Japan tar imot seks betydningsfulle «australiere»

Av «Våkn opp!»s medarbeider i Japan

HUNDRE reportere stod i grålysningen på Narita flyplass i Tokyo i Japan og ventet spent. Etter at jumbojeten hadde stanset på rullebanen, ble seks spesielle passasjerer raskt eskortert til sine luksuriøse, nybygde hjem. Hvem var disse seks ’VIP-ene’, meget betydningsfulle personene, som man så lenge hadde ventet på?

Det var seks australske koalaer! Siden 1975 hadde det vært snakk om å sende pungbjørner til Japan. Mye arbeid var blitt nedlagt med tanke på å forberede framtiden til disse søte, godlynte ambassadørene, som til slutt kom den 25. oktober 1984. Men å adoptere koalaer er ikke så lett som en kanskje skulle tro.

Krevende gjester

I sitt hjemland holder disse dyrene til i eukalyptustrær nesten hele tiden. Det er ikke noe rart at eukalyptusblad er det eneste koalaene spiser. De får både næring og fuktighet fra bladene, og det er svært sjelden koalaene drikker vann. Navnet koala ble gitt av aboriginene, Australias urinnvånere, og betyr «ikke drikk vann». Men de spiser ikke hvilke som helst eukalyptusblad.

Det finnes hele 600 arter eukalyptustrær, men koalaene liker bare cirka ti. Større områder i de byene koalaene skulle sendes til, ble derfor beplantet med eukalyptustrær. Men ville australske koalaer spise bladene av eukalyptustrær som vokste i Japan? Friske blad ble pakket og fraktet med fly til Australia. Der skulle de bli stilt på en hard prøve, men de klarte prøven med glans. Koalaene gumlet fornøyd på de eukalyptusbladene som var «Made in Japan».

Siden koalaene skulle reise 6400 kilometer fra sitt hjemsted til et nytt miljø og et annerledes klima, ble det ordnet med spesielle hus til dem, slik at de kan holde seg sunne og friske. Koalahuset i Tama zoologiske hage er en lys, brun- og hvitstripete ny bygning som ligger like ved toppen av en bakke. Den består hovedsakelig av tre kuppelformede avdelinger i forskjellige størrelser.

I den første avdelingen lærer de besøkende om Australias særtrekk og landets pungdyr ved å se på bilder og lese forklaringer. I den andre avdelingen er det mange små australske dyr, og de besøkende får en ekstra opplevelse når de ser opp i kuppeltaket og betrakter stjernebildet Sydkorset på den sørlige halvkules kveldshimmel. Men gleden blir større når de kommer til den største avdelingen, hvor koalaene er.

Her ser de besøkende koalaene gjennom en stor glassrute. Disse skjønne dyrene har 15 trær å klatre i. På alle trærne er det festet et nummer, og numrene på de trærne som koalaene befinner seg i, blir oppgitt på en tavle. Det gjør det lettere å få øye på koalaene. Kunstig belysning gjør at det er halvmørkt her, for disse dyrene er mer aktive i grålysningen og skumringen. Dermed kan en se dem bevege seg.

Det er også mange andre rom i koalahuset, for eksempel en klinikk og rom for karantene, for lagring av eukalyptusblad og for tilberedning av mat og også et privat oppholdsrom for koalaene. Alt dette kostet 550 millioner yen (cirka 25 millioner kroner) og viser hvor oppsatt Japan er på å gjøre koalaprosjektet vellykket.

Den publisitet koalaene fikk gjennom massemediene, økte interessen for dem betraktelig. Siden koalahusene ble åpnet, har mange tusen mennesker kommet for å se koalaene. En søndag var det over 15 000 som så koalaene i Tokyo. Og i løpet av én helligdag ved nyttårstider trengte 22 000 seg inn i koalahuset i Kagoshima og 46 000 i Nagoya.

Det kan være at de besøkende må stå i kø i halvannen time på helligdager før de får se koalaene i Tama zoologiske hage i Tokyo. Men hva er det som gjør at koalaene er så populære her?

Levende teddybjørner

Hemmeligheten ved deres popularitet ligger i den dunete, mørkegrå pelsen, de små, skinnende øynene, den markante snuten, ørene, som er dekket med lang pels, og det godmodige uttrykket deres. Koalaene er virkelig kjærlige dyr. De ser ut akkurat som levende teddybjørner.

Disse sjarmerende skapningene lever i den østlige og sørøstlige delen av Australia, og i likhet med kenguruene er de pungdyr, det vil si at de har en pung hvor de bærer ungen sin. Når en koala blir født, er den bare 17 millimeter lang. Den lille ungen klatrer på egen hånd inn i morens pung, og der vokser den etter hvert som den drikker av morens melk. Når det har gått seks—sju måneder, forlater den til slutt pungen og begynner å spise eukalyptusblad som moren har halvt fordøyd og så gulpet opp. Etter dette begynner koalaungen å spise spede eukalyptusblad. Det er omtrent på denne tiden at moren begynner å bære ungen på ryggen når hun beveger seg omkring. Det er virkelig artig å se på dem!

Selv om det nok er mye vi fremdeles ikke vet om vanene til disse ’VIP-ene’, håper man å lære mye ved å studere og observere dem i deres nye hjem i Japan.

[Bilderettigheter på side 26]

Foto: Tokyo zoologiske hage