Vi betrakter verden
Livreddende refleks
Er det mulig å overleve etter forholdsvis lang tid under vann? Ja, takket være en livreddende refleks som er kjent som «pattedyrs dykkerrefleks,» melder New York Daily News. Dr. Martin Nemiroff, en forsker ved University of Michigan, har oppdaget at mennesker har den samme «mekanisme» som seler, en «mekanisme» som gjør at de kan overleve lange perioder under vann. Før trodde man at hjernen døde hvis den var uten oksygen i over fire minutter. Men hvis en person er under vann når vanntemperaturen er under 21 grader celsius, blir denne refleksen satt i gang, slik at blodstrømmen til alle deler av kroppen, bortsett fra til hjernen, går langsommere. Dette forklarer hvordan en tre år gammel jente nylig kunne overleve etter å ha vært under vann i 40 minutter. Hvis det blir foretatt gjenopplivningsforsøk like etter at en som har druknet, blir trukket opp av vannet, kan hjernen og kroppen bli brakt tilbake til livet. Det blir sagt at refleksen virker bedre hos barn enn hos voksne.
Mexicos hundedilemma
Trafikk, smog og overbefolkning er ikke de eneste problemene i Mexico City. Ifølge dr. Angellini de la Garza ved helsedirektoratet er det over en million hunder i Mexico City, og bestanden øker med 20 prosent hvert år. Ytterligere 200 000 løshunder streifer omkring i gatene og blir betraktet som mulige bærere av rabies og andre sykdommer. Gjennomsnittlig 12 000 hunder blir fjernet fra byen hvert år i et forsøk på å minske bestanden. Men hundefangerne møter ofte motstand fra dem som er imot at hundene skal vekk, og opplever alt fra overfall til angrep med steiner, kjepper og til og med skytevåpen.
Nytt middel mot kreft?
Er et helbredende middel mot kreft nærmere enn vi tror? South African Digest melder at et sørafrikansk forskerteam har produsert et unikt antistoff som er fremstilt med tanke på å «føre med seg kreftdrepende medikamenter direkte til ondartete svulster». Hvordan? Ved å programmere disse kunstige antistoffene til å søke gjennom kroppen til de lokaliserer en kreftsvulst. Så snart antistoffet har funnet sitt bytte, vil det tilintetgjøre svulsten ved å «dumpe» en del av det kreftdrepende medikamentet det fører med seg. Som en «dressert narkotikahund» vil ikke antistoffet slutte med den første svulsten det finner. Det vil fortsette sin søken til det finner de eventuelle svulster som ennå ikke er diagnostisert, og fylle dem med det livreddende medikamentet.
«Normal reaksjon»?
Ifølge FBI økte antall tilfelle av voldtekt med bruk av vold med fire prosent i USA i 1985. New York var den byen som hadde flest slike voldtekter — 3880 rapporterte tilfelle — og dernest kom Los Angeles med 2318. Selv om myndighetene oppgir mange faktorer som årsaken til voldtektene, er det enkelte eksperter som hevder at «noen kvinner oppfordrer til voldtekt ved sin eggende opptreden — den måten de kler seg og beveger seg på, og de utfordrende bemerkningene de kommer med». (The Globe and Mail, Toronto, Canada) En mann som var tiltalt for å ha voldtatt en 16 år gammel pike, fikk av en dommer i Wisconsin betinget dom. Hvorfor? Dommeren trakk den slutning at voldtekten skjedde som en «normal reaksjon» på at piken hadde kledd seg utfordrende.
Gløgge babyer
Har babyer intelligens? Uavhengige undersøkelser viser at de har det. Forskere sier at de ved å teste oppmerksomhetsomfanget deres kan måle hvor høy IQ spedbarn har helt ned til seksmånedersalderen, melder The Detroit News. Det blir sagt at resultatene av disse prøvene er nesten de samme som på de standardiserte IQ-testene som blir tatt i fire—femårsalderen. Mark Bornstein, forsker ved New York universitet, konstaterte at hvis foreldrene stadig stimulerer spedbarnas lærekapasitet, gjør barna det bedre på IQ-tester enn hvis foreldrene ikke stimulerer dem så ofte.
Aborter blant tenåringer
USA har «større svangerskapshyppighet blant ugifte tenåringer enn alle andre industrialiserte land», står det i en artikkel i Medical Aspects of Human Sexuality. Omtrent to tredjedeler av disse pikene føder barnet. Den resterende tredjedelen avbryter svangerskapet. Av de 450 000 abortene som blir foretatt på tenåringer, blir anslagsvis 15 000 foretatt på piker som er under 15 år. Mange av disse unge pikene velger gjentatte aborter som et slags prevensjonsmiddel, sier artikkelen. Statistikken viser at 28 prosent av alle de aborter som blir foretatt i USA, blir foretatt på tenåringer.
