Den pene brunfargen kan være et tegn på at huden er skadet!
FOLK strømmer ut og slår seg ned på strendene og i parkene for å få sol på kroppen. Hvorfor gjør de dette? De gjør det for å oppnå den misunnelsesverdige brunfargen. Er du en av dem? Da burde du være forsiktig! Brunfargen kan være et tegn på at huden er skadet.
Brunfargens kjemiske sammensetning
Huden er kroppens største og mest utsatte organ. Når du soler deg eller arbeider eller oppholder deg utendørs i lengre perioder, utsetter du huden for solens ultrafiolette stråler, som er skadelige. Kroppen reagerer ved å øke dannelsen av et pigment som kalles melanin, og som beskytter mot disse skadelige strålene. Huden blir mørkere — og du får den etterlengtede brunfargen. Men den pene brunfargen tjener egentlig som et faresignal.
Selv om de som har naturlig mørk eller svart hud, er mer beskyttet mot solstrålene, vil også de kunne skade huden hvis de utsetter den for sollys i lange perioder.
Farene
De umiddelbare virkningene av å oppholde seg i solen i kortere perioder er umerkelige. Men de begynner langsomt å vise seg over et lengre tidsrom. Bindevev, blodårer og celler i huden blir gradvis svekket. Etter omkring 15 år vil huden begynne å bli for tidlig rynkete og slapp.
Skadene kan være enda mer alvorlige. Medisinske undersøkelser har vist at det er en forbindelse mellom det økende antall tilfelle av malignt melanom (føflekkreft) og det at folk i større utstrekning utsetter seg for solens ultrafiolette stråler. En har ennå ikke fullt ut forstått sammenhengen, men en antar at det at huden blir utsatt for langvarig soling, bidrar til å skade kroppens immunapparat.
Ifølge bladet American Health knytter John A. Parrish, som er professor i dermatologi ved Harvard Medical School, dette sammen med den kjensgjerning at cirka ti prosent av blodet alltid befinner seg ute i huden. Han sier at «i løpet av noen få minutter har en blodmengde som tilsvarer alt blodet i kroppen, passert under huden, og når blodet befinner seg ute i huden, kan det bli påvirket av ultrafiolette stråler». Disse strålene kan hemme produksjonen av blodlegemer som bekjemper infeksjoner, og dermed bane veien for hudkreft og herpes simplex-virus, som forårsaker forkjølelsessår og blemmer.
Beskytt huden din
Betyr dette at du bare kan oppgi tanken på solbading, opphold på stranden og til og med å gå tur i solen? Nei. Du kan beskytte huden din. Det som utgjør den egentlige faren, er at du lar for mye av kroppen din være ubeskyttet. Brunfargen i seg selv gir ikke nok beskyttelse. Men klær beskytter. Det gjør også kosmetikk som inneholder fargestoffer, for eksempel leppestift, pudder og annen makeup.
En kan bruke midler som absorberer solstrålene, for eksempel sinkoksid og jernoksid (rød oker). Slike preparater og andre kjemiske sammensetninger finnes i solbeskyttende kremer som kan smøres på huden. Når du beskytter huden på denne måten, kan du ta solbad eller oppholde deg utendørs i to—tre timer. Hvis du ikke bruker solbeskyttende kremer, bør du ikke utsette kroppen din for sol i mer enn 30 minutter pr. dag. Det er tilstrekkelig til å nyte godt av solens gagnlige virkninger.
Du bør også huske at vann og snø reflekterer ultrafiolette stråler, og at skyer ikke demper dem. Ja, det er ikke bare i Syden det kan ha skadelige virkninger å oppholde seg for lenge i solen, men også i nordlige strøk om vinteren når det er snø! Unngå derfor å utsette huden for for mye sol under slike forhold. Men faren for å skade huden vil selvsagt være størst om sommeren eller i Syden på den tid av dagen da solen står høyt på himmelen.
Ja, brunfargen er vanligvis et tegn på at huden er skadet. Men ved å bruke beskyttende kremer og være fornuftig med hensyn til hvor lang tid om gangen du tar solbad, kan du unngå eller i høy grad redusere faren for at det får alvorlige konsekvenser.
[Uthevet tekst på side 24]
’I løpet av noen få minutter kan alt blodet i kroppen bli påvirket av ultrafiolette stråler’