Er de «intelligente»?
HEGREN drar av gårde for å fiske med åten ytterst i nebbet. Når den får øye på en fisk i vannet, slipper den åten, som er en fjær. Fisken kommer opp for å ta agnet, og svisj! — så har hegren skaffet seg sin middagsmat. Den er virkelig en profesjonell fisker.
Er dette tegn på intelligens? Noen vitenskapsmenn beskriver intelligens som «evnen til å danne et riktig bilde av seg selv som vesen i sine omgivelser og å være i stand til å erverve seg kunnskaper og huske det en har lært, å lære og forstå av erfaring, å løse problemer og reagere riktig på stadig skiftende situasjoner».
Hegren har tydeligvis lært av erfaring og løst et problem. Ifølge denne definisjonen av ordet vil derfor noen si at den er «intelligent». Det kan nevnes flere eksempler.
Honningbien er en annen skapning som synes å være «intelligent». Dr. James Gould, en forsker ved Princeton universitet som har studert honningbiens atferd, la ut mat til biene, men for å teste deres «intelligens» flyttet han maten for hver gang biene fløy tilbake til kuben. Hver gang flyttet han den nøyaktig en og en kvart gang lenger bort fra kuben. Snart hadde biene gjennomskuet forskeren. De ble observert sirklende rundt det stedet der maten var ventet å bli plassert neste gang.
Dr. Gould tror imidlertid at de fleste vitnesbyrd om dyrs intelligens har sin forklaring i instinktet. Dersom det er tilfellet, kan han så forklare hvorfor biene trekker en konklusjon på bakgrunn av tidligere hendelser? «Det kan jeg ikke,» sier han og legger til: «Jeg skulle ønske at de aldri hadde gjort det!»
Enten dyr handler på grunnlag av «intelligens» eller blir ledet av instinkt, gjenstår spørsmålet: Hva er kilden til deres visdom? Selv om dr. Gould innrømmer at han ikke kan forklare det, er hans standpunkt på dette området følgende: «Evolusjon kan programmere kompliserte atferdsmønstre inn i svært små hjerner.» Men ville det ikke være mer logisk å trekke den slutning at slik «intelligent» atferd heller må være et resultat av en intelligent konstruksjon enn av blind utvikling? Bibelen setter fuglenes atferd i forbindelse med Skaperen og sier: «Spør bare dyrene, de lærer deg, himmelens fugler gir deg kunnskap. Hvem skjønner ikke, når han ser alt dette, at [Jehova] har skapt det med sin kraft?» — Job 12: 7, 9; se også Ordspråkene 30: 24—28.
Hva ville disse skapningene fortelle deg dersom de hadde hatt evnen til å tale? De ville sagt: ’Skaperen kan programmere kompliserte atferdsmønstre inn i svært små hjerner.’ Mens evolusjonister skulle ’ønske de aldri hadde gjort’ slikt som vanskelig lar seg forklare, gir Bibelen æren for deres visdom — enten den er tillært eller skyldes et instinkt — til deres Skaper, Jehova Gud. — 1. Mosebok 1: 20—22; Romerne 1: 20.