Frihetsstatuen — er drømmen blitt til virkelighet?

HUN ble unnfanget og født i Frankrike, men to år gammel kom hun til De forente stater. Nå er hun over 100 år gammel og har nettopp fått en ansiktsløftning til flere millioner dollar. Hvem er det vi snakker om? Det er Frihetsstatuen, en av de mest berømte statuer i verden.

Med sine 46 meter er den også en av de største statuer i verden. Tar vi med sokkelen, strekker den seg 93 meter i været der den står og vokter innseilingen til New York. Den har vært et velkomstsymbol for millioner av immigranter de siste 100 årene. Men hvorfor bør du være interessert i Frihetsstatuen? Fordi det den står for, nemlig frihet, er noe som angår alle. Selv nå i 1986 er det land hvor det ikke finnes frihet, og i mange andre land blir friheten undergravd.

Men hva var bakgrunnen for at denne statuen ble reist? Og hvorfor er 1986 et spesielt år for den? Er mulighetenes «gylne dør» fremdeles like åpen og gyllen som før?

En betydningsfull middag

En dag i 1865 spiste en gruppe franske vitenskapsmenn og ledende politikere middag sammen i Glatigny i Frankrike invitert av professor Édouard de Laboulaye, som var president i det franske selskap til avskaffelse av slaveriet. Alle sammen beundret De forente staters forfatning og den politiske utvikling der i landet. Verten foreslo å sende en gave til det amerikanske folk som en hyllest til USA og landets 100 år med uavhengighet av Storbritannia, som det oppnådde i 1776.

Disse liberale franskmennene, som selv levde under en keiser, hadde ikke bare uegennyttige motiver. Som Charles Mercer sier i sin bok Statue of Liberty: «Med denne ideen forsøkte de å vinne støtte blant både franskmenn og amerikanere for sitt eget politiske mål, nemlig opprettelsen av den tredje republikk.»

En billedhogger med store planer

En av dem som støttet denne ideen, var billedhoggeren Auguste Bartholdi. Ifølge tidsskriftet France «hadde han allerede fått sans for det kolossale under en reise til Midtøsten, hvor pyramidene hadde gjort dypt inntrykk på ham». Han fikk ideen til en kvinneskikkelse i luftige gevanter og med en tent fakkel i høyre hånd.

Det ble ikke noe av prosjektet på en stund, for i keiserdømmet Frankrike var det den gang ikke politisk vilje til å hylle den oppblomstrende nordamerikanske republikk. Men da keiser Napoleon III falt i 1871, ble det igjen blåst liv i ideen om å sende en gave til De forente stater. I juli det året drog Bartholdi til USA og fant det han syntes var det ideelle stedet å plassere statuen, nemlig en liten øy i New York Bay som het Bedloe’s Island (kjent som Liberty Island siden 1956).

Men Bartholdis forestillinger om frihetens land stemte ikke med virkeligheten. Charles Mercer sier: «Selv om alle amerikanske negrer nylig var blitt erklært frie, var de nesten alle sammen slaver under fortvilt fattigdom, arbeidsløshet og mangel på utdannelse. Kvinnene [i sin alminnelighet] hadde ikke engang stemmerett.»

Full av entusiasme gikk Bartholdi imidlertid videre med sine planer om en imponerende statue. Etter hvert som de tok form, ble det klart at han hadde tatt med frimurersymboler i sin utforming av statuen. Fakkelen, boken i venstre hånd og det sjutakkete diademet er noen eksempler på det. Det var kanskje ikke så overraskende, ettersom Bartholdi selv var frimurer.

Fra Frankrike til USA

Nå ble enda en framstående franskmann trukket inn for å sette Bartholdis planer ut i livet, nemlig Gustave Eiffel, som senere ble berømt for Eiffeltårnet i Paris. Han konstruerte det jernskjelettet som skulle bære de 100 tonnene med kobber som Frihetsstatuens hud og klær skulle bestå av.

I 1884 raget statuen «Friheten opplyser verden», som den opprinnelig ble kalt, i sin fulle høyde opp over de verkstedene i Paris hvor den var blitt bygd. Den 4. juli samme år ble den offisielt overlevert til den amerikanske ambassadøren i Paris.

Men nå måtte den fraktes til sitt nye hjemland — i likhet med millioner av andre skulle Frihetsstatuen nå bli en immigrant. Den ble tatt fra hverandre, pakket ned i 200 kasser og sendt til New York. Den 28. oktober 1886 ble Frihetsstatuen så innviet på Bedloe’s Island.

Nytt skjelett og en ansiktsløftning

I 1984 var det tydelig at nesten 100 år med vind, regn og storm hadde satt sine spor på statuen. Derfor ble den stengt for publikum, slik at den kunne bli reparert og deretter gjenåpnet til feiringen av uavhengighetsdagen 4. juli 1986.

