Skaperverkets usynlige «klokker»

«JEG kan ikke fordra å være bundet av klokken!» Føler du det slik av og til? Hvis du gjør det, har du kanskje tenkt på hvor deilig det måtte være å kunne glemme alt som heter klokker, og aldri mer bli plaget av deres uopphørlige tikking og ringing.

Men uansett hvor du drar hen, er det visse klokker som det ikke går an å slippe unna. De begynte å tikke da du bare var et lite foster i mors liv, og de stopper ikke før du trekker ditt siste åndedrag.

Forskerne kaller disse fenomenene biologiske klokker eller cirkadiske rytmer. (Cirkadisk betyr «omtrent en dag».) Hvis vi ikke følger disse klokkene, får vi ofte vanskeligheter.

De biologiske klokkene

Skaperen utstyrte oss i sin visdom med klokker som regulerer forskjellige fysiske prosesser. Blir du trett når det lir utpå kvelden? En grunn til det er at kroppstemperaturen stiger og synker i samsvar med en bestemt rytme. Om kvelden begynner temperaturen å synke. Men når morgenen nærmer seg, stiger den igjen, og snart er du våken og klar til å ta fatt på en ny dag. Blir du sulten når det nærmer seg spisetid? Det gjør du nok, for pulsen, blodtrykket og blodsukkeret reguleres også etter visse biologiske rytmer.a

Legevitenskapen har oppdaget at usynlige klokker faktisk styrer over 100 forskjellige sykluser i kroppen. Og det er interessant at mange av disse klokkene er synkronisert med et annet avansert tidssystem, nemlig jordens rotasjon. Det at jorden snurrer rundt sin egen akse, gjør at alt som finnes på den, er underlagt regelmessige forandringer i temperatur og lysforhold. En forfatter skriver derfor: «Det er ikke overraskende . . . å oppdage at de fleste organismers atferd og stoffskifte følger en 24-timers syklus.»

Forskere har forsøkt å lure disse indre klokkene ved å plassere forskjellige levende organismer i laboratorier hvor temperaturen, lys- og lydforholdene og tilgangen på mat er konstant. Likevel fortsetter prosessen med en 24-timers rytme uten unntak. Dette viser at de cirkadiske klokkene er inni organismen, selv om ytre forhold til en viss grad kan påvirke eller forstyrre dem.

Når klokkene blir forstyrret

Akkurat nå er klokkene i kroppen din høyst sannsynlig innstilt etter den tidssonen du bor i. Men når det for eksempel er ettermiddag på vestkysten av USA, er det natt i Europa. Så hvis du flyr med jetfly mellom disse to områdene, blir du kanskje døgnvill og får hodepine, blir slapp og får vanskeligheter med å sove.

Hva er det som har skjedd? Jo, din biologiske klokke er blitt forstyrret. Den forsøker fortvilt å holde seg til den rytmen du er vant til hjemmefra. (Skiftarbeidere får ofte de samme ubehagelige symptomene.) Det kan gå ut over både forretningsplaner, konferanser og ferieopphold når en lider av hodepine, søvnløshet, irritabilitet, fordøyelsesbesvær og tretthet som følge av en slik forskyvning av døgnrytmen.

Slike problemer oppstod derimot ikke den gang da transporten gikk langsommere. Da hadde kroppens klokker tid til å tilpasse seg en ny tidssone enda før den reisende var kommet fram. Men nå i jetalderen kan man krysse fire—fem tidssoner på bare noen timer. Dette kan bringe fullstendig uorden i både spisetider og søvnperioder. Dette er, som du sikkert kan tenke deg, spesielt besværlig for besetning om bord på rutefly. En tidligere flyger i et internasjonalt flyselskap sa til Våkn opp!:

«Det var ikke noe problem å krysse mange tidssoner når oppholdet på bakken bare var på 12 timer, for da kom jeg hjem igjen i løpet av den samme 24-timersperioden. Men når jeg fløy mellom Vancouver [i Canada] og Amsterdam eller Roma med et opphold på fem dager, begynte problemene. Hele systemet mitt kom i ulage. Jeg prøvde å bøte på det ved å gå og gå til jeg ble så utmattet at jeg måtte sove. Etter fem dager hadde jeg akkurat klart å vende meg til europeisk tid, og da var det tilbake til Vancouver igjen for å gjøre akkurat det samme der. Beroligende midler var ikke løsningen. Det var virkelig hardt.»

