Hemmeligheten ved et langt liv

ALLE mennesker ønsker å leve lenge. Men hvor lenge kan du regne med å leve? Hvor går grensen for hvor lenge mennesker kan leve? Kan du gjøre noe for å forlenge din levetid? Hva er hemmeligheten ved et langt liv? Svaret på disse spørsmålene vil kunne hjelpe deg til å leve mye lenger enn det som i dag ser ut til å være mulig.

Før vi besvarer spørsmålene, må vi bringe klarhet i forskjellen mellom de to uttrykkene «levetid» og «forventet levealder». Med levetiden menes den biologiske grense for hvor lenge det er mulig å leve, mens den forventede levealder er den gjennomsnittlige alder en gruppe mennesker som er født på samme tid, kan regne med å oppnå. Historien viser oss dessverre at den forventede levealder har vært mye lavere enn levetiden.

Forventet levealder opp gjennom tidene

«Et menneske kan i løpet av sitt liv iaktta og oppleve mye som han misliker. Jeg setter grensen for menneskets levetid til 70 år.» Dette skrev Solon, en atensk statsmann og lovgiver som levde omkring år 600 f.Kr. Menneskets levetid var derfor ifølge Solon 70 år. Det er imidlertid funnet innskrifter på gravsteiner som viser at den forventede levealder i Hellas var cirka 29 år omkring år 400 f.Kr.

I tidligere tider varierte tydeligvis ikke den forventede levealder i landene i Europa særlig mye fra den forventede levealder i fortidens Hellas. På grunn av den høye dødeligheten blant barn og ungdom ble den gjennomsnittlige forventede levealder langt lavere enn levetiden. I rammen på neste side blir den gjennomsnittlige levealder i noen europeiske land i vår tid sammenlignet med den forventede levealder rundt århundreskiftet og i gammel tid.

Når du studerer tallene i rammen, vil du oppdage en bemerkelsesverdig økning i den forventede levealder i det 20. århundre. Du lurer kanskje derfor på hvor lenge økningen vil fortsette? Med tanke på at den forventede levealder har økt, skrev James F. Fries og Lawrence M. Crapo i sitt verk Vitality and Aging (1981), sidene 74—76:

«Den gjennomsnittlige levealder i USA har økt fra cirka 47 år ved århundreskiftet til over 73 år i dag, en økning på mer enn 25 år. . . . Et kritisk blikk på disse tallene viser imidlertid at økningen i den forventede levealder snarere skyldes at spedbarnsdødeligheten har gått sterkt ned, enn at den naturlige levetiden er blitt lengre. Hvis den forventede levealder blir beregnet på grunnlag av aldersgrupper, er det tydelig at jo eldre gruppene er, desto mindre blir økningen. For 40-åringene har den forventede levealder økt forholdsvis lite. For 75-åringene er økningen knapt merkbar. For aldersgrupper over 85 år kan det ikke bekreftes at det har vært noen økning i det hele tatt. . . . De gunstigste utsiktene tyder på at den naturlige gjennomsnittlige levetiden for et menneske høyst kan bli 85 år.»

Men hva med muligheten av å forlenge levetiden ved hjelp av dietter, vitaminer, medikamenter og så videre? På side 18 i sitt verk forklarer Fries og Crapo:

«Opp gjennom århundrene forsøkte alkymister å lage livseliksirer uten å lykkes. Det er blitt hevdet at bokstavelig talt hundrevis av stoffer, deriblant urter, medikamenter, vitaminer, ekstrakter fra dyreceller, gjæret melk og forskjellige serumer og drikker har evnen til å gjøre mennesker yngre, men det er aldri blitt bevist. I vårt eget land [USA] har den tradisjonelle drikken basert på slangeolje fått et dårlig rykte. Men vi har fremdeles vitaminene. Nylig er medikamentet gerovital blitt lansert av Aslan i Romania som et middel til å forebygge aldringsprosessen. Gerovital, som vesentlig inneholder det lokalbedøvende stoffet novokain, er blitt brukt i behandlingen av Krusjtsjov (1894—1971), Sukarno (1901—1970), Ho Chi Minh (1890—1969) og andre personer av høy rang. Det er selvfølgelig ikke bevist at dette midlet har noen foryngende virkning, og det er heller ingen spesielle grunner til å tro at det har det. Talsmenn for gerovital har brukt de nevnte personene som eksempler på fremstående personer som har brukt dette midlet, men disse er alle døde, og de ble heller ikke bemerkelsesverdig gamle.

