De unge spør . . .
Hvorfor er ikke mamma hjemme når jeg kommer fra skolen?
OMKRING kl. 15.30 hver dag kommer Bruce hjem fra skolen. Men moren hans er ikke der og kan ta imot ham. Hun er på jobb i New Yorks finansdistrikt. Faren hans venter heller ikke på ham for å spørre ham ut om dagens begivenheter. Han har heldagsjobb i en avis. «Jeg har min egen nøkkel,» forklarer Bruce, «og jeg låser meg inn og begynner på hjemmeleksene.»
Bruce er «nøkkelbarn», et uttrykk som brukes om barn som er overlatt til seg selv inntil foreldrene kommer hjem fra jobb. Heldigvis for Bruce er han bare overlatt til seg selv en liten stund. Snart kommer bestemoren hans sammen med lillesøsteren hans. Og en hyggelig nabo rett over gangen er alltid hjemme hvis noe skulle inntreffe.
En gang var nøkkelbarn et resultat av fattigdom. I våre dager ser en barn med en nøkkel i en snor rundt halsen både i slumstrøk med stor kriminalitet og i de velstående forstedene. Noen har anslått at det er mellom to og fire millioner nøkkelbarn i alderen 7 til 13 år bare i De forente stater! Hva er årsaken? Årsaken er at flere og flere kvinner har arbeid utenfor hjemmet. Ofte klarer de ganske enkelt ikke å få tak i en egnet barnevakt, eller så har de ikke råd til det.
Barn som er alene hjemme
Bruce sier: «Noen ganger liker jeg å være alene. Da er det så stille i huset.» Men ikke alle barn liker et tomt hus. The Denver Post gjengav resultatene av psykologen Lynette Longs undersøkelse. Etter at dr. Long hadde intervjuet 38 nøkkelbarn, omtalte hun resultatene som «deprimerende, dystre og i noen tilfelle sjokkerende». Hva var årsaken? Barna følte seg forferdelig ensomme. «De har fått strenge ordrer om ikke å gå ut og ikke å slippe noen inn,» forklarte dr. Long. Hun tilføyde: «Omkring en tredjedel var svært redde . . . for at noen skulle bryte seg inn.»
Tolv år gamle Gerald gir uttrykk for en annen form for frykt som er vanlig. Da han ble spurt om hva han synes om å komme hjem til et tomt hus, sa han: «Å, jeg synes ikke det er så ille. Det er fredelig og rolig. Jeg slår på TVen. Den holder meg med selskap.» Men da han ble spurt om han savner moren eller faren sin, svarte han: «Jeg tror det. Joda, jeg savner dem nok. . . . Du føler deg liksom litt rar når du blir med hjem til en av kameratene og moren hans er hjemme. Du kan kanskje begynne å lure på om moren din bryr seg om deg. Men det gjør hun helt sikkert.»
En tenåring gav uttrykk for lignende bekymring: «Mamma var bestandig der når jeg var yngre. Jeg kom hjem fra skolen, og vi spiste kaker og drakk melk og pratet om hva vi hadde opplevd den dagen. Etter at hun begynte å arbeide, kommer jeg hjem til et tomt hus og må spise kaker og drikke melk alene. Når mamma kommer fra jobben, har hun det for travelt til å være sammen med meg. Og etter middagen er hun for sliten.»
Hvis du er en eldre tenåring som har større ansvar, liker du kanskje ikke at moren din jobber av en helt annen grunn: Det gir deg enda større ansvar. Du er kanskje ergerlig fordi du må ta deg av dine mindre søsken når du har mest lyst til å være sammen med vennene dine, eller fordi du må lage mat i stedet for å spille ball.
’Hvorfor kan ikke mamma være hjemme når jeg kommer fra skolen?’ lurer du kanskje på.
Hvorfor hun arbeider
Diane er en enslig mor som har hatt arbeid utenfor hjemmet siden sønnen hennes var to måneder gammel. Det var ikke for å skaffe seg en karriere eller for å bli en «frigjort» kvinne at hun gikk ut i arbeidslivet. Det var heller ikke fordi hun ikke var glad i sønnen sin. Hva var grunnen? «Det var for å få endene til å møtes,» forklarer Diane. Ja, for å kunne ta seg av den lille sønnen sin har hun ofte måttet ta seg dårlig betalte jobber som hun ikke har kunnet fordra.