I to år har New Yorks velkomstsymbol vært omgitt av stillaser mens eksperter fra Frankrike og USA har overhalt statuen og gitt den en ansiktsløftning. Jernribbene i den bærende konstruksjonen er blitt erstattet med 1700 stenger av rustfritt stål. Franske håndverkere har omhyggelig forgylt den nye fakkelen med 425 gram 24 karats bladgull. De dekket et areal på omkring 17 kvadratmeter ved å legge på bare cirka ti kvadratcentimeter gull om gangen ved hjelp av pinsett.

Det er også blitt gjort andre forbedringer for å legge forholdene bedre til rette for de to millioner besøkende som kommer fra hele verden hvert år. Statuen har nå den høyeste hydrauliske heisen i Nord-Amerika. Den løfter de besøkende de 30 meterne opp til toppen av sokkelen i en heis med glassvegger. Derfra fører det en vindeltrapp opp til statuens hode.

De sju piggene på diademet, som står for de sju hav og kontinenter, er blitt restaurert og forsterket. Ifølge The New York Times måtte man flytte litt på en av disse 2,7 meter lange piggene, for når statuen beveget seg i vinden, stakk piggen hull på den hevede høyrearmen.

Feiringen av hundreårsjubileet i 1986

Hvorfor er Frihetsstatuens hundreårsjubileum av interesse for hele verden? Lee A. Iacocca, formannen for en stiftelse som heter The Statue of Liberty-Ellis Island Foundation, Inc., sier: «De frihetsidealer som statuen står for, har betydning for hele verden, og dette blir en begivenhet som kommer til å bli lagt merke til jorden over.» Han forteller at planene for «Frihetshelgen 1986» (3.—6. juli) omfatter en rekke feiringer som vil bringe flere statsoverhoder til New York.

En stor, internasjonal marineflåte kommer til å delta i feiringen, og mange seilskip skal også være med. Marinene i minst 117 land er blitt invitert til å være med i en internasjonal flåteparade. I tillegg er 141 land blitt invitert til å sende store seilskip til New York i anledning av jubileet.

Hundreårsdagen vil også bli feiret med musikk og fyrverkeri. Fyrverkeriet, som skal sendes opp fra 30 lektere på havnen, kommer til å lyse opp hele nattehimmelen.

Som en påminnelse om Frihetsstatuens velkomstbudskap til verden, vil 5000 nye amerikanske borgere bli tatt i ed av USAs høyesterettsjustitiarius på Ellis Island like i nærheten. Samtidig kommer 20 000 andre til å avlegge sin ed i andre større byer over hele landet, og alt kommer til å være knyttet sammen via satellitt.

Men nettopp disse seremoniene reiser noen interessante spørsmål. Hvor mye lenger kan Frihetsstatuen holde sin «gylne dør» helt åpen for immigranter? Kan hun fremdeles tillate seg å innby verdens ’fattige, kuede masser’?

Budskapet om frihet kontra realitetene

Siden 1886 har ifølge U.S.News & World Report «nesten 40 millioner immigranter gått gjennom den ’gylne dør’ og til slutt blitt amerikanere». De fleste har klart seg bra og greid å etablere seg i denne dynamiske nasjonen. Noen er blitt millionærer og har materielt sett oppnådd alt de kunne ønske seg. Men medaljen har også en bakside.

I tillegg til de ordinære immigrantene finnes det nå millioner av ulovlige innvandrere. Hvorfor strømmer disse til USA? John Crewdson skriver i sin bok The Tarnished Door: «Enten USA liker det eller ikke, er det ikke til å unngå at landet, med sine sterke demokratiske tradisjoner og sin enestående velstand, blir et mer og mer tiltrekkende tilfluktssted for dem som flykter fra politisk eller økonomisk undertrykkelse.»

Disse menneskene kommer hovedsakelig fra Mexico og Mellom- og Sør-Amerika. Men i mange tilfelle flytter de bare fra én form for fattigdom til en annen. Mange av dem bor i hus som er fulle av utøy, og som de fleste innfødte amerikanere ikke ville drømme om å flytte inn i. De tar de lavest betalte og simpleste jobbene. Hvorfor fortsetter de da å strømme over grensen til USA og bli der under slike forhold?

Forfatteren Lydia Anderson besvarer dette spørsmålet i sin bok Immigration: «Ulovlige innvandrere kommer — i likhet med andre innvandrere — fordi . . . det likevel er bedre i Amerika enn der hvor de kommer fra. Det er et stort svelg mellom økonomien i USA og i den tredje verden, Mexico og Sør-Amerika. . . . Innvandrerne kan ofte tjene like mye på en dag her som det tar over en uke å tjene hjemme — hvis de får seg arbeid der i det hele tatt.»

