Polen tar imot Jehovas vitner

I AUGUST 1989 kom internasjonal fred og enhet til uttrykk på en bemerkelsesverdig måte i Polen. Anledningen var Jehovas vitners områdestevne med temaet «Gudhengivenhet», som ble holdt i de polske byene Poznań og Katowice fra 2. til 4. august og i Warszawa fra 9. til 11. august.

Hva var det som var så spesielt med disse stevnene? Jehovas vitner har i nyere tid hatt stevner som har vært større, vart lenger og hatt flere nasjoner representert. Men over 166 000 personer kan skrive under på at stevner sjelden har skapt så stor begeistring, vært preget av kristen enhet i en slik grad og vært kjennetegnet av så mange spontane uttrykk for kristen kjærlighet som stevnene i Polen.

’Bare den nye verden vil være bedre’

Grupper av stevnedeltagere fra minst 37 nasjoner var til stede i tillegg til enkeltpersoner fra mange andre land. Fem medlemmer av Jehovas vitners styrende råd deltok i programmet. Over 12 000 besøkende fra vesteuropeiske land, De forente stater og Japan var til stede og utgjorde den største internasjonale gruppen av besøkende som Polen noen gang har tatt imot.

Flere tusen andre kom fra Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia og andre østeuropeiske land. For mange av dem var dette deres første stevne overhodet, selv om mange hadde vært Jehovas vitner i 30 år eller mer. Det disse som for første gang kunne komme sammen med sine kristne brødre, følte, kan best oppsummeres ved det en stevnedeltager fra Kasakhstan i Sovjetunionen sa:

«I mange år har vi ventet på denne dagen, og nå er vi her på dette internasjonale stevnet. Det er vanskelig å fatte alt sammen og fange opp alle inntrykkene. Det er som en drøm. Vi finner ikke ord for alt vi har sett og hørt. Da vi hørte musikken og så det enorme, skålformede stadionet fylt av mennesker, fikk vi tårer i øynene. Og under bønnen — mens vi alle sammen stod urørlige og forent — gikk det ilinger gjennom oss. Det var så høytidelig og preget av enhet. Dette stevnet i Warszawa er en så storslått begivenhet at det er bare den nye verden som vil være bedre. Vi vil alltid huske disse fantastiske dagene.»

Mange av disse besøkende ble tydelig rørt den første gangen de stod ansikt til ansikt med titusener av andre Jehovas vitner på disse stevnene. I Warszawa applauderte tilhørerne sammenhengende i godt over fem minutter. En stevnedeltager fra et vesteuropeisk land sa: «Da var det ingen som tenkte på den stekende varmen, på de harde benkene eller på å dra hjem til en myk stol. De ønsket å høre mer og fortsette det kjærlige samværet.»

Hver dag gav stevnedeltagere fra andre land en rapport og fortalte opplevelser fra sitt land. Den 24. og siste rapporten i Warszawa ble gitt av en stevnedeltager fra Sovjetunionen. «Vi har ikke ord for den glede vi føler over å kunne være sammen med dere,» sa han. «Vi setter stor pris på at det har vært mulig for så mange av oss å komme hit, og på at dere så gjestfritt har tatt imot oss. Vi gleder oss også over å bli personlig kjent med så mange av dere, våre brødre. Noen av oss har kommet langveisfra, helt fra Vladivostok ved stillehavskysten, en togreise som tar seks dager. Noen av oss hadde vanskeligheter med å få billett, siden så mange ønsket å reise samtidig, og det bare var et visst antall plasser. Men med Jehovas hjelp klarte vi det.»

Det var derfor passende at et medlem av det styrende råd i avslutningstalen om søndagen takket myndighetene i Øst-Europa for at de hadde gitt så mange Jehovas vitner fra deres respektive land tillatelse til å overvære stevnene.

