Watchtower ONLINE LIBRARY
Watchtower
ONLINE LIBRARY
Norsk
  • BIBELEN
  • PUBLIKASJONER
  • MØTER
  • g86 22.1. s. 9–14
  • Jehovas vitner kommer sammen i Polen

Ingen videoer tilgjengelig.

Det oppsto en feil da videoen skulle spilles av.

  • Jehovas vitner kommer sammen i Polen
  • Våkn opp! – 1986
  • Underoverskrifter
  • Lignende stoff
  • Stevneforberedelser
  • Iakttagere ble imponert
  • Samme program verden over
  • Interessante steder som ble besøkt
  • Uttrykk for verdsettelse
  • Kjære brødre og søstre fra minst 16 forskjellige land!
  • Polen tar imot Jehovas vitner
    Våkn opp! – 1989
  • Stevnene — vitnesbyrd om vårt brorskap
    Jehovas vitner – forkynnere av Guds rike
  • «Forent i kjærlighet trass i språkbarrierer»
    Vakttårnet – forkynner av Jehovas rike – 2007
  • «Jehovas vitner i Sovjet går lysere tider i møte»
    Våkn opp! – 1991
Se mer
Våkn opp! – 1986
g86 22.1. s. 9–14

Jehovas vitner kommer sammen i Polen

● Fire stevner i fire byer

● Besøkende fra 16 land

● Samlet antall til stede: 94 134

● Samlet antall døpt: 3140

DE KOM i titusentall — i biler og leide busser, med ekstratog og med fly. De strømmet inn i Warszawa, Poznań, Katowice og Wroclaw i august 1985, for å overvære Jehovas vitners stevner med temaet «Bevar din ulastelighet».

De polske vitnene i disse vertskapsbyene møtte fram og tok imot dem da de kom. De møtte særlig mange på Warszawas internasjonale flyplass, hvor det kom besøkende fra andre land i Europa, fra Asia, Nord-Amerika og andre steder. De ønsket de besøkende velkommen med brede smil og hjertelige håndtrykk, og noen ble omfavnet og fikk mange kyss. Det var oversettere der som skulle lette kommunikasjonen, men den begeistring og varme som hilsenene ble gitt med, passerte alle språkbarrierer. I noen tilfelle fikk kvinnene stukket blomsterbuketter i hendene, og barn kom fram, hilste høflig og sa begeistret «hei!» på polsk.

Disse hjertelige hilsenene kom som en klimaks etter mange ukers hardt arbeid. Etter at de polske myndigheter hadde vært så velvillige å gi brødrene tillatelse til å holde stevnene, var det blitt gjort en kolossal innsats for å forberede dem.

Stevneforberedelser

Det måtte skaffes losji til de mange tusen besøkende. Bare i Warszawa måtte 11 000 anmodninger om losji etterkommes. Man måtte lete etter stadioner hvor stevnene kunne holdes. Og det fant man: i Warszawa og Wroclaw for dagene 16. til 18. august, og i Poznań og Katowice (Chorzów) for 23. til 25. august. Men det å finne steder hvor stevnene kunne holdes, var bare en liten del av det som måtte gjøres. Flere aviser skrev om det arbeidet vitnene hadde med å gjøre stadionene egnet til bruk. I én avis stod det:

«I fem uker har Jehovas vitner holdt på med intense forberedelser og iherdig reparasjonsarbeid på Slaski stadion [Chorzów, Katowice]. Et par tonn søppel fra stadionet og området omkring er blitt kjørt bort med lastebil, og dobbelt så mye er blitt brent opp på stedet. Det høye gresset er blitt slått, og plenene rundt stadionet er blitt klipt. Den delen av campingplassen som var blitt en avfallsdynge, er blitt ryddet. Benkeradene på tribunene, som ville utgjøre en 35 kilometer lang rad hvis de ble plassert etter hverandre, er blitt reparert og rengjort. Til sammen er 78 000 sitteplasser blitt malt. . . . Alle de sju toalettanleggene var fullstendig ødelagt. Vindusrutene var knust. Dørene var revet av. Kranene var røsket løs, og avløpene var tette. . . . En kan godt si at Jehovas vitner ganske enkelt er en gave fra himmelen for ledelsen ved Slaski stadion, særlig når en tenker på den fotballkampen som etter planen skal spilles der mellom Polen og Belgia i september.»

