Er det mulig å oppnå et lengre liv?

«Mennesket, født av en kvinne, lever kort og fylles av uro.» — Ord av Job, gjengitt i Job 14: 1.

HVOR ofte er ikke vår korte livslengde blitt beskrevet i poetiske vendinger! En skribent i det første århundre sa i likhet med Job: «Dere er en tåke som viser seg en kort stund og så forsvinner.» — Jakob 4: 14.

Har du også lagt merke til at livet er sørgelig kort? For omkring 400 år siden skrev William Shakespeare: «Ut, ut, korte lys! Livet er bare en vandrende skygge.» Og i forrige århundre spurte en amerikansk indianerhøvding: «Hva er livet?» Deretter svarte han: «Det er som glimtet av en ildflue om natten.»

Hvor lenge kan menneskene forvente å leve? Profeten Moses beskrev situasjonen på sin tid, for omkring 3500 år siden: «Vår levetid er sytti år, eller åtti år når styrken er stor. Deres herlighet er strev og møye; snart er det slutt, vi flyr av sted.» — Salme 90: 10.

Sytti år — det er bare 25 567 dager. Og 80 år består bare av 29 219 dager. Det er egentlig lite! Kan noe gjøres for å forlenge menneskenes liv?

Kan legevitenskapen gjøre noe?

Bladet Science skrev: «Den forventede levealder [i USA] har økt fra 47 år i 1900 til omkring 75 år i 1988.» Som følge av redusert spedbarnsdødelighet og bedre helseomsorg og ernæring kan mennesker i USA nå regne med å leve like lenge som Moses sa. Men forventer man noen dramatisk økning i levealderen til folk flest?

Leonard Hayflick, en ledende autoritet når det gjelder aldringsprosessen, sa bemerkelsesverdig nok i sin bok How and Why We Age: «Framskritt innen biomedisinsk forskning og den gjennomføringen av forbedret helseomsorg som har funnet sted i vårt århundre, har så visst hatt innvirkning på folks levealder, men bare på den måten at flere har kommet nærmere opp til den gitte øvre grensen for menneskenes levetid.» Deretter sa han: «Forventet levealder har økt, men levetiden har ikke gjort det; forskjellen er av vesentlig betydning.»

Hva er den «gitte øvre grensen» for menneskets levetid? Noen sier at det er uvisst om noen i nyere tid er blitt eldre enn 115 år. Men bladet Science sa: «Fram til 1990 var den høyeste, bekreftede alder noen hadde oppnådd, like over 120 år.» Og i mars i år besøkte den franske helseministeren og en skare av journalister og fotografer Jeanne Calment i Arles i Frankrike for å markere hennes 120-årsdag. Moses levde også til han ble 120 år, mye lenger enn det som er vanlig. — 5. Mosebok 34: 7.

Gir vitenskapsmennene oss grunn til å håpe på at folk i sin alminnelighet vil komme til å leve så lenge eller enda lenger? Nei, de fleste gjør ikke det. En overskrift i avisen Detroit News lød: «Forskere sier at 85 år kan være den øvre grensen for den gjennomsnittlige levealder.» I artikkelen sa en anerkjent autoritet når det gjelder aldringsprosessen, S. Jay Olshansky: «Når folk blir eldre enn 85, dør de av generell organsvikt. De slutter å puste. Til sjuende og sist dør de av alderdom. Og det finnes ingen kur for det.» Han tilføyde: «Med mindre den menneskelige aldringsprosessen kan reverseres på en slik måte at det også innbefatter de enkelte molekylene, så er den hurtige økningen i forventet levealder over.»

Science skrev at ’den øvre grensen for menneskenes levetid kanskje allerede er nådd, og at det er lite sannsynlig at vi kan forvente ytterligere nedgang i dødeligheten’. Det sies at forventet levealder ville øke med mindre enn 20 år dersom alle dødsårsaker som nå finnes på dødsattestene, kunne fjernes.

Mange vitenskapsmenn finner derfor ikke at det er noe merkelig ved lengden av menneskets levetid, eller at den vil bli forandret. Hvorfor er det likevel rimelig å tro at menneskene med tiden vil leve mye lenger?