Et forent brorskap

Et av Jehovas vitner beskrev det hun opplevde på stevnene i Polen, slik: «Det var akkurat som Babel bare med motsatt fortegn.» Da folk begynte å snakke forskjellige språk under byggingen av Babels tårn, førte det til forvirring og splittelse, men her i Polen var det en fantastisk demonstrasjon av enhet i tanke, oppførsel og gjerning, trass i språkproblemene. — 1. Mosebok 11: 1—9.

Den enhet som hersket mellom medtroende fra forskjellige land, gikk ikke upåaktet hen hos utenforstående. Publikasjonen Sztandar Młodych skrev: «De eneste passasjerene som ankom flyplassen i Warszawa uten å bli forvirret eller bli borte i mengden, var Jehovas vitner. Deres medtroende hadde forberedt opplysninger på en rekke språk, satt opp informasjonsskranker og skilt og ordnet med transport inn til byen.»

Sangen under stevnet var verd å merke seg. Titusener sang samstemmig på over 20 forskjellige språk, som alle uttrykte den samme tanken i en kjærlighetens og enhetens ånd. I Warszawa ble dessuten deler av programmet tolket til 16 språk (i Poznań til 13 og i Katowice til 15). Det var aldri før blitt gjort i Polen.

De 16 som tolket, stod på gressmatten foran de respektive språkgruppene. Taleren stod på plattformen, og hver tolk oversatte talen til det språket som tilhørerne i de forskjellige seksjonene snakket. Høyttalere var rettet direkte mot hver seksjon eller gruppe av seksjoner hvor en språkgruppe satt, og det gjorde det mulig å høre ens eget språk uten å bli unødig forstyrret av de andre tolkene.

Trass i Polens alvorlige økonomiske situasjon fikk tusener av besøkende privat losji hos sine polske brødre. Brødrene i Poznań skaffet losji til 16 000, brødrene i Warszawa til 21 000 og brødrene i Katowice til 30 000. Én familie skaffet husrom til 18 personer og bespiste 21. Og en menighet på 146 Jehovas vitner innkvarterte 1276 personer!

Fin omtale i media

Rapportene i fjernsyn, radio og aviser var stort sett saklige og objektive. Den polske publikasjonen Sztandar Młodych hadde overskriften «Jehovas vitner utøver sin religion i 212 land» og roste vitnene ved å bruke slike underoverskrifter som «Gjennomført», «Velordnet», «Sømmelige» og «Flittige» i artikkelen. Om stadionet i Warszawa sa avisen: «Ikke en eneste sigarettstump og ikke et eneste uregjerlig barn som kastet papir. Jehovas vitner røyker ikke, og barna deres er ikke uregjerlige.»

Avisen Życie Warszawy skrev at stevneforberedelsene hadde pågått i et helt år, og sa: «Blant annet ble stadionene hvor stevnene ble holdt, satt i stand.»

Avisen Express Wieczorny meldte: «Alle iakttagere ble slått av den ro og orden som hersket på stadionet. Søppel som ble kastet der det skulle, de provisoriske, men rene toalettene, mange informasjonsskranker — det hele var forbløffende.» For å få dette til brukte over 3500 Jehovas vitner av sin tid til å pusse opp stadionet i Warszawa og sette det i stand.

Denne avisen intervjuet også noen av stevnedeltagerne og spurte dem: «Hva betydde stevnet i Warszawa for deg?» Et av Jehovas vitner fra Polen sa: «Det er rørende å få møte våre brødre fra Tsjekkoslovakia og Sovjetunionen, land hvor Jehovas vitner ikke er offisielt anerkjent som en religiøs organisasjon.»

Avisen siterte også et vitne fra Sovjetunionen som sa: «Jeg tror det er det største jeg noen gang har opplevd. . . . For første gang i mitt liv har jeg kunnet møte så mange brødre fra hele verden. I tillegg var dette stevnet organisert på en utmerket måte; talene ble tolket til 16 språk, våre polske brødre var verter — alt sammen var fantastisk.»