Det var 10 500 Jehovas vitner som frivillig utførte dette arbeidet. I tillegg malte de alle rekkverkene og gjerdene, rengjorde og malte de ødelagte toalettene og monterte 132 vannklosetter. Det var ingen som behøvde å stå i kø, ikke engang kvinnene. I en annen nyhetsmelding stod det om dette arbeidet ved stadionet i Katowice: «Den totale verdi av det arbeid som er blitt utført, er blitt anslått til 12 millioner zloty [over 600 000 kroner].» Lignende reparasjoner ble foretatt ved de tre andre stadionene.

Iakttagere ble imponert

Det kom mange kommentarer fra dem som iakttok vitnene. En embetsmann sa: «Dere har organisert alt med profesjonell dyktighet. Hvordan får dere den øvelse som skal til for å kunne greie det?» Bestyreren av et stadion sa: «Jeg har arbeidet her i 25 år, og jeg har aldri sett en slik orden før.» En annen bestyrer sa: «Hvorfor arbeider deres folk så samvittighetsfullt? Vi skulle gjerne hatt slike arbeidere!» Ved et annet stadion sa bestyreren: «Jeg trodde ærlig talt at det ikke var mulig å gjøre dette stadionet i stand, men dere har gjort det.» En imponert iakttager sa: «Det er noe uvanlig som stråler ut fra dere.»

Etter at stevnet i Warszawa var over, var det en guide som sa til en gruppe unge mennesker som var på sightseeing: «I lange tider var dette stadionet vanskjøttet og skittent. Nylig leide Jehovas vitner det til sitt religiøse stevne. Se hva de har utrettet her! Se hvordan alt er forandret! De arbeider frivillig. Ja, de arbeider gratis!»

Samme program verden over

Selve stevneprogrammet var stort sett det samme som i andre land, bortsett fra at det var noe forkortet, ettersom de polske stevnene bare varte i to og en halv dag istedenfor tre og en halv dag. Fire medlemmer fra Jehovas vitners styrende råd — A. D. Schroeder, M. G. Henschel, T. Jaracz og D. Sydlik — talte ved hvert av de fire stevnene. Foredragene deres ble oversatt til polsk. Representanter fra forskjellige land overbrakte hilsener og korte budskaper, som ble oversatt fra engelsk, fransk, tysk og svensk til polsk, til glede for dem som var til stede.

En som kom fra Danmark, bemerket hvor dyktige de polske talerne var, og fremhevet så skuespillet om Job: «Selv om vi ikke forstod språket, gjorde skuespillet om Job et dypt inntrykk på oss. Det ble svært godt fremført. Ettersom vi kjente til handlingen, kunne vi følge med, og siden vi ikke fikk med oss alle detaljene i samtalen med de tre ’vennene’, kunne vi konsentrere oss helt om stemningen og følelsene. Vi kunne både se og høre at Job virkelig var syk, at han led og hadde store smerter, og vi kunne høre hvor usympatiske de tre såkalte vennene var. Mange av tilskuerne gråt.»

Ved alle stevnene ble det lest opp hilsener fra Jehovas vitner fra forskjellige steder, og de ble mottatt med stormende applaus.

