert kost selv, så du kan produsere sunn melk. En annen fordel ved ammingen er at den bidrar til at menstruasjonen kommer senere i gang igjen etter at barnet er født. Den blir derfor kalt naturens prevensjonsmiddel.

Et riktig kosthold

Men noen afrikanske mødre gir ikke barna noe annet enn morsmelk før barna er godt og vel 18 måneder gamle, og så går de rett over til ernæring beregnet på voksne. «Mange barn får voksenernæring som de ikke kan tygge eller fordøye, eller som er næringsfattig, når de blir avvent,» sier William Chandler.

UNICEFs kontor i Elfenbeinskysten laget en plakat med denne teksten rettet til mødre: «Mer enn bryst etter fem måneder.» I tillegg til morsmelken bør barnet få frukt, korn og grønnsaker som er blitt kokt og knust til mos, så et spedbarn kan tygge og svelge det. En nigeriansk mor som heter Ijeoma, ammet alle de fire barna sine de fire første månedene. Hun fortsatte å amme dem til de var 12 måneder, mens hun gradvis erstattet morsmelken med fruktsaft, grøt og annen næring som hun gav dem med skje eller på flaske. Hun var svært nøye med rensligheten når hun laget i stand maten. Hva førte det til? Hun har fått sunne og friske barn som har hatt få infeksjoner.

Etter hvert som barnet vokser, vil et variert kosthold hjelpe det til å holde seg sunt og friskt. Et måltid som bare består av karbohydrater, for eksempel jams, kassava eller polert ris, vil ikke gi nok næring. Kroppen trenger også proteiner, vitaminer og mineraler, som finnes i kjøtt, egg, melk, bønner, mais og en rekke andre grønnsaker og mange frukter.

Det er også viktig hvordan maten tas hånd om og lagres. Det kan virke fristende å bruke bedervelig mat som ikke har stått avkjølt på et par dager, men IKKE BRUK DEN! «Det er utrygt å spise bedervet mat, og det kan føre til at en gjentatte ganger får diaré og andre smittsomme sykdommer.» Du bør derfor 1) vaske hendene før du tar på eller tilbereder mat, 2) spise maten like etter at den er blitt tilberedt, og ikke la den stå for lenge i romtemperatur og 3) alltid holde kjøkkenet rent og ryddig, kjøkkenredskapene og klærne rene og deg selv ren. — Bladet World Health.

I forurenset vann vrimler det av bakterier og parasitter. Du bør derfor filtrere eller koke vannet før du bruker det. Skyll spiseredskapene i kokende vann og vask hendene før du tar i maten.

Det enkleste du kan gjøre for å beskytte helsen, er kanskje å opprettholde en høy norm for renslighet. Men i utviklingsland kan det være en stor utfordring å gjøre det.

[Fotnote]

[Ramme på side 5]

Noen symptomer på underernæring

◼ Lite energi — barnet unngår lek som krever anstrengelse

◼ Liten matlyst — barnet vil ikke ha mat, spiser lite

◼ Sen vekst — barnet er for lite for alderen

◼ Redusert motstandskraft — barnet blir ofte sykt av mindre infeksjoner

Noen årsaker til underernæring

◼ Mangel på mat

◼ Rikelig med mat, men ikke riktig kost

◼ Flaskemelk som er tynnet for mye eller er tilberedt under urenslige forhold

◼ Infeksjoner

◼ Parasitter i tarmene, som forårsaker diaré eller oppkast

[Ramme/bilder på side 7]

Andre livreddende tiltakb

Hver dag dør det over 2000 barn av slike sykdommer som meslinger, poliomyelitt, kikhoste, difteri, stivkrampe og tuberkulose. Legene hevder at alle disse sykdommene lett kan forebygges ved immunisering. Mange foreldre har derfor bestemt seg for å la barna bli vaksinert mot disse sykdommene. I Nigeria, for eksempel, er det et vaksinasjonsprogram som kalles utvidet immuniseringsprogram. Mange andre land har et lignende opplegg for vaksinasjoner. — Se «Våkn opp!» for 8. desember 1965, hvor det blir gitt ytterligere opplysninger om vaksinasjon.

Men husk at for at et barn skal få full beskyttelse, kan det være nødvendig at det får påfyllingsdoser. Foreldre er ofte bekymret over den milde feberen og de smertene som barnet kan få etter den første vaksinasjonen. Men mange foreldre resonnerer som så at slikt mindre ubehag er en liten pris å betale for at barnet skal bli beskyttet mot dødelige sykdommer.

Det kan også være nyttig å kjenne til den behandlingsmåten som kalles oral rehydreringsterapic. I løpet av en tiårsperiode døde cirka 30 millioner barn av dehydrering (uttørring) og underernæring som følge av diaré. Men en enkel løsning av glykose, salt og vann kan redde barnets liv hvis det får diaré. Denne løsningen blir gitt som en drikk og øker kroppens evne til å oppta væske, så den kan erstatte det som går tapt ved diaré og oppkast. Hvis du ikke kan skaffe deg ferdigpakkede salter, kan du følge denne enkle oppskriften: Bland en strøken teskje bordsalt, åtte strøkne teskjeer sukker og en liter vann. Denne terapien «avverger døden i 90 prosent av de dehydreringstilfellene som skyldes diaré».

Til tross for alle forholdsregler kan barn likevel få parasitter i tarmene og infeksjoner. Hvordan kan en vite om barnet har fått det? Et veksttabellkort, som det er lett å skaffe seg i mange land, kan være til hjelp. Vei barnet hver måned og før opp vekten på et kort som viser den normale vektøkningen. Ved å sammenligne de to vektkurvene kan du se om barnets utvikling forløper normalt.

[Oversikt]

(Se den trykte publikasjonen)

Veksttabellkort

normalvekt for friskt barn

kan tyde på mangelfull ernæring (oppsøk lege)

20

18

16

14

12

10

8

6

4

2

kg 0

1. år 2. år 3. år 4. år 5. år

[Fotnoter]