Rop ut frihet!
DET er blitt sagt at menneske nummer fem milliarder kom til verden den 7. juli 1986. Hva slags framtid går dette mennesket, ja, alle mennesker, i møte? Er det noen mulighet for at milliarder av mennesker en gang i framtiden vil få glede seg over virkelig frihet? Med full overbevisning sier vi ja! Men hva forstår vi med ordet «frihet»? Betyr det å få gjøre alt man har lyst til? Nei! Den engelske forfatteren Charles Kingsley, som levde i det 19. århundre, skrev: «Det finnes to former for frihet, nemlig en falsk, hvor man er fri til å gjøre som man selv vil, og en sann, hvor man er fri til å gjøre det man bør gjøre.»
Menneskene kan bare oppnå virkelig frihet ved å gjøre ’det de bør gjøre’. Og hva bør de gjøre? Da Jesus var her på jorden, sa han ganske enkelt at det er to store bud — det første er at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og hele vår sjel og av all vår forstand og all vår kraft, og det andre er at vi skal elske vår neste som oss selv. (Markus 12: 29—31) Bare de som viser en slik ekte kjærlighet — kjærlighet til Gud og til sine medmennesker — kan oppnå virkelig frihet. — Johannes 8: 31, 32.
Viser verden i dag en slik kjærlighet? Nei, dessverre. Når kjærligheten mangler, tar den falske form for frihet overhånd. Den gir seg utslag i en selvisk og uavhengig ånd. Den insisterer på å få ’holde på med sitt’ uten å ta hensyn til verken Gud eller mennesker. Denne ånd sprer seg fra det enkelte menneske til ulike samfunnslag, raser og nasjoner. Så lenge meg-først-holdningen fortsetter å gjøre seg gjeldende, hviler enhver form for frihet, fred og lykke her på jorden på et skrøpelig grunnlag. Husk at Jesus sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» Det er absolutt nødvendig å vise en slik nestekjærlighet for å oppnå den glede som virkelig frihet gir.
De forente nasjoner ble opprettet for å erstatte krigens svøpe med «fred og sikkerhet» og således frigjøre menneskeheten. Da FN feiret sitt 40-årsjubileum, erklærte organisasjonen 1986 som det internasjonale fredsår. Men har dette ført til en kunngjøring om frihet som vil sikre freden? Er det blitt skåret ned på de enorme utgiftene til opprustningen (som nå beløper seg til over én billion dollar i året)? Forekommer det færre terrorhandlinger og sprengninger av biler? Har nedslaktingen i religionens navn i Nord-Irland, Midtøsten og Asia opphørt? Religiøse ledere engasjerer seg i politikk og snakker mye om fred. Men den virkelige fredsduen har tydeligvis fløyet langt, langt bort fra FN og verdens religionssamfunn.
Finnes det noen i dag som har tatt avstand fra den kyniske meg-først-holdningen som preger denne verden? Ja, det gjør det! ’Fredsfyrsten’, Jesus Kristus, har forent fredselskende mennesker «av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner», slik det ble forutsagt. (Jesaja 2: 3, 4; 9: 6, 7; Åpenbaringen 5: 9; 7: 9) De gleder seg over at Guds rike med Kristus som konge om kort tid skal fjerne all ondskap og innføre fred i et verdensomfattende, jordisk paradis, hvor det vil herske virkelig frihet. Disse menneskene er kjent som Jehovas vitner. (Daniel 2: 31—35, 44; Jesaja 43: 10, 12, NW; 65: 17—25) Som en forent gruppe forkynner disse kristne et glederikt budskap, noe som ble forbilledlig vist ved enkelte trekk i ordningen med jubelåret i fortidens Israel. I over 200 land adlyder de med glede Guds befaling: ’Rop ut frihet i landet for alle som bor der.’ (3. Mosebok 25: 10) Har du hørt og gitt akt på dette glederike ropet?