Vi betrakter verden
Et århundre med mange kriger
«Det 20. århundre er et blodig århundre. Det er allerede blitt utkjempet 207 kriger, og anslagsvis 78 millioner mennesker har mistet livet i dem, det vil si over fem ganger så mange som det døde i det 19. århundre,» sier den nylig offentliggjorte rapporten World Military and Social Expenditures 1985. «To tredjedeler av verdens land, som representerer 97 prosent av verdens befolkning, har opplevd minst én krig i vårt århundre. Siden den annen verdenskrig har voldshandlingene økt.» Hvis en ikke regner med de to verdenskrigene, har det vært fire ganger så mange dødsfall på grunn av krig i de 40 årene etter den annen verdenskrig som i de 40 årene før den. Antall borgerkriger og lokale og regionale konflikter har økt enormt. De religiøse og etniske årsakene til slike konflikter har de siste årene nådd et nytt høydepunkt. Slagmarken i de fleste av de krigene som er blitt utkjempet siden 1945, har vært i land i den tredje verden, hvor avanserte våpen har lagt ethvert område, uansett hvor fjernt det er, nær slagmarken. Antall dødsoffer blant den sivile befolkning har økt voldsomt. «Krigene er nå mer livstruende for dem som ikke strider, enn for de mennene som kjemper i dem,» sier rapporten.
Alkohol og forbrytelser
Resultatene av kombinasjonen alkohol og bilkjøring er godt kjent. Men hva med alkoholens rolle i andre forbrytelser? En fersk rapport fra det amerikanske byrå for justisstatistikk viser at 68 prosent av dem som var dømt for uaktsomt drap, 62 prosent av dem som var dømt for overfall, og 49 prosent av dem som var dømt for mord eller mordforsøk, hadde drukket på forhånd. Sett under ett innrømmet 54 prosent av dem som var dømt for voldsforbrytelser, at de var «ganske fulle» eller «veldig fulle» da de begikk forbrytelsen. Også når det gjaldt ikkevoldelige forseelser, for eksempel gateuorden og innbrudd, hadde 48 prosent av dem som var dømt, drukket alkohol før de begikk forseelsen. Undersøkelsen, som omfattet nesten 6000 innsatte i cirka 400 fengsler rundt om i De forente stater, sies å være representativ for de over 223 000 som satt i landets fengsler da undersøkelsen ble foretatt.
Giftige utslipp
I De forente stater har utslipp av giftige stoffer på grunn av lekkasje de siste fem årene kostet minst 135 mennesker livet, skadet 1500 og fått over 200 000 til å flytte fra sitt hjem, melder det amerikanske miljøverndepartementet. Hvert år forekommer det om lag 1400 tilfeldige utslipp av farlige kjemikalier. Departementet anslår at det hvert år er cirka 2000 mennesker som utvikler kreft fordi de blir utsatt for disse kjemikaliene — nesten like mange som det døde i den kjente tragedien i Bhopal i India i 1984. «Det har vært mye snakk om hvordan en kan unngå lignende katastrofer, men det er lite som er blitt gjort,» sier The New York Times.
«Overflodsøkonomi»
«Over hele verden, både i industriland og i utviklingsland, blir det i et bredt spektrum av industrigrener produsert mer enn forbrukerne kan kjøpe. Det har ført til en ny verdensøkonomi — en overflodsøkonomi,» står det i The New York Times. «1970-årenes kroniske knapphet er blitt erstattet med en overflod av varer. Råstofflagrene blir stadig fullere, færre fabrikker utnytter sin kapasitet, andre fabrikker blir stengt, og mange mennesker er arbeidsløse.» Dette har i mange industriland ført til proteksjonisme, noe som gjør det vanskelig for land i den tredje verden å selge sine varer. Og ettersom prisene blir holdt nede, har disse nasjonene bestemt seg for å øke sin produksjon, i håp om å oppveie inntektstapet — og dermed blir overproduksjonen enda større.
Den minste økning
Europa har nå den minste befolkningsøkning i verden, sier den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung. Mellom 1975 og 1980 sank den årlige vekstraten fra et gjennomsnitt på cirka 0,8 prosent til 0,4 prosent. Befolkningseksperter regner med at tilbakegangen vil fortsette — de går ut fra at raten vil ligge på 0,26 prosent ved slutten av århundret og så å si være null i år 2025. Afrika har på den annen side verdens største befolkningsøkning. Vekstraten økte fra 2,1 prosent i 1950 til 3,0 prosent i 1980, og det antas at den vil stige til 3,1 prosent i år 2000. Sett under ett øker ikke verdens befolkning så fort som før. Den øker nå med 1,7 prosent hvert år, det vil si med cirka 80 millioner mennesker.
