De unge spør . . .

Foreldrene mine er på arbeid, så hva kan jeg gjøre alene i et tomt hus?

«DET kan være ganske kjedelig.» En 15-åring som heter Gary, beskriver hvordan det er å komme hjem til tomt hus. «Jeg kommer hjem i tretiden. Jeg tar meg noe mat og ser kanskje litt på TV eller spiller litt musikk.» Faren hans, som er enslig, er på arbeid hele dagen.

Millioner av andre ungdommer — både barn av enslige foreldre og barn av ektefeller med to inntekter — opplever noe lignende. Og de kan av egen erfaring fortelle at det ikke alltid er så lett å ha foreldre som er ute i arbeidslivet. De må kanskje være mye alene hver dag, akkurat som Gary.

Men tenk litt over en undersøkelse som det ble skrevet om i bladet Psychology Today for ikke så lenge siden. Barnevernsarbeidere var redd for at barn som ble overlatt til seg selv, ville få alvorlige atferdsvansker. Men 48 nøkkelbarn ble sammenlignet med 48 barn som voksne tok seg av etter skoletid.a Hva viste resultatene? «I motsetning til det en kanskje hadde ventet seg, fant man ut at det var liten forskjell mellom de to gruppene. Lærerne mente at nøkkelbarna hadde like god sosial tilpasningsevne som de andre barna. Dessuten så det ut til at nøkkelbarna hadde like stor selvaktelse og følte at de hadde like god kontroll over tingene som de barna som voksne førte tilsyn med etter skoletid.»

Hva viser dette? Det viser at selv om det naturligvis ikke er ideelt for deg å være alene hjemme, så behøver det ikke å få katastrofale følger. Det som teller, er hvordan du takler situasjonen.

Farene ved å være alene

«Før var foreldre bekymret for hva barna deres fant på når de var ute om kvelden,» sier skribenten Vance Packard. «I dag er det mer sannsynlig at foreldrene, hvis begge er utearbeidende, er bekymret for hva barna finner på sent på ettermiddagen, når så mange hjem er tomme for voksne.» Ifølge Packard foregår det ofte seksuell umoral i slike hjem.

Når en er alene hjemme, kan det også være at en blir fristet til å gjøre andre gale ting. Gary forteller: «Etter at foreldrene mine ble skilt, bodde jeg en stund hos moren min [som ikke er en kristen]. Hun lot meg være ganske mye alene. En gang hun var ute, kom jeg over sigarettene hennes.» Heldigvis førte ikke dette til at han ble avhengig av sigaretter. «Jeg røykte bare én eller to,» sier Gary.

Som vi vet, fordømmer Bibelen både seksuell omgang utenfor ekteskapet og slike urene vaner som røyking. (1. Korinter 6: 9; 2. Korinter 7: 1) Selv om ikke alle barn av utearbeidende foreldre holder på med gale ting, er det mange som synes det er enormt kjedelig å være alene. Forfatterne av boken Being Adolescent fant ut at ungdommer vanligvis kjeder seg og er passive, slappe og giddeløse når de blir nødt til å være alene. De fordriver mesteparten av tiden med å se på TV eller drive dank i forretningsstrøk og ved videobutikker. ’Hva kan vi ta oss til hjemme?’ spør de.

Verdien av å være litt alene

I boken Being Adolescent står det: «Store kunstverk blir vanligvis laget av en som strever alene, og det samme gjelder vitenskapelige oppdagelser som blir gjort. Den personlige innsikt som gir livet mening, blomstrer ofte når en er alene. Likevel er de fleste redd ensomheten og gjør hva som helst for å slippe å være alene. En av de beste mulighetene for vekst i ungdomstiden er å lære seg å bruke ensomheten til å nå sine mål framfor å betrakte den som noe en må unngå for enhver pris.»

Jesus Kristus gjorde god bruk av de anledningene han hadde til å være alene. Før han begynte sin tjeneste, gikk han ut i ørkenen, hvor han var alene i 40 dager og 40 netter. (Matteus 4: 1, 2) Han brukte uten tvil denne tiden han hadde alene, til å be og til å meditere over det store arbeidet som lå foran ham. Senere gikk han jevnlig til ensomme steder for å være litt alene. (Lukas 5: 16; Markus 1: 35) Ikke slik å forstå at Jesus var eremitt. Et ordspråk inneholder denne advarselen: «En som isolerer seg, vil søke sin egen selviske lengsel.» (Ordspråkene 18: 1, NW) Jesus sørget derfor for å være sammen med andre i tillegg til å ha stunder for seg selv.