Ja, de fleste mødre som har tatt seg arbeid utenfor hjemmet, har gjort det av økonomiske grunner. Når alt kommer til alt, er foreldrene forpliktet overfor Gud til å sørge for barna sine. (1. Timoteus 5: 8) Og også på Bibelens tid kunne «den gode kone» være med på å fremstille varer og drive handel for å hjelpe til med de nødvendige inntektene. (Ordspråkene 31: 10, 24) Den gang hadde riktignok arbeidet tilknytning til hjemmet, og det var derfor lettere for foreldrene å arbeide og samtidig ta seg av barna.
Ungdommer forstår imidlertid ikke alltid at foreldre i dag føler et enormt økonomisk press. I samfunn med høy levestandard forlanger barna med den største selvfølgelighet å få dyre joggesko, stereoanlegg og personlige datamaskiner, som om foreldrene var millionærer. Men fordi vi lever i «vanskelige tider», er bare det å skaffe til veie det nødvendige til livets opphold ofte et enormt slit for foreldrene. — 2. Timoteus 3: 1.
Fra 1970 til 1983 ble utgiftene til klær nesten fordoblet i De forente stater. Utgiftene til mat, hus og transport ble tredoblet! (Statistical Abstract of the United States 1984) Mange fedre tjener rett og slett ikke nok penger til å klare de økende levekostnadene. Hva blir resultatet? Et rekordstort antall kvinner har tatt seg arbeid utenfor hjemmet. En rapport som er utarbeidet av en organisasjon som heter Worldwatch Institute, sier at antall kvinner som tok seg arbeid utenfor hjemmet, «steg fra 344 millioner til 576 millioner mellom 1950 og 1975» verden over!
Så hvis moren din har en jobb, er det sannsynligvis fordi hun føler at hun ikke har noe valg. Det er ingen grunn til å trekke den slutning at hun ikke er glad i deg lenger. Det at hun lar deg være alene — eller overlater deg ansvaret for dine småsøsken — viser i virkeligheten hvor mye foreldrene dine stoler på deg.
Støtt dem
Det at du forstår hvorfor moren din arbeider, betyr ikke nødvendigvis at du liker det. Det er ingen tvil om at det skaper visse problemer for deg: sene måltider, stunder med ensomhetsfølelse og engstelse. Du kunne fort bli trist til sinns hvis du hengte deg opp i slike problemer. Men Bibelen sier: «Det er en større lykke å gi enn å få.» (Apostlenes gjerninger 20: 35) Ja, en sikker måte å overvinne din selvmedlidenhet på er å være opptatt med å støtte og hjelpe foreldrene dine.
Tenk for eksempel på hva en nigeriansk avis som heter «Sunday Sketch», sa: «En statistikk fra FN viser at kvinner utfører to tredjedeler av verdens arbeid mens menn utfører en tredjedel. . . . En har også funnet ut at . . . kvinner føler seg konstant trette og utslitt hovedsakelig fordi de er så overarbeidet at det går ut over helsen.» Selv om dette særlig gjør seg gjeldende i land i den tredje verden, blir kvinner i den vestlige verden ofte like utslitt når de forsøker å fylle rollen både som familieforsørger og som mor.
Tar du hensyn til dette? Kommer du med noen oppmuntrende ord til moren din og forteller at du setter pris på det hun gjør, når du ser at hun er sliten etter en lang dags arbeid? (Ordspråkene 25: 11) Har du tilbudt deg å hjelpe til i huset? Eller hjelper du bare til motstrebende? (Jevnfør 2. Korinter 9: 7.) En utearbeidende mor sa: «Når sønnen min ikke vil samarbeide, blir jeg så frustrert. Og når jeg kommer hjem og tingene ikke er gjort, blir jeg veldig fortvilt. Jeg mister helt lysten til å gjøre det jeg liker å gjøre, for eksempel å lage et deilig måltid mat til ham.»
Boken Working Couples sa: «Så snart de kommer inn døren, blir de fleste utearbeidende foreldre møtt med en flom av spørsmål, ønsker og krav om oppmerksomhet fra barna. . . . Dagens etterlengtede stund blir ofte en utmattende og hektisk tid hvor gemyttene kommer i kok.» Hva med å vente litt med spørsmålene og kravene dine, slik at moren og faren din får noen få, velfortjente minutter til å slappe av i?
Det er sant at det ikke er særlig moro å komme hjem til et tomt hus. Men hvis du ’ikke bare tenker på ditt eget beste, men også på dine foreldres’, kan du gjøre det beste ut av situasjonen. En senere artikkel vil vise hvordan noen ungdommer har klart å gjøre det. — Filipperne 2: 4.
[Uthevet tekst på side 22]
Hvis moren din har en jobb, er det sannsynligvis fordi hun føler at hun ikke har noe valg