Interessante steder som ble besøkt

Mange av dem som hadde kommet fra andre land, benyttet anledningen til å besøke interessante steder i Polen. Noen besøkte fødestedet til Frédéric Chopin og fødestedet til Marie Curie i Warszawa. Andre drog til turistbyen Zakopane, hvor det er hus i sveitserstil og fargerike varemagasiner, og tok taubanen opp til de naturskjønne fjellene. De stevnedeltagerne som reiste til disse og andre turistattraksjoner med bil, fikk se det vakre polske landskapet i innhøstningstiden, mens hele familier — både unge og gamle, menn og kvinner — var ute på jordene og arbeidet.

Av spesiell interesse var den tidligere nazistiske konsentrasjonsleiren i Oświȩcim (Auschwitz). Én gruppe av vitner ble guidet gjennom leiren av Josef, som en gang hadde vært en av fangene der. Vanligvis er det både sjokkerende og nedslående å bli vist rundt der. Du ser galgene, den veggen som mange fanger ble stilt opp mot da de skulle skytes, de ovnene som ble brukt til kremering, og mange fotografier — og hele tiden spør du deg selv om det kan være sant at alt dette virkelig har skjedd. Ikke at du tviler på det, men det er så grufullt at det nesten er ufattelig! Du ser også de trekantene i hver sin farge som fangene skulle ha på seg for å vise hvilken kategori fanger de tilhørte. Det var bare én kategori som var innsatt av religiøse grunner, nemlig bibelforskerne (Jehovas vitner), som bar en lilla trekant.

Med Josef som guide ble omvisningen nesten oppbyggende. Han fortalte sin historie. Han hadde vært engasjert i politikk, men faren og moren hans ble Jehovas vitner. Da faren hans døde og Jehovas vitner holdt begravelsen, gjorde det store frammøtet og den kjærligheten han så blant vitnene, inntrykk på ham. Han sluttet med sin politiske virksomhet, men ble ikke et av Jehovas vitner. Like etter ble han og moren og søsteren hans sendt til Auschwitz.

Moren døde og ble kremert i ovnene. Søsteren kom med tiden ut med ødelagt helse. Han selv ble sendt til en leir i Tyskland. Der traff han et av Jehovas vitner som snakket med ham, og han ble selv et vitne. Han var en av dem som var med på den forferdelige dødsmarsjen. (Denne marsjen blir malende og detaljert beskrevet i artikkelen «Ustraffelighet overlever konsentrasjonsleir», som stod i Vakttårnet for 1. juli 1946.)

Josef lot den gruppen som han viste rundt i Auschwitz, få se det rommet han hadde vært i, der hvor moren hans var blitt anbrakt, og ovnene hvor moren var blitt kremert. Den holdning han inntok, var et eksempel til etterfølgelse for alle. Han var ikke bitter. Han betraktet Auschwitz som et sted hvor menneskers ulastelighet overfor Gud hadde seiret, som et sted hvor mange vitner hadde dødd trofaste mot Jehova. Å bli vist rundt av ham var som å være sammen med et nidkjært vitne i et vanskelig forkynnerdistrikt. Et av vitnene i gruppen kjøpte noen postkort av en kvinne. Josef spurte: «Forkynte du for henne?» «Nei.» Han gikk da straks bort og forkynte for henne. Et besøk i Auschwitz konsentrasjonsleir, hvor det ble begått slike forferdelige grusomheter, kan naturligvis være høyst deprimerende, men med Josef som guide ble det en inspirerende opplevelse.

Uttrykk for verdsettelse

Jehovas vitner var glad for at de fikk holde disse stevnene i Polen. De polske embetsmennene og bestyrerne av stadionene var både samarbeidsvillige og imøtekommende overfor stevnedeltagerne. Det gjorde at det ble en ekstra vellykket og hyggelig begivenhet. I alle stevnebyene hadde større aviser referater fra stevnene, og både radio og fjernsyn dekket begivenheten.

Men det som gjorde størst inntrykk på de utenlandske stevnedeltagerne, var den gjestfrihet som de polske vitnene viste. Deres glede og nidkjærhet satte sitt preg på stevnene. De delte nisten sin med de stevnedeltagerne som kom fra andre steder. De inviterte dem hjem. De laget mat til dem, deriblant spesielle polske retter. Deres varme smil og klemmer og kyss vil lenge bli husket av de besøkende fra andre land.

