Hvordan verden ble avhengig av tobakk

EN AMERIKANSK senator røyker to sigarettpakker om dagen. «Jeg vet at det forkorter livet mitt . . . Det kommer sannsynligvis til å ta livet av meg,» sa han til sine kolleger i en debatt som dreide seg om tobakksdyrkernes prissubsidier. «Jeg gremmes over den dagen jeg ble avhengig av dette forferdelige svineriet.»

Denne senatoren er ikke alene om å gremme seg. Det anslås at 90 prosent av røykerne i det landet hvor han bor, enten har forsøkt å slutte å røyke eller ønsker å slutte. Og bare i 1983 klarte to millioner japanske røykere å slutte å røyke. En autoritet på området sier: «Det ser ut til at nesten alle vanerøykere er lei for at de noen gang begynte å røyke, og advarer barna sine mot å følge deres eksempel.»

Men hvordan er alle disse angrende røykerne blitt så avhengig av tobakk? Forskeren Robert Sobel gir uttrykk for hvordan det er i denne verden, når han sier at vi på en eller annen måte, «uansett hvilke goder eller onder det måtte bringe, . . . som sivilisasjon blir forent med disse papirrørene som inneholder små mengder finskåret tobakk». En av verdens seks største sigarettprodusenter har en kvart million ansatte. Hvert år selger denne giganten sigaretter til 78 land på seks kontinenter til en samlet verdi av cirka 75 milliarder kroner. Hvordan kunne en vane som er så uønsket, skape en så stor etterspørsel at sigarettproduksjonen ble en slik storindustri?

I virkeligheten er sigarettens historie muligens en av de største overraskelsene de siste 100 årene. Det som utløste den utrolige etterspørselen i dette såkalte sigarettens århundre, var to kriger som ble utkjempet i det 19. århundre. En ny industri, reklameindustrien, gav vind i seilene. Og en overraskende, ny tobakk, som var gul, mildere og kjemisk annerledes, gav røykerne mot til å inhalere røyken. Denne bemerkelsesverdige forandringen i røykevanene, det at man begynte å inhalere røyken gjennom munnen, utgjorde en garanti for at de fleste røykere kom til å bli avhengige av tobakk resten av livet.

Krigene som fremkalte etterspørsel

Tobakk var en flott luksusvare helt til 1856, da det for første gang ble stor etterspørsel etter sigaretter. Det var da britiske og franske soldater kom tilbake fra Krimkrigen med «papirsigarer» og en vane de hadde lagt seg til under krigen. Sigaretten gikk sin seiersgang over Europa og skapte en uventet etterspørsel etter tyrkiske sigaretter eller deres engelske etterligninger.

Da sigarettrøykingen grep om seg som følge av Krimkrigen, ble sigaretten en billig erstatning for pipen og sigaren. Men sigaretten gikk snart av mote. Og som Robert Sobel påpeker: «I begynnelsen av 1860-årene så det ikke ut til at amerikanske menn i middelklassen — som utgjorde det viktigste markedet — ble henfalne til sigaretter.» Røyken fra disse første sigarettene var ikke så forlokkende som røyken fra sigarettene i dag. Den var litt alkalisk, akkurat som sigarrøyk, og røykerne holdt den i munnen. Det fantes ingen behagelig måte å inhalere på, og derfor var det heller ikke vanlig å gjøre det, slik som det er blant sigarettrøykere i dag. Nå kom det neste overraskende trinnet i utviklingen.

Den amerikanske borgerkrig (1861—1865) introduserte en mer vanedannende røyk, noe den gjorde med «eksplosiv kraft», slik tobakkseksperten Jerome E. Brooks uttrykker det. Enda en gang var det en krig som brakte den rimelige sigaretten til soldater — først til de konfødererte og så til unionsstyrkene. Men denne gangen ble det ikke noen kortvarig mote.

Disse sigarettene inneholdt amerikansk tobakk og var annerledes enn de andre. Amerikanske dyrkere hadde begynt å dyrke nye tobakkssorter, som trivdes i deres nitrogenfattige jord. På en farm i Nord-Carolina oppdaget de også ved en tilfeldighet en konserveringsprosess som gjorde at bladene ble gule, milde og søte. I 1860 kalte De forente staters folketellingsbyrå denne forandringen «en utvikling som er en av de mest usedvanlige som verden noen gang har sett innen jordbruket». Etter noen få sigaretter med denne spesielle tobakken fikk nye røykere en sterk trang til å tenne en ny sigarett.

Avhengig!

Noe man ikke var klar over den gangen, var at dette lille, men hurtig voksende markedet var blitt fysisk avhengig av et svært vanedannende stoff. De fleste av dem som «røyker mer enn to-tre sigaretter i ungdommen», blir «avhengig av å røyke jevnlig,» sier forskeren dr. Michael A. H. Russell. «I motsetning til en ung heroinmisbruker som i begynnelsen tar en sprøyte heroin én eller to ganger i uken, har en ungdom som røyker, fått cirka 200 doser nikotin når han har røykt opp den første sigarettpakken.»

Ja, hemmeligheten var å inhalere. Det ser ut til at det må være alkaliske forhold for at nikotinen skal trenge inn i slimhinnene og irritere dem. Fordi sigarettrøyk er en tanke syrlig, er den den eneste tobakksrøyk som er såpass mild for munnen og halsen at den kan inhaleres jevnlig. Men i lungene nøytraliseres syren, og nikotinen renner fritt inn i blodet. I løpet av bare sju sekunder kommer det nikotinrike blodet til hjernen, slik at hvert drag gir en nesten øyeblikkelig nikotinbelønning. En undersøkelse som er blitt foretatt av de britiske myndigheter, viser at ungdommer som røyker mer enn én sigarett, bare har 15 prosents sjanse for å forbli ikke-røykere.

I det samme tiåret som Krimkrigen ble utkjempet, gav altså sigarettindustrien støtet til en sterk, ny vane. Før 20 år var gått, hadde tobakkshandlere kommet på den idé å bruke iøynefallende avisannonser og reklame for å tiltrekke nye kunder. En maskin som ble patentert i 1880, masseproduserte sigaretter og holdt prisen nede, mens bilder av sportshelter og smilende damer solgte sigarettens image til det mannlige publikum. Men hva fikk folk til stadig å skaffe seg flere sigaretter? De var avhengig av nikotinen! Som dr. med. William Bennet sier: «Mekaniseringen, den gode reklameringen og markedsføringen gjorde sitt, men [uten nikotinen] ville de aldri ha solgt mye tørket tobakk.»

Innen år 1900 var den moderne sigarett, som allerede var blitt internasjonal, rede til å stramme sitt grep om verdenssamfunnet.

[Uthevet tekst på side 5]

En ny røyker får 200 doser nikotin bare fra den første sigarettpakken