Życie Warszawy skrev: «Jehovas vitners internasjonale stevne i Warszawa er nå slutt . . . Så vidt vi husker, ble det mulig å arrangere slike stevner etter at Jehovas vitners religiøse samfunn i Polen — som nå teller over 80 000 troendea — ble registrert for noen måneder siden. Siden 12. mai har denne tidligere illegale religiøse gruppen vært juridisk anerkjent.»

Avisen kalte Jehovas vitners stevner «en demonstrasjon av enhet» og sa at «når det gjelder orden, fred og renslighet, er stevnedeltagerne et eksempel til etterfølgelse».

Dåpen

Alle, uansett om de kunne polsk eller ikke, var overveldet av dåpsarrangementet. I Warszawa var det satt ut mange stoler til dåpskandidatene på gressmatten foran plattformen. Det vakte begeistring da ordensvaktene under formiddagens program måtte skynde seg og sette ut flere stoler etter hvert som det kom flere dåpskandidater. Da dåpstalen skulle holdes, senket stillheten seg over den store forsamlingen. Det alle nå var vitne til, skulle komme til å bli en uforglemmelig opplevelse for dem. Da taleren ønsket dåpskandidatene velkommen, brøt hele stadionet ut i en spontan applaus. Og så, som på et gitt signal, svarte de begeistrede dåpskandidatene, tilskyndt av Guds ånd og med et hjerte fylt av glede, med å vinke til den store forsamlingen rundt omkring dem.

Dåpskandidatenes offentlige tilkjennegivelse av sin tro da de svarte på de to spørsmålene som blir stilt dåpskandidatene, kunne høres klart og tydelig. Det er ingen tvil om at mange gjennom mange prøvelser og vanskeligheter hadde nådd fram til sin beslutning om å innvie seg og la seg døpe. Etter bønnen ble dåpskandidatene delt i to grupper og gikk så ut av stadionet mens forsamlingen sang sangen «Vi er innvigd til Gud». Brødrene gikk ut av stadionet gjennom en tunnel som førte til deres garderobe, og søstrene gjennom en annen tunnel til deres garderobe. Ordenstjenerne og de som døpte, som alle sammen var kledd i hvitt, tok oppstilling, og straks strømmet dåpskandidatene, kledd i sømmelige badedrakter, ut på stadionet, hvor 12 dåpsbassenger var blitt gjort i stand, seks i hver ende av stadionet til henholdsvis brødre og søstre.

I løpet av 45 minutter ble 1905 døpt i Warszawa under stadig applaus. (Uken før var 1525 blitt døpt i Poznań og 2663 i Katowice. I alt ble 6093 døpt, det vil si 3,7 prosent av høyeste antall til stede.) Minst to funksjonshemmede brødre ble løftet ut av rullestolen sin og døpt, deriblant en som var blitt båret ut på gressmatten på båre for å lytte til dåpstalen.

«Det absolutte høydepunkt»

’Det høres svært følelsesladet ut,’ sier du kanskje. Og det var det. Men det var ikke en slik følelsesladet stemning som preger religiøse vekkelser i kristenheten. De følelsene som kom til uttrykk på stevnene i Polen, var basert på nøyaktig kunnskap fra Guds Ord, så de som var til stede, ville bli bedre rustet til å tjene Gud. Det var følelser som var blitt vakt av vissheten om at vitnene i Polen etter mange tiår med motstand til slutt kunne komme sammen i frihet med medtroende fra nabolandene. Det var følelser som hadde sitt utspring i gleden over å vite at den som satt ved siden av deg, kanskje aldri før hadde overvært et stevne, og i hvert fall ikke et stevne på størrelse med dette. Det var følelser som skrev seg fra et overveldende og tydelig vitnesbyrd om at Jehovas vitner utgjør det ene, forente, internasjonale brorskap som tjener den levende og sanne Gud.

