Hva Bibelen sier
Har Gud en begynnelse?
DEN skeptiske franskmannen stod stiv og strunk foran hjemmet sitt, så et av Jehovas vitner rett inn i øynene og sa: «Hvis du kan si meg hvor Gud kom fra, skal jeg høre på deg.» Vitnet svarte uanfektet: «Noen logiske mennesker har kommet til samme konklusjon som den franske filosofen Voltaire fra det 18. århundre, som sa: ’Hvis Gud ikke fantes, ville det være nødvendig å oppfinne ham.’ Har du noen gang tenkt over hvorfor en mann som var så intelligent som Voltaire, kom med en slik uttalelse?»
Mannen innrømmet at han ikke hadde gjort det, og bad vitnet komme inn. Vitnet la opp sin argumentasjon på følgende måte.
La oss være logiske
Mange mener i likhet med Voltaire at livet og universet må ha en årsak. For å kunne frembringe de tingene vi ser, må denne årsaken ha hatt energi og bestemte evner og egenskaper, for eksempel evnen til å organisere, kunstnerisk smak og kjærlighet og dessuten visdom. Hvorfor? Fordi det vi ser i universet, særlig her på jorden, gjenspeiler disse særtrekkene. Det er ikke ting som er i besittelse av dette, men personer. Vi ender altså opp med forestillingen om et høyere vesen — Gud.
«La gå,» sa den tvilende franskmannen, «men hvor kom Gud fra?»
Ingen absolutt begynnelse
Vi vet at det finnes et materielt univers, og at det finnes mange forskjellige livsformer på jorden. Hvordan ble disse livsformene til? Noen vitenskapsmenn, skjønt ikke alle, sier at de er blitt til ved en tilfeldighet. Men vitenskapsmennenes forskjellige teorier forutsetter alltid eksistensen av et eller annet, uansett hva de kaller det. De sier, og det med rette, at materie er en form for energi. På det grunnlag mener de at det materielle univers kan ha blitt til ved en tilfeldighet. Men de forklarer ikke hvordan den opprinnelige serie av begivenheter begynte. De mener at det var noe som eksisterte på forhånd, men de er ikke i stand til å forklare opprinnelsen til det.
Ateistene går altså ut fra at det på forhånd fantes en ting, mens de som tror på Gud, går ut fra at det på forhånd fantes en person. På grunnlag av alle naturlovene, den matematiske nøyaktighet, den orden og den visdom som jorden og hele universet vitner om, synes Jehovas vitner det er mest logisk å trekke den slutning at Førsteårsaken er en person framfor en ting, en intelligent Skaper framfor blinde krefter. De foretrekker Bibelens innledende ord: «I begynnelsen skapte Gud», framfor det ateistene forutsetter, nemlig at det i begynnelsen var ’noe’ som stod bak. — 1. Mosebok 1: 1.
«Jeg visste du kom til å sitere Bibelen,» sa franskmannen.
Ja, Jehovas vitner finner at Bibelens syn på grunnleggende kjensgjerninger er logisk og i samsvar med realiteter som kan iakttas. La oss se på noen av disse kjensgjerningene.
Noe kan ikke bli til av ingenting. Ingen vitenskapsmann har klart å frembringe noe av ingenting. Menneskene kan bare omdanne eller utvikle noe som allerede eksisterer. Ikke noe fornuftig menneske ville antyde at en fabrikkert vare bare var blitt til ved en tilfeldighet. Bibelen sier som en selvinnlysende sannhet: «Et hus må jo alltid være bygd av noen.» Den fortsetter så med den logiske slutning: «Men Gud er den som har bygd alt.» (Hebreerne 3: 4) Å innrømme at et hus må være tegnet og bygd av noen, og samtidig hevde at et komplisert atom eller molekyl eller en komplisert celle ble til av ingenting, er ganske enkelt ufornuftig fra Bibelens synspunkt. Bibelen spør logisk nok: «Kan verket si om håndverkeren: ’Han har ikke laget meg’»? — Jesaja 29: 16.
Liv oppstår av liv. Noen holder fast ved at livet oppstod spontant av livløst stoff, men vi har ennå ikke sett at fabrikker gjør store mengder kjemikalier om til fabrikkerte levende celler. Hvis livet oppstod spontant, hvorfor kan ikke da menneskene gjenta og utvikle prosessen? Ganske enkelt fordi kjensgjerningene viser at alt levende vi kjenner til, kommer fra tidligere liv. Bibelen viser at Førsteårsaken må ha vært et levende vesen. Den sier: «Fra evighet til evighet er du, Gud.» «Hos deg er livets kilde.» — Salme 90: 2; 36: 10.
Materie er en form for energi. Bibelen er fullt ut i overensstemmelse med det vitenskapelig beviste faktum at materie er en form for energi. Menneskene har oppdaget hvordan man kan frigjøre energi fra materie i atombomber og kjernekraftverk. Bibelen viser at det er Gud som er kilden til den energi som finnes i det materielle univers. Vi leser: «Løft deres øyne mot det høye og se [himmellegemer og galakser]. Hvem har skapt disse ting? Det er Han som fører fram deres hær i stort antall . . . På grunn av den veldige dynamiske energi og på grunn av hans store makt savnes ikke én.» (Jesaja 40: 26, NW) «Herren skapte jorden med sin kraft.» — Jeremia 10: 12.
Universet vitner om en hensikt. Menneskenes erfaring viser at orden aldri er et resultat av forvirring. Er det da logisk å tro at den orden som er synlig på jorden, med dens årstider og kretsløp som er så nødvendige for plantenes, dyrenes og menneskenes liv, kan ha blitt til ved en tilfeldighet? Vitner ikke disse tingene heller om en Konstruktør som hadde en hensikt med det? Bibelen sier: «Så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, han som dannet jorden og gjorde den, han som grunnfestet den, han som ikke skapte den til å være øde [uten hensikt, NW], men dannet den til bolig for folk.» — Jesaja 45: 18, EN.
En storslagen hensikt med jorden
«Om jorden er skapt eller ikke, så ser det virkelig ut som om den til slutt kommer til å bli øde,» innvendte franskmannen.
Han har tilsynelatende god grunn til å tro det. Menneskene står overfor et valg i dag. De kan velge å være vantro og uten håp eller å anerkjenne den evige Livgiver, hvis skrevne Ord gir oss et fornuftsbegrunnet håp om å få leve evig på jorden i et verdensomfattende paradis. (Matteus 6: 10; Salme 37: 9, 11, 29) Slike framtidsutsikter er det virkelig verdt å undersøke nærmere.
[Bilde på side 17]
«Hvis Gud ikke fantes, ville det være nødvendig å oppfinne ham.» — Voltaire, fransk filosof