En tjenestemann i USAs grensepatrulje sa rett ut: «De sulter i hjel der nede. De har alt å vinne [på å komme til USA] og ingenting å tape. Her har vi et rikt land ved siden av et fattig land, og da er det ikke til å unngå at vi får problemer med ulovlige innvandrere.» (The Tarnished Door) Til tross for fattigdommen i USA er forholdene der med andre ord likevel bedre enn der hvor disse menneskene kommer fra.

Immigrasjon etter auksjonsprinsippet

I 1986 står Frihetsstatuen der nyoppusset og fin og innbyr fortsatt de trette, de fattige og de hjemløse til å ta tilflukt på hennes kyster — men likevel på en annen måte enn tidligere. I dag hever det seg sterke røster mot USAs innvandringspolitikk. Noen mener at den er for liberal, mens andre synes den er for streng. Enkelte katolske og protestantiske prester tilbyr ulovlige innvandrere asyl, men andre krever strengere kontroll. Frihetsstatuens velkomstbudskap er på den måten blitt litt rotete og uklart.

Julian L. Simon ved Heritage Foundation (en konservativ institusjon i Washington, D.C.) fremmet nylig et radikalt forslag i en artikkel i The New York Times: «Bortauksjoner retten til innvandring.» Han mener at det bare er de som byr høyest hvert år, som bør få lov til å slå seg ned i landet. Kjøperne skulle ifølge Simon også få lov til å «slippe inn med en gang og betale senere sammen med inntektsskatten. Hvis de ikke betaler, kan de risikere å bli utvist». Han hevder at dette systemet ville være svært fordelaktig for USA, ettersom «det ville skille ut mennesker som har en særlig evne til å produsere varer som er av stor økonomisk verdi».

Hva slags mennesker ville en slik ordning trekke til USA? Julian Simon svarer: «De ærgjerrige, som i Amerika har et stort, rikt marked hvor de kan gjøre store penger.» Opplegget hans ville innebære sterkere reaksjoner mot alle ulovlige innvandrere. Man kan vanskelig få en slik politikk til å harmonere med ordene til Emma Lazarus: «Gi meg dine trette, dine fattige, . . . de ulykkelige, forstøtte på dine myldrende kyster.» Her lyder det tvert imot: ’Gi meg dine ærgjerrige og dyktige, og behold dine fattige og undertrykte for deg selv.’

Kilden til virkelig frihet

Hva er de grunnleggende årsaker til dette store innvandringsproblemet? John Crewdson svarer: «Det press som fattigdommen og befolkningsveksten skaper verden over, og det at hungersnød, politisk undertrykkelse og borgerkrig er uunngåelig mange steder.» Dette er problemer vi har hatt i mange hundre år, og ingen politiske systemer har klart å skape en varig løsning på dem. Spørsmålet blir derfor: Hvor kan vi vente å finne virkelig frihet — frihet fra fattigdom, undertrykkelse, sykdom og død?

Ikke noe land og ingen politisk filosofi kan dekke menneskehetens behov på en tilfredsstillende måte. Hvorfor ikke? Fordi det prinsippet som Peter anvendte på de frafalne kristne, også gjelder dem: «Frihet lover de, men de er selv slaver av det moralske forfallet.» (2. Peter 2: 19) «Løgnens far», Satan, har den nåværende verdensordning i sin makt. Det politiske styre, som er under Satans usynlige kontroll, er gjennomsyret av forfall. Frihet, etikk og moral blir ofret til fordel for egeninteresse og det som er politisk formålstjenlig. — Johannes 8: 44; 1. Johannes 5: 19, LB.

Jesus Kristus sa derimot for 1900 år siden: «Dere [skal] kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» Disse ordene gjelder like mye i dag. Men hvilken sannhet var det Jesus siktet til? Det svaret han gav Pontius Pilatus, gir oss en pekepinn om det: «’Du sier det,’ sa Jesus. ’Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.’» — Johannes 8: 32; 18: 37.

Denne sannhet har å gjøre med Guds lovte regjering under ledelse av Kristus. Profeten Daniel så i et syn Messias, ’menneskesønnen’, bli ført fram for Gud. Og Bibelen sier: «Han [Messias] fikk herredømme, ære og rike; folk og stammer med ulike språk, alle folkeslag skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå.» — Daniel 7: 13, 14.

Det er dette som er kilden til virkelig frihet — Jesus Kristus og hans herredømme som konge i Guds rike! Snart vil hans rettferdige styre gjøre slutt på både undertrykkelse, sykdom og død her på jorden. En slik form for frihet er det virkelig vel verdt å bli kjent med. — Matteus 6: 9, 10; Åpenbaringen 21: 3, 4.

[Bilde på side 15]

Frihetsstatuen og skyskraperne på Manhattan

[Rettigheter]

New York Convention & Visitors Bureau

[Bilderettigheter på side 12]

New York Convention & Visitors Bureau