Den homoseksuelle livsform — et alternativ som bør godtas?

Fram i lyset — inn i avisoverskriftene. Det er dagens tendens når det gjelder homoseksualitet. Bøker, skuespill, filmer, TV-programmer og nyhetsreportasjer gir homoseksualitet stor publisitet, og det å være homoseksuell blir vanligvis framholdt som en alternativ livsform som bør godtas. Men bør den egentlig det? Hva innbefatter den? Hva med dem som er imot denne livsformen? Er de trangsynte? Godtar Gud homoseksualitet? Hva sier hans Ord, Bibelen, om saken? Dette er viktige spørsmål, i betraktning av den propaganda som tar sikte på å få folk til å godta en homoseksuell livsform.

BØKER og skuespill om et homoseksuelt levesett blir nå anmeldt i pressen. I USA blir det solgt et sekssifret antall eksemplarer av en bok om lesbiske nonner, og boken blir diskutert i et populært TV-program midt på dagen. Byen New Yorks skolestyre støtter en videregående skole for homoseksuelle. Menigheten av Riverside Church (en ikke-sekterisk kirke som har 3000 medlemmer) på Manhattan i New York vedtar en «erklæring om å godta homoseksuelle forhold som en del av det kristne familieliv».

«Storbritannia skal ha sine første olympiske leker for homoseksuelle,» meldte London-avisen Daily Mail. En britisk dokumentarfilm i tre deler «antyder at Jesus kan ha vært homoseksuell». I Toronto i Canada «starter en festival for homoseksuelle med at 2000 marsjerer i sentrum», og festivalen «omfattet en felleskirkelig gudstjeneste». Det arrangeres «homo-marsjer», og det finnes egne kirker, bokutsalg, barer og badstuer for homoseksuelle. Homoseksuelle politiske aktivister kjemper for de homofiles rettigheter. Den homoseksuelle livsform vinner stadig større innpass i samfunnet.

Tiltagende propaganda for den homoseksuelle livsform

I dag er det de som er imot denne livsformen, som møter motbør. I New York ble en mann som hadde stått fram som homoseksuell, utnevnt til dommer i kriminalretten. Da han ble tatt i ed, fortelles det at han «lovpriste seg selv for at han hadde ’mot’ til å være det han er», og at han så «kysset sin mannlige elsker og mottok stående ovasjoner». Det var en viss motstand, men byens største avis, New York Daily News, skrev i en lederartikkel at den som er imot utnevnelsen av den homoseksuelle dommeren, «er intolerant og trangsynt».

I november 1985 hadde to TV-stasjoner i New York, WNBC og WABC, spesielle innslag om homoseksualitet i nyhetssendingene om kvelden — for å slutte seg til en sak som allerede har vind i seilene, som en reporter sa. Serien i WNBC, som het «Hvis din sønn eller datter er homofil», gjaldt spesielt foreldres reaksjon på at barna er homoseksuelle. Psykiatere som deltok i programmet, mente at denne seksuelle legningen var naturlig for slike barn og dypt rotfestet i dem, og at foreldre ikke burde prøve å forandre den. Én sa: ’Det er bedre at din sønn eller datter er lykkelig og homoseksuell, enn ulykkelig og heteroseksuell.’

Nummeret av tidsskriftet Seventeen for mars 1985 antydet at hvis det plager deg at noen er homoseksuell, kan du ha behov for å søke veiledning «ved et av de homoseksuelles servicesentrer». En artikkel i bladet avsluttet med en uttalelse av pastor Robert H. Iles: «Hvorvidt du elsker menn eller elsker kvinner, er, når alt kommer til alt, ikke så viktig som det at du er i stand til å elske.» Han sidestiller kjærlighet med sex og sier: Elsk, enten du gjør det homoseksuelt eller heteroseksuelt.

En britisk lærer beklaget seg over at «alle programmer for seksualundervisning [i skolen] er lagt opp for heteroseksuelle . . . ingen hadde lagt opp et eneste program for homofile elever». Han klaget også over at «de fleste skolebiblioteker bare er villige til å ha romantisk litteratur . . . med heteroseksuelle helter og heltinner — trass i den økende mengden av homoseksuell skjønnlitteratur». Han pekte på årsaken til fordommene mot homoseksuelle: «Forestillingen om at heteroseksualitet er bedre, . . . er nettopp den innstillingen som er roten til fordommene.»

