Hvem tilhører barna? Hvem skal treffe avgjørelsen?

I 1982 erklærte Medical Protection Society i Storbritannia: «Det er helt rimelig å hevde at en må ta foreldrenes [religiøse] trosoppfatning i betraktning. Men det er høyst urimelig å sette barnets liv i fare.» Dette gav legene sterk støtte til å gi barn av Jehovas vitner blodoverføring uten først å måtte innhente en rettskjennelse.

Den kraftige økningen i antall AIDS-tilfelle i det siste har imidlertid gjort situasjonen mer komplisert, slik Justice of the Peace meldte i mars i fjor: «Den fryktelige sykdommen AIDS (ervervet immunsvikt) fører et nytt moment inn i diskusjonen. Hvis noe av det overførte blodet inneholder smitte fra blodgiveren, kan dette teoretisk sett . . . føre til at et barn pådrar seg sykdommen og dør under store lidelser kort tid senere. Det har allerede vært tilfelle der det verste har skjedd . . . Enhver dødelig sykdom som et barn kan pådra seg, er forferdelig for foreldrene og andre som har nær tilknytning til barnet, men virkningen av AIDS er tydeligvis så grufull at vi nesten ikke kan fatte det.»

Noen uker senere døde et knapt to år gammelt barn av AIDS på et sykehus i London. Et «tragisk offer for overføring av infisert blod», skrev Daily Mail. Det skal være stor risiko for at flere spedbarn i Storbritannia vil få AIDS, «til tross for strengere kontroll med transfusjonsblodet». En vet at smitten allerede finnes i britiske blodbanker. Vil legene og domstolene nå la foreldrene selv få avgjøre hva slags medisinsk behandling barna deres skal ha, og erkjenne deres juridiske rett til å motsette seg tvungen blodoverføring? Det vil tiden vise.