I 1974 offentliggjorde Packer og Smith en melding i et ansett amerikansk vitenskapelig tidsskrift. De hevdet at forsøk tydet på at vitamin E merkbart forlenget levetiden til vanlige menneskelige fibroblaster som var blitt dyrket i et laboratorium. Denne påstanden ble senere trukket tilbake siden verken de eller andre var i stand til å produsere lignende resultater ved nye forsøk. Ingen dietter, livsstiler, vitaminer, medikamenter eller styrkemidler har til dags dato vist seg å forlenge menneskets levetid. En skulle tro at de fire milliarder mennesker som har levd og dødd opp gjennom tidene, har prøvd nesten alle mulige kombinasjoner av dietter, kjemikalier og psykologiske levesett. Det faktum at det ikke lever noen som er særlig eldre enn 100 år, er et vektig argument for at det ikke finnes noen lett vei til et langt liv. Hvis det hadde vært mulig, ville noen ha oppdaget den.»

Det er helt klart at menneskene ikke har vært i stand til å forlenge sin levetid, selv om de har klart å øke den forventede levealder noe ved at dødeligheten blant barn og unge har avtatt. Fra et menneskelig synspunkt synes det som om håpet om å forlenge levetiden er lite. Men det finnes et sikkert håp om at menneskenes levetid vil bli forlenget. Hvordan vil det skje?

En forlengelse av menneskenes levetid

For nesten 2000 år siden stilte Jesus Kristus følgende spørsmål: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde?» (Lukas 12: 25) Det kan selvfølgelig ingen. Trass i dette sa Jesus også: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» — Lukas 18: 27.

Guds opprinnelige hensikt var at menneskene skulle leve evig. Det første menneske, Adam, hadde mulighet til å leve for bestandig, forutsatt at han var lydig mot Gud. (1. Mosebok 2: 15—17) På grunn av ulydighet forspilte Adam imidlertid denne muligheten, noe som førte til at alle mennesker arvet synd og død. — Romerne 5: 12.

En rekke av de patriarkene som levde før vannflommen og dermed var nærmere Adams opprinnelige fullkomne tilstand, hadde mulighet til å leve i nærmere 1000 år. (1. Mosebok 5: 5—31) Etter vannflommen gikk menneskenes levetid raskt nedover. Moses kunne derfor på sin tid skrive: «Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev og møye.» — Salme 90: 10.

På et senere tidspunkt forutsa profeten Jesaja at Gud «skal oppsluke døden for evig. Herren vår Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt». (Jesaja 25: 8) Dette løftet ble gjentatt i den siste boken i Bibelen. Det sies der at Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte». — Åpenbaringen 21: 4.

Men du spør kanskje: Vil jeg få del i disse velsignelsene helt uten videre, eller vil jeg måtte gjøre noe for det? Bibelen fortsetter med å si: «Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død.» — Åpenbaringen 21: 7, 8.

For å få muligheten til å leve evig må du seire over verden og det den praktiserer, som innbefatter det som blir nevnt i Åpenbaringen 21: 8. Det er også viktig å tilegne seg kunnskap om Gud og hans Sønn. — Johannes 17: 3.

Vil du være en av dem som seirer? Vil du være blant de millioner som om kort tid vil bli velsignet med evig liv? Hvis du gjør deg de nødvendige anstrengelser, vil du kunne svare bekreftende på disse spørsmålene.

[Oversikt på side 21]

Forventet levealder

Land I gammel Omkring I vår

tida år 1900 tid

Bulgaria 39 40 72

England 33 50 74

Frankrike 28 47 75

Hellas 29 40 74

Italia 27 45 74

Jugoslavia 33 52b 70

Romania 34 42c 71

Spania 37 35 76

Ungarn 36 38 70

Vest-Tyskland 35 47 73

Østerrike 37 40 73

Tallene er hentet fra History of Human Life Span and Mortality av Gy. Acsádi og J. Nemeskéri, Budapest 1970, side 222, og fra Old Age Among the Ancient Greeks av Bessie E. Richardson, side 234. For perioden omkring år 1900 er tallene hentet fra Demographic Yearbook 1967, utgitt av De forente nasjoner, New York 1968, sidene 722—738, og fra The Milbank Memorial Fund Quarterly, bind 38, 1960, side 132. Tallene i kolonnen «I vår tid» er hentet fra 1986 World Population Data Sheet, utgitt av Population Reference Bureau.

[Fotnoter]

[Bilde på side 20]

«Opp gjennom århundrene forsøkte alkymister å lage livseliksirer uten å lykkes»

[Rettigheter]

The Bettmann Archive