Homoseksuell «kjærlighet»

Men er ikke heteroseksualitet bedre? Fremgår ikke dette tydelig av de aktuelle kroppsdelenes konstruksjon og naturlige funksjoner? Er ikke mann/kvinne den opplagte normen og mann/mann en opplagt unaturlighet? Homoseksuell «kjærlighet» innbefatter handlinger som apostelen Paulus må ha hatt i tankene da han kom inn på ting som «det ikke engang [må] være tale om hos dere», og som det er «en skam bare å nevne». (Efeserne 5: 3, 12) Fra tid til annen fant han det likevel nødvendig å omtale disse skammelige gjerningene, blant annet i Romerne 1: 24—27. Det ser også ut til at det er nødvendig i dag. Den homoseksuelle livsform har kommet stormende fram i lyset og blir iltert framholdt som en akseptabel livsform. Men er den det? Hva innbefatter den egentlig?

Det medisinske tidsskriftet Practical Gastroenterology gav i nummeret for juli/august 1985 en detaljert fremstilling av noen av de handlinger som er vanlige i homoseksuelle miljøer, med tanke på leger som behandler homoseksuelle. Bladet viste at det er vanlig å praktisere gjensidig masturbasjon og også oral og anal sex. Andre utrolig sjokkerende handlinger blir utførlig beskrevet i artikkelen.

Artikkelen viser hvordan homoseksualitet kan utvikle seg til sado-masochisme, gleden ved å pine og ydmyke og ved å bli pint og ydmyket. For sanne kristne er dette en livsform som overhodet ikke kan godtas. Den snikende propagandaen som nå flommer ut til fordel for en slik livsform, må skys som den pesten den er.

Homoseksuelle høster det de sår

En kan ikke praktisere slike åpenbare misbruk ustraffet. Folk høster det de sår. Practical Gastroenterology hadde en serie med artikler om sykdommer som skyldes homoseksualitet. Hepatitt B, leverinfeksjoner, gonoré, syfilis, parasittinfeksjoner, tynntarmslymfomer, Kaposis sarkom og naturligvis den fryktelige AIDS — dette er bare noen få av de sykdommer som blir behandlet i bladets numre for juli/august og september/oktober 1985.

Ny forskning tyder på at AIDS skader hjernen og ryggmargen. På sidene med vitenskapelig stoff rapporterer The New York Times for 15. oktober 1985: «Noen av pasientene viser tydelige tegn på demens, blant annet ved hukommelsestap, manglende evne til å planlegge eller treffe beslutninger og en betydelig likegyldighet overfor alt. Andre blir delvis lammet, mister evnen til muskelkoordinasjon eller får enda større problemer når det gjelder å kontrollere kroppen . . . Noen av AIDS-ofrene har hjernesvinn. Hulrommene i hjernen, som kalles ventriklene, er forstørret, og deler av den ytterst viktige hjernebarken ser ut til å være innskrumpet . . . Selv om man kan finne fram til behandlingsmåter som kan stanse en virusinfeksjon og la immunforsvaret bygge seg opp igjen, er det sannsynlig at hjerneskaden vil være permanent.»

Tilfellene av AIDS, som i dag ikke kan helbredes, mer enn fordobles hvert år. Sykdommen er alltid dødelig og sprer seg over hele verden. Den rammer hovedsakelig homoseksuelle, men også sprøytenarkomane og folk som får blodoverføringer eller blodprodukter. Også barn som blir født av smittede kvinner, blir rammet. Sykdommen sprer seg via kroppsvæskene, og viruset kan finnes i blod, sæd, urin, spytt og tårer. Den har lang inkubasjonstid. Det kan gå mange år fra en person blir smittet av viruset, til AIDS bryter ut, noe som gjør en tidlig diagnose umulig. Viruset er i kroppen, som en tidsinnstilt bombe som venter på å eksplodere — men hvem vet når den gjør det?

