Hva Bibelen sier

Hvorfor tiltar terrorismen så sterkt?

«Selv om du må sprenge halve kontinentet i luften og utgyte et hav av blod for å utslette en del av barbariet, bør du ikke ha noen skrupler ved å gjøre det.» — Karl Heinzen, tysk revolusjonär, 1809—1880.

BØKER og andre varer fór plutselig til alle kanter da en bombe eksploderte i et varehus i Dortmund i Vest-Tyskland. Åtte kunder ble såret, noen alvorlig. Var dette nok en ussel aksjon av politiske ekstremister? Nei. «Det var bare for moro skyld,» sa en 20-åring som like etter ble anholdt av politiet. Men selv om han ikke hadde politiske motiver, må handlingen likevel kunne kalles terrorisme.

På bare ni dager — fra 28. februar til 8. mars 1985 — hadde Nord-Irland, Libanon, Spania og Forbundsrepublikken Tyskland vært vitne til at terrorismens blodige hånd hadde tatt livet av 72 mennesker og skadet ytterligere 245. Og siden da har frykt og sjokk på grunn av terroraksjoner fortsatt å gjøre seg gjeldende.

Hvorfor griper folk i en sivilisert verden til vold for å nå sine mål? Kan det og vil det noen gang bli satt en stopper for volden? Bibelen inneholder pålitelige svar.

Hvorfor har vi terrorisme?

«Bli ikke harm på dem som gjør ondt . . . Oppgi vreden, la harmen fare! Bli ikke opprørt i ditt sinn — det fører bare ulykke med seg.» «For undertrykkelse kan få den vise til å handle som om han var fra vettet.» — Salme 37: 1, 8; Forkynneren 7: 7, NW.

Når det gjentatte ganger viser seg at myndighetene ikke makter å løse slike problemer som ufred, miljøproblemer og sosial eller økonomisk urettferdighet, og når de tillater eller endog oppmuntrer til undertrykkelse og diskriminering, er det forståelig at folk kan bli ’harme’. De resonnerer som så: ’Noe må gjøres, og hvis det ikke skjer nå, når vil det da skje? Hvis ikke jeg gjør noe, hvem vil da gjøre det?’

Noen ganger kan frustrasjon få selv «den vise til å handle som om han var fra vettet». En fredelig protestdeltager mener kanskje at han er vis, og har først til hensikt bare å benytte seg av ikkevoldelige handlinger i form av sivil ulydighet. Men hvor fort kan ikke disse utvikle seg til voldshandlinger! Ta for eksempel et afrikansk land som er splittet både rasemessig og økonomisk. Det som begynte som fredelige protestmarsjer, er blitt til voldsomme motstandskamper. Tidsskriftet Time sier: «I dag, etter et kvart århundre med strid og til tross for nylige løfter om reform, dominerer fortsatt volden dette splittede landet.»

«Om dommen over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde.» — Forkynneren 8: 11.

Det må innrømmes at det er vanskelig å pågripe lovbrytere og bringe dem for retten. Noen steder er domstolene blitt altfor milde i sin behandling av dem som er tiltalt for lovbrudd. Hvis vi i tillegg tar i betraktning den store arbeidsbyrden de har ved domstolene, en arbeidsbyrde som hindrer myndighetene i å ’iverksette dommen over den onde gjerning straks’, har vi det som skal til for å gi lovbryterne «mot til å gjøre det onde». Ettersom myndighetene ikke engang har klart å bekjempe «normal» kriminalitet — langt mindre internasjonal terrorisme — er det mange som føler seg fristet til å «gjøre det onde» og prøve å slippe ustraffet fra det.

Men hvorfor tiltar dette så sterkt nå?

«I de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, . . . utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, . . . mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode.» — 2. Timoteus 3: 1—3.

Bibelens kronologi og oppfyllelsen av Bibelens profetier viser at vår generasjon lever i de «siste dager», som kjennetegnes av «vanskelige tider». Synes du ikke at menn og kvinner med de kjennetegn som er nevnt ovenfor, er av den typen som kunne tenke seg å delta i terroristaksjoner? Siden de vokser i antall etter hvert som de «siste dager» nærmer seg slutten, bør det ikke overraske oss at vold fortsatt gjennomsyrer det menneskelige samfunn.

«Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet [vold, NW].» «Akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være.» — 1. Mosebok 6: 11, 13; Matteus 24: 37, NW.

Noen av Guds åndesønner som hadde gjort seg selv til demoner, spilte en viktig rolle på Noahs tid når det gjaldt å skape en verden som var full av vold. (1. Mosebok 6: 1—5) Disse onde åndeskapningene kan ikke lenger materialisere seg — ikle seg menneskelige legemer — for å påvirke menneskeheten direkte, slik de gjorde da. Men i dag er deres indirekte, usynlige angrep like dødelige.

Nå som vi lever i tiden for den herliggjorte «Menneskesønnens [Jesu Kristi] nærvær», kan vi vente at verden skal bli hjemsøkt av den samme slags vold. Og vi kan faktisk se det Jesus forutsa, nemlig at «lovløsheten tar overhånd». (Matteus 24: 12) Årsaken til dette er at «han som kalles djevelen og Satan . . . [er blitt] kastet ned på jorden og hans engler med ham». Hva har det ført til? «Ulykkelige jord og hav! For djevelen er kommet ned til dere, og hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen.» (Åpenbaringen 12: 7—12) Må det ikke da være dette som er hovedårsaken til at terrorismen i dag tiltar med uhørt hastighet?

Fødselsveer

Jesus forutsa at det skulle inntreffe bestemte begivenheter i løpet av overgangsperioden mellom opprettelsen av hans rike og hans ødeleggelse av denne onde ordning. (Matteus 24; Markus 13; Lukas 21) Han sa, slik det er gjengitt i Markus 13: 8, at det skulle være ’fødselsveer’. Akkurat som bokstavelige fødselsveer tiltar i antall og intensitet etter hvert som fødselen nærmer seg, ville de fødselsveene Jesus beskrev som et tegn på de «siste dager», tilta i antall og intensitet etter hvert som den tiden nærmet seg da Kristus skulle herske uten å ha noen motstandere.

Det er derfor ikke så underlig at slike ’fødselsveer’ som terrorismen tiltar. Dette kan få uinformerte personer til å «forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden», som en oppfyllelse av Jesu profeti. Men dette skulle ikke være tilfellet med dem som forstår betydningen av det Jesus deretter sa: «Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning [blant annet befrielsen for terrorisme] nær.» — Lukas 21: 26, 28.

[Uthevet tekst på side 26]

Når myndighetene unnlater å ta seg av problemene, kan folk bli ’harme’

[Uthevet tekst på side 27]

På Noahs tid spilte demonene en viktig rolle når det gjaldt å skape en verden som var full av vold