Du kan også lære å bruke de ensomme stundene på en produktiv måte. Du kan for eksempel begynne med leksene så snart du kommer hjem fra skolen. Og som en ungdom som går på Jehovas vitners møter, sier: «Jeg bruker også denne tiden til å lese [de bibelske] bladene Vakttårnet og Våkn opp! Dessuten synes jeg det er fint å bruke denne tiden til å forberede meg til [de kristne] møtene.» På slike møter får han være sammen med andre som oppmuntrer ham, noe han jo har behov for, og dette er med på å oppveie den tiden han er alene.

Gjør din del av husarbeidet

En jente i tenårene sier: «Jeg passer lillesøsteren min og hjelper mor med å holde huset i orden. Dermed får ikke mor så mye å gjøre i helgene.» Du synes kanskje det er ille å måtte jobbe når du heller vil gjøre noe som er morsommere. Men psykologen David Elkind sier om det å utføre vanlige huslige sysler: «Dette er naturligvis rimelige krav en kan stille til barn . . . Mange barn som bor sammen med begge foreldrene, hvorav bare den ene er utearbeidende, ville også ha godt av at foreldrene regnet med at de gjorde mer selv.» Husarbeid er altså noe av det du kan beskjeftige deg med for at du ikke skal kjede deg — og for at du skal få større ansvarsfølelse.

Gary forteller: «Helt siden jeg var liten, har jeg måttet gjøre forskjellige ting i huset, for eksempel re sengen min og bære ut søplet.» Men han innrømmer: «Jeg har aldri behøvd å lage mat, men jeg vet hvordan jeg skal riste brød eller lage meg et smørbrød!» Han har ikke tatt skade av å ha visse oppgaver hjemme. Det har heller vært til gagn for hans følelsesmessige utvikling.

Så hvorfor ikke forsøke å bære din egen byrde når det gjelder husarbeid? (Jevnfør Galaterne 6: 5.) Som dr. Elkind sier, kan det riktignok hende at foreldrene ’krever og forventer altfor mye’. Så hvis du føler at det blir krevd for mye av deg, kan du kanskje følge et forslag som ble gitt i bladet ’Teen: «Sett deg ned med foreldrene dine og sett sammen opp en tidsplan som gir deg tid til å være sammen med vennene dine og til å gjøre lekser . . . og som samtidig gjør det lettere for moren og faren din, som allerede har mye å gjøre.»

’Jeg føler meg forsømt’

En tenåring som heter Melissa, sier: «Av og til føler jeg meg forsømt. Pappa kommer ikke hjem før i sjutiden. Og det eneste han vil da, er å spise og sove. Slik er det med mamma også. Når hun kommer hjem, begynner hun å lage mat. Vi får aldri anledning til å snakke sammen.» En annen ungdom sier: «Da jeg var yngre og bare den ene av foreldrene mine jobbet, var familien mer sammensveist. Nå som de jobber begge to, er vi ikke så knyttet til hverandre som før.»

Det kan derfor være at du ikke har noe annet valg enn å kjøpe den rette tid til å hygge deg sammen med foreldrene dine. (Jevnfør Efeserne 5: 16.) Det betyr at dere må prøve å få mest mulig ut av den tiden dere har sammen. Du kan for eksempel tilby deg å gjøre en del av husarbeidet sammen med foreldrene dine. En utearbeidende mor sier: «En blir nærere knyttet til hverandre når en jobber sammen.» Gary og faren hans har også funnet en annen måte å kjøpe den rette tid på: «Vi går alltid ut og handler sammen.»

Noe annet du kan gjøre for at ditt forhold til foreldrene dine skal bli bedre, er å spise sammen med dem. Istedenfor å plyndre kjøleskapet så snart du kommer hjem, bør du prøve å vente med å spise til dere kan spise sammen som en familie. Kanskje du også kan lære deg å lage mat og fra tid til annen overraske moren og faren din med et måltid. (Ordspråkene 15: 17) En hyggelig stund ved middagsbordet kan oppveie de få timene dere har vært fra hverandre.

Hvis foreldrene dine er kristne, bør du dessuten prøve å ’utveksle oppmuntringer’ med dem regelmessig. (Romerne 1: 12, NW) Gary sier: «Far og jeg studerer Bibelen en time eller to hver torsdag kveld.» Kan du spørre foreldrene dine om å få i stand en lignende ordning? Det at både Gary og faren hans er interessert i åndelige spørsmål, har hjulpet dem til å bevare et nært forhold til hverandre.

Hvis begge foreldrene dine jobber, er de sannsynligvis ikke hjemme når du kommer hjem fra skolen hver dag. Men fortvil ikke. Og ikke isoler deg. Bruk tiden din på en fornuftig og produktiv måte. Da lærer du ikke bare å takle situasjonen, men du lærer kanskje også å like å være litt alene.

[Fotnote]

[Bilder på side 15]

Mange former for skapende arbeid krever den konsentrasjonsevnen du har når du er alene