Den eksploderer nå over hele verden. Man antar at over en million mennesker — noen sier nærmere to millioner — i USA er blitt utsatt for AIDS-viruset. Over 14 500 har fått sykdommen siden 1981, og av dem er 7000 døde. I Norge var det inntil januar registrert 17 AIDS-tilfelle. Av disse er ni døde. Antall personer som rammes av sykdommen, stiger raskt over hele verden — i Europa, Asia, Australia, Karibia, nesten 20 afrikanske land og 15 land i Nord- og Sør-Amerika. I fjor steg antall land som rapporterer AIDS-tilfelle til Verdens helseorgansisasjon (WHO) i Genève, fra 40 i august til 71 i oktober, og antall sykdomstilfelle var da nærmere 17 000.

En livsform Jehova ikke godtar

Den homoseksuelle livsform er ikke en alternativ livsform som Jehova Gud godtar. Både homofile og liberale predikanter fordreier ofte Bibelens ord i fåfengte forsøk på å få det til å virke slik. (2. Peter 3: 16) For flere tusen år siden utslettet Jehova Sodoma fordi de fleste mennene i den byen praktiserte homoseksuelle handlinger. (1. Mosebok 19: 4—25) Mange århundrer senere sammenlignet apostelen Peter mennesker som etterlignet disse innbyggerne i Sodoma, med «dyr uten fornuft, som av naturen er bestemt til å fanges og gå til grunne». — 2. Peter 2: 6—13.

I et språk som ikke er til å misforstå, blir homoseksuelle handlinger både mellom menn og mellom kvinner fordømt av apostelen Paulus, som skrev under inspirasjon: «Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.» — Romerne 1: 26, 27.

Paulus skrev også: «Ta ikke feil! Verken de som lever i hor, avgudsdyrkere, ekteskapsbrytere eller menn som ligger med menn eller lar seg bruke til dette, verken tyver, pengegriske, drukkenbolter, spottere eller ransmenn skal arve Guds rike.» (1. Korinter 6: 9, 10) Andre bibeloversettelser gjengir uttrykket «menn som ligger med menn», med blant annet: de som synder mot naturen, sodomitter, perverse, seksuelt perverse, homoseksuelt perverse, homoseksuell perversitet og rett og slett homoseksuelle.

En livsform som bringer evig glede

Den homoseksuelle livsforms frukter kan unngås ved at en lytter til Jehova: «Jeg er Herren, din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå. Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.» — Jesaja 48: 17, 18.

Noen psykiatere og andre sier imidlertid at homoseksualitet ikke kan «helbredes», selv ikke ved en religiøs omvendelse. Det er kanskje svært vanskelig, men ikke umulig. Apostelen Paulus viste dette da han videre sa: «Slik var noen av dere en gang. Men nå er dere blitt vasket rene.» (1. Korinter 6: 11) Så noen av de første kristne klarte å vende om. Og noen har klart det i dag. Andre som vender seg til Jehova for å få hjelp, vil også klare det. «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Filipperne 4: 13) Derfor: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet i samsvar med bildet av Ham som skapte den.» — Kolosserne 3: 9, 10, NW.

Jehova hater det som er ondt, men han er rede til å vise barmhjertighet mot personer som angrer på de urette handlinger de har begått. Jehovas vitner hater også det onde, deres egne kjødelige ufullkommenheter innbefattet, men de hater ikke seg selv eller andre personer som gjør det onde. Hat synden, men ikke synderen, er Jehovas rettesnor, som også hans tilbedere følger. Bibelskribenten Judas sier: «Noen skal dere ta dere av, men vær varsomme så dere til og med avskyr kappen som er flekket av sanselighet!» — Judas 23; se også Salme 97: 10, Matteus 5: 43—48 og Romerne 7: 15—25.

Apostelen Paulus skrev i Romerne 3: 23: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» Men alle syndere, homoseksuelle innbefattet, som tilegner seg nøyaktig bibelkunnskap og handler i samsvar med den, vil høste gagn av det nå og vinne evig liv på en paradisisk jord. — Salme 37: 10, 11, 29; Matteus 6: 10; Johannes 17: 3; Åpenbaringen 21: 3—5.

[Uthevet tekst på side 14]

Den homoseksuelle livsform har kommet stormende fram i lyset. I dag er det de som er imot denne livsformen, som møter motbør

[Uthevet tekst på side 15]

«Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. . . . Menn drev utukt med menn.» — Romerne 1: 26, 27