Bøker er bedre
En undersøkelse som ble foretatt av universitetet i Dortmund, og som omfattet 1050 ungdommer i alderen fra 13 til 16 år, antyder at flinke elever tilbringer mindre tid foran en datamaskin og et fjernsynsapparat enn mindre flinke elever. Hvorfor? Fordi de foretrekker «mer kontakt med den vestlige kultur gjennom det skrevne ord» og ofte inntar en mer reservert og skeptisk holdning til den moderne teknologi og til datamaskiner. Avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung melder at de som har «datadilla», tilbringer opptil åtte timer om dagen foran en skjerm. Mellom tre og fire av disse timene bruker de på datamaskiner, mens resten går med til å se på TV eller video.
Mer vold i skolene
Oppskårne bildekk, knuste frontruter, ildspåsettelser, knivstikking og skyting — alt dette forekommer i en undersøkelse som ble foretatt blant 4000 av Storbritannias lærere, som melder om tiltagende «elevvold». Skolemyndighetene melder at elevene stikker hverandre med dolk, og at barn er blitt kastet ut fra balkonger og til og med gjennom speilglassvinduer. Undersøkelsen viser at én av fire lærere er blitt truet, én av ti hevder å ha vært utsatt for fysisk overgrep, og én av 25 er blitt overfalt. Volden er blitt rettet mot både menn og kvinner, og flere kvinnelige lærere melder om seksuell sjikane. London-avisen The Times sier at volden i skolene er «så alvorlig at det noen steder nesten foregår åpen bandekrig».
Havets nivå stiger
I løpet av de neste 100 år kan kystbefolkningen verden over komme til å bli stilt overfor en virkelig trusel, hevder to geologer i en rapport som nylig ble offentliggjort i det britiske tidsskriftet Nature. Ifølge resultatene av deres undersøkelser har karbondioksid som er blitt sluppet ut i atmosfæren gjennom den økte brenning av brensel, forårsaket en betydelig stigning av havets nivå. Ettersom denne karbondioksiden hindrer jordens varme i å slippe ut, blir resultatet en «drivhustilstand» eller klimatisk oppvarming som antas å bevirke at havet stiger, og at isbreer ved varmere breddegrader smelter. Selv om menneskenes inngripen til en viss grad har hemmet den årlige stigningen av havets nivå, sier geologene: «Stigningen av havets nivå er nå i tillegg til ’døden og skatten’ menneskehetens ubønnhørlige skjebne.»
Fremdeles en blomstrende forretning
I løpet av fjoråret var det i Sør-Afrika over 6000 forretninger og firmaer som led økonomisk sammenbrudd, det vil si 16 pr. dag. Mens 1985 altså viste seg å være et dårlig år for mange firmaer, er det én form for forretningsvirksomhet som fortsetter å blomstre — handel med afrikansk medisin (muti). En butikkeier i Johannesburg, dr. Naidoo, som driver slik handel, sa: «Min forretning er som et supermarked. Jeg får folk av alle raser og i alle aldere til å komme hit for å kjøpe et eller annet legemiddel.» Kundene håper å finne en kjærlighetsdrikk, et middel til å løse familieproblemer, noe som vil fordrive onde ånder, eller noe som kan forutsi framtiden. Han fører dyreskinn og dyreben, legemsdeler av bavianer (som mange mener beskytter mot onde ånder) og urter. Han brenner en urt som heter Mpepo, hver fjerde time for å beskytte butikkens lager mot onde ånder.
Ikke bare engelsk
Londonerne er blitt sjokkert over å få vite at bengali nå er det nest alminneligste språket på skolene i London, og at det tales av ikke mindre enn 12 000 barn. På én skole blir det talt 45 forskjellige språk, mens det i hele byen blir talt 161 forskjellige språk av skolebarn. Engelsk er imidlertid fremdeles det vanligste språket, også hjemme, for de aller fleste.
I USA har collegestudentenes interesse for japansk økt raskere enn interessen for andre språk i 1980-årene — den har økt med over 40 prosent blant universitetsstudentene. En lignende interesse for dette språket er også blitt vist blant dem som ennå ikke har begynt på college. Et selskap i New York som ivaretar japanske interesser, melder at antallet av dem som studerer japansk, er blitt tre ganger så stort som for fem år siden. Hvorfor er det så mange som plutselig vil lære japansk? Det ser ut til at den landsomfattende interessen for dette språket er konsentrert om det «ekspanderende økonomiske og teknologiske forhold mellom Japan og USA».