Oppsiktsvekkende nyvinninger innen tannlegevitenskapen

TANKEN på å få reparert hull i tennene uten en hel masse boring høres sikkert mer tiltalende ut for deg enn lyden av et tannlegebor. Og hvis annen tannlegebehandling, for eksempel påsetting av kroner og innsetting av tenner, ikke akkurat er det koseligste du vet, vil noen oppsiktsvekkende nyvinninger på tannlegevitenskapens område kanskje lyde som skjønn musikk i dine ører.

◻ Ifølge en Associated Press-melding fra Boston i USA kan tannlegene der i landet nå bruke en væske (Caridex) som lett fjerner all tannråte fra en tann. «Oppløsningen virker nesten umiddelbart på de kariesangrepne områdene, som har mistet kalken, men virker ikke på det friske og kalkholdige tannbenet,» sies det i artikkelen.

Ved bruk av denne væsken, som nå er godkjent av myndighetene i USA, kan boringen reduseres med opptil 80 prosent. Dette innebærer også mindre smerte og i sin tur mindre frykt og nervøsitet, som ofte er knyttet til boringen og tanken på den.

◻ En annen melding, som stod i Toronto-avisen The Sunday Star, forteller om en ny, «naturlig» sement til tannfyllinger som dens oppfinnere i Maryland i USA sier er «forenelig med levende vev i kroppen». De hevder at hydroksyapatitt reverserer forråtnelsesprosessen og «blir en del av tannen». Forskere ved det amerikanske tannhelseinstitutt håper at stoffet vil bli godkjent for alminnelig bruk innen fem år.

◻ Også andre nyvinninger innen tannlegevitenskapen vil være av interesse for dem som har forskjellige problemer med tennene, for eksempel stygge mellomrom eller tenner som det har gått skall av, har brukket, er misfargede eller er skjeve. I løpet av én konsultasjon, og på den tiden det tar å bore og fylle én tann, kan mellomrommene fylles med et kosmetisk fyllingsmateriale som nå er i bruk i USA og Canada. Denne metoden kan også erstatte påsetting av kroner på misfargede eller avbrukne tenner. De nåværende behandlingsmetodene, som er dyre og tidkrevende og kan være en påkjenning for pasienten, kan altså erstattes med en metode som raskt gir en høyst velkommen forbedring av utseendet, sier den kanadiske avisen The Toronto Star.

◻ Til slutt forteller tidsskriftet Leaders om noe som gir håp til dem som har mistet alle tennene eller noen av dem på grunn av ulykke eller tannkjøttsykdom, eller som ikke lenger kan bruke protese på grunn av at kjevebenet har skrumpet inn. Det fortelles der om «en prosess som kalles benvevsintegrering, som går ut på at levende benvev festes til metallet titan». De kirurgisk implanterte titan-«røttene» og kjevebenet fester seg til hverandre i løpet av tre til seks måneder, slik at den «tannløse kjeven [får tilbake] sin naturlige form».

Så følger en rekke konsultasjoner hvor «det tas avtrykk, og hvor bittet undersøkes, tenner velges ut og broer tilpasses. Deretter får pasienten satt inn en permanent bro som er forankret til kjevebenet,» sier artikkelen. Prisen er omtrent den samme som for vanlig broarbeid. I 1984 fikk rundt 300 amerikanere slik behandling, og i 1985 var det cirka 700. Metoden betegnes som «sikker og permanent».