«Jehovas vitner i Sovjet går lysere tider i møte»
SLIK lød overskriften i den engelske avisen The Warsaw Voice for 19. august 1990, som utgis i Polen. Skribenten, Anna Dubrawska, kommenterte Jehovas vitners stevne med temaet «Det rene språk» som ble holdt i Warszawa i august 1990. Hun intervjuet Jehovas vitner fra Sovjetunionen. Noen av dem hadde vært 15 år i fengsler og arbeidsleirer på grunn av sine religiøse oppfatninger. Men nå understreket de de positive forandringene som finner sted i Sovjetunionen.
Grigor Goryachek, en bygningsarbeider fra Krim som ble oppdratt som et av Jehovas vitner, ble landsforvist til Sibir og måtte være der i 15 år. Han sa: «Vi venter nå at det kommer bedre tider.» Et annet vitne, Anton Pohanich, sa: «Det er allerede kommet bedre tider. Jeg kan nå fritt gå fra hus til hus med vårt budskap, mens det ikke var mulig å gjøre det før.»
Dubrawska siterer Igor Cherny, et 17 år gammelt vitne fra Kaukasus: «I 70 år er folk, spesielt de unge, blitt dratt så intenst bort fra Gud at de nå ønsker å vende tilbake til ham like intenst, eller i hvert fall høre om ham til å begynne med.»
Den polske publikasjonen Dziennik Wieczorny skrev under overskriften Radość braci (Brødrenes glede) at en som var ansatt ved Zawisza stadion i byen Bydgoszcz sa: «Jeg gleder meg over det rene språket som blir brukt, og de gode manerene som de unge har.»
Zofia Uszynska skrev om stevnet i den polske avisen Trybuna under overskriften Głosiciele Królestwa (Rikets forkynnere): «I løpet av 30 minutter ble jeg tilbudt snacks og kaffe ti ganger. Fem ganger var det noen som ville gi meg sitteplassen sin. I fire dager på rad deltok over 30 000 mennesker på Dziesieciolecia stadion i Warszawa i en [religiøs] fest. Høygravide kvinner, familier med små barn, voksne og ungdommer. Den yngste som ble døpt, var 11 år gammel, den eldste nesten 80.»
I artikkelen stod det videre: «Flere tusen sovjetere [faktisk over 16 000] kom til årets møte. I fjor var det 6000 av dem. Sovjetiske grensevakter slapp alle bussene igjennom uten å la dem vente i kilometerlange kontrollkøer. Det kom stevnedeltagere fra hele Sovjetunionen: fra Vladivostok, Khabarovsk og Vorkuta. Noen tilbrakte fire eller fem dager på toget.»
Den samme avisen siterer Ivan M. Grevniak, som sa: «Jeg så urettferdighet i det som pavene og prestene gjorde, og jeg søkte ærlighet.» Avisen sier videre: «Han merket seg at det var overensstemmelse mellom ord og gjerninger i Jehovas vitners oppførsel.» Ivan tilføyde: «Jeg takker Gud for at han lot meg få lære sannheten å kjenne.»
Trybuna skriver at Ivan er en eldste i en menighet i Lvov, hvor «det er 13 menigheter og over 2000 religiøse troende. . . . ’I alle religiøse grupper overalt hersker det en nasjonalismens ånd. Men en slik ånd finnes ikke hos mine trosfeller,’ sier Grevniak».
Denne enheten kom til uttrykk på Jehovas vitners stevne i Warszawa, hvor programmet ble holdt samtidig på polsk og russisk på forskjellige steder på stadionet. Det fantes overhodet ikke noen nasjonalistiske gnisninger.
Zofia Uszynska ble også imponert over den organiseringen som var nødvendig for å gi de over 35 000 stevnedeltagerne losji, mat og til og med legehjelp. Hun sa: «Jeg har aldri vært med på en så fin offentlig sammenkomst hvor det ble vist en slik vennlighet.»
Den polske avisen Sztandar Młodych skrev om det arbeidet som ble utført for å gjøre i stand stadionet, så det kunne ta imot så mange besøkende: «Som veldedighetsarbeid . . . bygde Jehovas tilhengere nye benker, bygde om tunnelene og toalettene og gjorde gressmatten pen. De gav bidrag fra sin egen lomme for å dekke utgiftene til stevnet. Jehovas vitner skaffet omkring 22 000 privatlosjier for de besøkende, sørget for mat til de sovjetiske borgerne og stod selv for legehjelp.»
Jehovas vitner erfarer altså allerede «lysere tider» i Øst-Europa og ber om at deres juridiske anerkjennelse i slike land som Romania, Ungarn og Polen snart må utvides til også å omfatte Tsjekkoslovakia, Albania, Bulgaria og Sovjetunionen. — 2. Tessaloniker 3: 1; 1. Timoteus 2: 1, 2.
[Bilder på side 23]
Sovjetiske Jehovas vitner på stevnet «Det rene språk» i Warszawa, deriblant dåpskandidater (over og innfelt), sovjetisk taler, program og sovjetiske stevnedeltagere foran bussene sine