En stevnedeltager fra Vest-Europa oppsummerte det hele ved å si: «Jeg har vært til stede ved hvert eneste stevne siden 1952, men dette var det absolutte høydepunkt hva stemning, begeistring, glede, kjærlighet, verdsettelse og takknemlighet angår.»

I Warszawa nådde stemningen utvilsomt et høydepunkt under den avsluttende bønnen. Selv om mange tusen ikke skjønte hva som ble sagt, kunne alle merke ånden, kjærligheten, hengivelsen, jubelen, anerkjennelsen av den suverene Herre, Jehova, og viljen til å fortsette i Jehovas arbeid, som kom til uttrykk i den. Den ærefryktinngytende stillheten da omkring 60 000 bøyde hodet i bønn til sin Gud, ble bare avbrutt av snufsende lyder, som uten tvil var et utslag av glede og verdsettelse. Ingen hadde vanskeligheter med å si oppriktig «amen» da bønnen ble avsluttet. Bønnen ble etterfulgt av en spontan applaus som runget over det store stadionet i over ti minutter.

Over 166 000 hadde med egne øyne sett at det ble skrevet teokratisk historie i Polen. Før Satans onde ordning blir fullstendig tilintetgjort, vil mye mer historie bli skrevet — spennende historie som vil nå sitt høydepunkt i og med opphøyelsen av Jehovas overherredømme. Og hvis du vil, kan du få overleve som en del av den historien. Vil du det?

[Fotnote]

[Ramme på side 21]

HISTORISKE MILEPÆLER

1928 De 300 Jehovas vitner i Polen holder sine første små stevner.

1939 Da den annen verdenskrig bryter ut, er det 1100 Jehovas vitner som tar del i forkynnelsen; mange blir fengslet, og noen mister livet i tyske konsentrasjonsleirer.

1945 Da den annen verdenskrig slutter, er antall Jehovas vitner mer enn fordoblet — 2500.

1946 I juni er 1500 til stede på et stevne i nærheten av Lublin, og 298 blir døpt. I september er 5600 til stede på et stevne i Katowice.

1947 På et stevne i Kraków er det 7000 til stede, og 476 blir døpt. To misjonærer fra Gilead kommer til landet for å hjelpe til med å organisere forkynnelsesarbeidet.

1950 I mars nås et høydepunkt på 18 000 Jehovas vitner. Det er 24 000 til stede på minnehøytiden. I juli blir arbeidet forbudt, og møtene må holdes i små grupper i private hjem.

1968 Et endags områdestevne blir holdt i skogen med 100 eller 200 til stede; senere er så mange som 1000 til stede.

1980 Nesten 2000 Jehovas vitner fra Polen reiser til et områdestevne i Wien.

1981 Et stevne som er større enn det som ble holdt i 1980, holdes i Wien for brødrene i Polen.

1982 Myndighetene i Polen gir Jehovas vitner tillatelse til å leie haller og stadioner til endagsstevner.

1985 Tredagers områdestevner blir holdt i Polen med over 94 000 til stede, deriblant flere hundre besøkende fra 16 land. Blant dem er fire medlemmer av det styrende råd.

1989 Områdestevnet med temaet «Gudhengivenhet» blir holdt på tre stadioner med fem medlemmer av det styrende råd til stede; det totale antall til stede er 166 518, og 6093 blir døpt. Traktatene Hva tror Jehovas vitner? og Hvorfor du kan stole på Bibelen og den 32-siders brosjyren Bør du tro på treenighetslæren? blir frigitt på polsk.

[Bilder på side 23]

Dåpskandidatene i Warszawa sitter foran plattformen, og de andre stevnedeltagerne følger med under dåpsarrangementet

[Bilder på side 25]

Litt av seksjonen i Katowice som var reservert for stevnedeltagerne fra Sovjetunionen, og noen av bussene som brakte sovjetiske brødre til Poznań