Sterkere advarsler
I 1966 kom USA med den første sigarettadvarselen. Den lød: «Sigarettrøyk kan være farlig for helsen.» Den andre advarselen, som kom i 1970, sa at det er farlig for helsen. Nå i 1986 vil sigarettpakkene få fire nye advarsler fra den amerikanske helsedirektøren. Advarslene går ut på at sigarettrøyk inneholder karbonmonoksid; forårsaker kreft, hjertesykdommer og emfysem; skader foster og medfører komplikasjoner under svangerskap; og at slike farer blir sterkt redusert hvis en straks slutter å røyke. De nye advarslene, som hver gjør oppmerksom på bestemte farer, vil bli brukt i tur og orden med et kvart års mellomrom. Man håper at slik informasjon vil få folk til å slutte å røyke eller til ikke å begynne å røyke i det hele tatt.
Krigens arv
Barna i Beirut får et trist, forkvaklet liv, sier avisen The West Australian, som kommer ut i Melbourne. Allerede nå vet små barn forskjellen mellom granater som kommer mot dem, og granater som fjerner seg fra dem, og mellom de forskjellige typer artilleriild. «En lurer på hvordan disse barna blir når de blir eldre, siden de lever i et slikt forferdelig miljø,» sier Iman Khalife, som er barnehagelærer i Beirut. «Samtalene deres dreier seg om tilfluktssteder, eksplosjoner, slag og kamphandlinger, strømbrudd og vannmangel.» Hun sier at når tre- og fireåringene i barnehagen leker, leker de aller helst krig, og når de gjør det, reagerer de som om en granat har eksplodert i nærheten. Unge voksne blir også berørt. «Jeg får ikke sove hvis jeg ikke hører lyden av granater,» sier Ghazi Sabbagh, en 20 år gammel student. Så for å få sove når det er en pause i kamphandlingene, spiller han et båndopptak han har gjort av granatkastere og granatild.
«Senefabrikk» oppdaget
Forskere ved Northwestern University i Chicago i Illinois i USA har oppdaget kroppens «senefabrikk». Ved hjelp av et elektronmikroskop som forstørrer en million ganger, fant de det ribosomet i cellen som produserer kollagen, senenes proteinbestanddel. Kollagenet gir med sine tre proteinfibrer som er snodd sammen som et tau, senene den styrke som skal til for å feste muskler til benet. London-avisen The Times melder at den måten proteinfibrene blir produsert på og er snodd sammen på, «synes å være den mest kompliserte gruppe av celler som hittil er blitt oppdaget».
Farlig selskap
Å bo eller arbeide sammen med en som røyker, kan være farlig for helsen. Det viser en ny undersøkelse som er blitt foretatt av det amerikanske kreftselskap, og som ble offentliggjort i Journal of the National Cancer Institute. Etter å ha analysert en gruppe på 134 ikke-røykende kvinner med lungekreft konstaterte man at ikke-røykende kvinner som måtte puste inn andres røyk, hadde mellom ti og 30 prosent større sjanse for å få lungekreft enn kvinner som ikke ble utsatt for røyk. Og risikoen for å få lungekreft blir større jo mer røyk ikke-røykerne blir utsatt for. I rapporten het det: «De kvinnene . . . som ble utsatt for røyken fra minst 20 sigaretter om dagen, befant seg i dobbelt så stor fare som de kvinnene som ikke måtte puste inn noe røyk i det hele tatt.»
Jazz for buddhister
I flere hundre år har buddhistiske templer vært fredelige helligdommer hvor man har kunnet meditere i stillhet, men nå er det enkelte som begynner å bruke dem på en uvanlig måte. I Jotokuji-templet i Kyoto i Japan kan man for eksempel høre jazzmusikk tre kvelder i uken. Ifølge Asahi Evening News sier templets prest at «han synes det er fint å ha unge, trikotkledde kvinnekropper som vimser og spretter omkring i hans hus for tilbedelse». Men han innrømmer at «det ikke er lett å synge sutraer til jazzakkompagnement». Andre steder prøver man å lokke folk til templene ved å spille popmusikk og komedier og ved å la folk få være en buddhistisk nonne for en dag.