De polske vitnenes kjærlige følelser blir kanskje best avspeilet og sammenfattet i følgende inderlige uttalelse, som ble gitt etter det avsluttende foredraget på stevnene i Katowice og Warszawa. Den ble oversatt til engelsk og tysk og ble besvart med dundrende applaus.

Kjære brødre og søstre fra minst 16 forskjellige land!

Dere har gjennomgått mange vanskeligheter og har ofret mye for å dele vår glede. Bare sanne venner ville ha gjort dette.

De fleste av dere har ikke forstått noe særlig av det som er blitt sagt her, men vi er sikre på at dere likevel er blitt fylt med den ånd som har preget dette stevnet.

Vi er forent i tilbedelsen av vår store Gud, Jehova, og i vår kjærlighet til ham og til hverandre.

Vi forkynner alle det samme budskap — det gode budskap om Riket. Si til våre venner at vi virkelig elsker hele samfunnet av brødre, og at vi er fast bestemt på å bevare vår ulastelighet overfor Jehova Gud helt til enden.

Som det allerede er blitt sagt i det avsluttende foredraget, er vi glad for at dere vil ta med våre kjærlige hilsener til brødrene i deres hjemland.

Vi er glad for og takknemlig over å være forent med dere som ulastelige tjenere i det verdensomfattende brorskap.

Tusen takk skal dere ha, alle sammen.

Søndag den 29. september sendte polsk radio et 30 minutters program om stevnene. Det hadde blant annet med et opptak av en av Rikets sanger, «Se, Jehovas stridsmenn!», som ble sunget med stor begeistring. Ja, disse stevnene i Polen utgjorde enda et klart svar på det spørsmålet som blir stilt i 1. Mosebok 18: 14: «Er det noe som er umulig for Herren?»

[Ramme på side 13]

Stevnet i Warszawa, 16. til 18. august

Høyeste antall til stede: 27 271

Antall døpt: 879

Stevnet i Wroclaw, 16. til 18. august

Høyeste antall til stede: 16 003

Antall døpt: 545

Stevnet i Poznań, 23. til 25. august

Høyeste antall til stede: 19 305

Antall døpt: 715

Stevnet i Katowice, 23. til 25. august

Høyeste antall til stede: 31 555

Antall døpt: 1001

De fire stevnene sett under ett

Høyeste antall til stede: 94 134

Antall døpt: 3140

[Ramme på side 14]

VI VIL ALDRI GLEMME

Vi vil aldri glemme deres besøk i Polen,

brødre og søstre fra så mange land.

Jehovas bord er bugnende og rikt,

og som ett lykkelig folk står vi sammen.

Dette vil vi aldri glemme.

Språket skapte nok vansker,

men kjærligheten trengte ingen ord for å si:

«Vi elsker dere.»

Dette vil vi aldri glemme.

Når den nye ordning er her,

vil vi dypt rørt se tilbake.

Vi vil minnes den gang vi møttes hjerte mot hjerte.

Dette, kjære brødre, vil vi aldri glemme.

— Av et polsk vitne.

[Bilde på side 9]

Rydding på stadionet i Poznań

[Bilder på sidene 10 og 11]

Overblikk over stevnestedet i Warszawa

Dåp ved stevnet i Warszawa

[Bilder på side 12]

Noen av japanerne og andre stevnedeltagere

Albert Schroeder taler til en forsamling på 18 200 på KS Warta stadion i Poznań

    Norske publikasjoner (1950-2025)
    Logg ut
    Logg inn
    • Norsk
    • Del
    • Innstillinger
    • Copyright © 2025 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania
    • Vilkår for bruk
    • Personvern
    • Personverninnstillinger
    • JW.ORG
    • Logg inn
    Del