Det viser seg at de som reiser fra vest mot øst, har de største tilpasningsvanskene. De som reiser fra øst mot vest, har det ikke så ille, for da blir dagen bare lengre, slik at det blir lettere for kroppen å tilpasse seg. En flyger som fløy mellom Vancouver og Tokyo, reduserte problemet ved alltid å følge Tokyo-tid uansett hvilken av byene han var i. Derimot blir de cirkadiske rytmene vanligvis ikke berørt når man flyr mellom nord og sør, for da krysser man høyst én eller to tidssoner.

Klokker hos andre organismer

Menneskene er naturligvis ikke de eneste levende vesener som er blitt utstyrt med slike innebygde klokker. Svalene kommer tilbake til Capistrano i California til samme tid hver eneste vår. Det finnes østers som åpner seg ved høyvann og lukker seg ved lavvann, uansett hvor de befinner seg. Og flere forskjellige planter åpner seg om dagen og lukker seg om natten.

Grunionen, en art stripefisk, kommer faktisk så presis til californiakysten for å oppføre «paringsdansen» sin at avisene kan fortelle nøyaktig når den vil komme. Også visse mikroskopiske alger har en 24-timers rytme og avgir en fosforescerende glød i 12 timer om natten.

Vitenskapen har gjennom sine forsøk på å avdekke livsformenes spennende hemmeligheter i høy grad økt vår viten om skaperverket. Men vi bør huske at det ikke var før i 1940-årene at man begynte å bli oppmerksom på fenomenet med biologiske klokker. I begeistringen over sine oppdagelser glemmer enkelte forskere det som er helt innlysende, nemlig at det må stå en konstruktør bak disse underne. Det er naturligvis han som best forstår hvordan disse levende klokkene virker. Når alt kommer til alt, er det jo han som har satt dem i gang!

[Fotnote]

[Ramme på side 19]

Hvordan du kan motvirke en forskyvning av døgnrytmen

HVA DU BØR GJØRE

◻ Hvis du flyr vestover: Forsøk å fly sent på dagen, så du kommer fram omtrent på den tiden da du pleier å gå til sengs.

◻ Hvis du flyr østover: Legg deg tidlig dagen før du drar. Reis slik at du kommer fram om kvelden. Hvis du flyr om natten, så forsøk å holde deg våken hele neste dag og legg deg tidlig om kvelden.

◻ Hvis du skal krysse mer enn seks tidssoner, bør du legge inn en stopp underveis, hvis det lar seg gjøre.

◻ Driv litt lett mosjon når du har kommet fram. Du kan for eksempel gå, løpe eller svømme. Spis et lett kveldsmåltid.

◻ Hvis du tar medisiner, bør du først høre med legen din om når du skal ta dem i den nye tidssonen. Diabetikere som bruker insulin, bør være spesielt nøye med dette.

◻ Spis bare lett mat under flyturen og noen dager før og etter.

HVA DU IKKE BØR GJØRE

◻ Ikke drikk sterke alkoholholdige drikker og ikke ta sovepiller umiddelbart før, under eller etter flyturen.

◻ Ikke røyk på flyet, eller i det hele tatt, for den saks skyld! Da blir kroppen berøvet oksygen som den så sårt trenger når man flyr i store høyder.

◻ Når det er mulig, bør du unngå å legge forhandlinger og konferanser til ankomstdagen.

[Ramme på side 20]

Klokker hos dyr

◻ Bier: «De stiller inn sine indre klokker slik at de klarer å være på riktig sted til riktig tid for å få tak i honningen.»

◻ Tinamuen, «tretimersfuglen» i Panama: Den synger hver tredje time, dag og natt. Du kan stille klokken etter den.

◻ Gullspetten i Canada og USA: En slik fugl avsluttet dagens virksomhet nøyaktig klokken 15.35 hver eneste dag.

◻ Laks: Indre klokker forteller dem når de skal dra tilbake fra havet til den elven hvor de ble klekt.

◻ Palolo-ormene i Fiji: I oktober og november kommer de opp av jorden og begynner å forplante seg ved daggry når månen er i tredje kvarter.

◻ Vinkekrabben: Den har en nøyaktig 24-timers rytme som arter seg slik at den blir mørk om dagen og blek om natten. Fargeendringene følger solen, og spisetidene følger månen.